Har du spørsmål til legen?

Doctor photo

Har du spørsmål til legen?

Skriv anonymt til en av våre spesialister og få svar innen én eller tre dager. Send spørsmål nå!

Angst knyttet til søvn

Spørsmål

Det hele started for flere år siden da jeg først ble oppmerksom på dette problemet. Jeg engstet meg for å legge meg, men følte jeg måtte siden jeg skulle på skole eller jobb tidligt dagen etter. Da jeg først la meg begynte tankene å svirre og jeg begynte å svette, hjertet dunket og jeg fikk skikkelig panikk tanker. Noe som førte til jeg måtte stå opp igjen, før jeg ble gal av å ligge der. Jeg har prøvd å tenke over mangfoldige ganger hvordan det hele begynte. Er ikke helt sikker, men husker jeg følte en viss uro inni meg når jeg hadde vert ute på noe som f.eks. turer, ferier, festet med venner osv. det at jeg måtte dra hjem igjen og alt var over. Denne uroen ble ofte tydeligst når jeg skulle legge meg og slik havnet jeg inn i alt dette.

Jeg kontaktet da lege for et par år siden da det var på sitt verste. Jeg var både deprimert og hadde skikkelig angst en periode, men samtidigt som jeg var en frisk og aktiv gutt. Med en gang tanken om at jeg skulle legge meg en gang senere ikveld kom, dukket ofte angstfølelsen opp. Fikk noen tabletter av legen som skulle gjøre at musklene skulle slappe mer av. Det hjalp litt på selve angsten, men ikke så mye mer. Snakket også med psykiatriker uten at det hjalp så mye rundt problemet, men jeg lærte å forstå hva angst var noe som i senere tid kanskje har hjulpet litt.

Med tida til hjelp har det etterhvert fått roet seg litt. Jeg lærte på en måte å kjenne problemet mitt og godta jeg iblant sliter med det, noe som igjen har ført til at jeg greier meg greitt og får tankene mer vekk fra alt dette. Flyttet ut hjemmefra for nesten 1/2 år siden og alt dette ble nesten helt borte. Men det er når jeg reiser hjem og skal sove at mye av det kommer tilbake. Og det er derfor jeg skriver dette innlegget nå. Er hjemme nå. La meg 2230 være uthvilt, men slik ble det ikke. Våknet ca 1 time senere full i svette, hjertet dunket og musklene var ømme. Skal innrømme jeg allerede hadde en del hjertedunk før jeg la meg, men trodde det skulle gå bra siden jeg nesten ikke hadde sovet dagen før. Klokka er 01.10 nå og jeg sitter fortsatt oppe for å prøve å få formulert tankene ned på papir. Er fortsatt mye jeg kunne ha nevnt mellom linjene, men føler dette utgjør det viktigste av problemet mitt.

Mann, 23 år

Svar

Hei. Ut fra det du beskriver høres det ut som du har en angsttilbøyelighet som nesten ser ut til å være koblet/assosiert/forbundet med selve sovesituasjonen.

Før jeg sier noe mer om dette vil jeg informere deg litt om hva søvnløshet er. Et viktig skille går mellom sekundær og primær søvnløshet.

Sekundær søvnløshet kan være forårsaket av sykdommer som søvnapnè (hyppige pustestopp i søvne), psykiske lidelser (typisk angstlidelser og depresjon), samt inntak av substanser som forstyrrer søvnen (alkohol, koffein eller annet). Behandling av denne type søvnløshet bør rette seg mot hovedårsaken - den underliggende sykdom eller forstyrrelse - for effektivt å bli behandlet, men atferdsbaserte teknikker kan i mange tilfeller være et nyttig supplement. Sekundær søvnløshet har altså en bakenforliggende årsak og der er søvnløsheten å betrakte som et symptom. Jeg vet ikke om du har fått en egen angstdiagnose. Det finnes forskjellige typer angstlidelser. De som er særlig forbundet med søvn er generalisert angstlidelse (hvor personen typisk bekymrer seg svært mye, særlig for ting som kulig kan gå galt i fremtiden – disse grubler ofte mye, også når de legger seg, og siden de sjelden klarer å kontrollere denne grublingen holder den dem ofte våken). Den andre angstlidelsen som ofte kan gi søvnproblem er posttraumatisk stresslidelse. Denne kan oppstå etter at man har opplevd et traume (typisk å ha vært i en livstruende situasjon). Da kan man ofte se unngåelse av stimuli som minner om traume, personene blir hyperaktiverte (for eksempel lett skvetten) og de kan få invaderende minner/bilde om traumet – for eksempel gjennom drømmer.

Når det gjelder primær insomni er dette en tilstand hvor søvnløsheten er det primære - likevel vil denne type søvnløshet også gjerne ha visse årsaker. Egenskaper ved personen kan være en faktor som bidrar. Undersøkelser har vist at personer som er noe sensible og som f.eks. typisk bekymrer seg, mye lettere får søvnvansker enn andre. Også personer med sterk perfeksjonisme har noe større tilbøyelighet enn andre for å utvikle søvnproblem. Det er også vist at mange med primær søvnløshet har en høy fysiologisk aktivering (hyperaktivering) - f.eks høyere metabolisme, hjerterate (puls) etc. enn grupper uten søvnløshet. I tillegg til disse mer individrelaterte faktorene vil søvnløshet i stor grad kunne være lært. I henhold til dette synet vil søvnløsheten kunne oppstå ved at en over tid assosierer sengen med våkenhet, bekymringer og frustrasjoner. Når man ligger mye våken i sengen over tid vil man nemlig automatisk begynne å assosiere sengen og soverommet med våkenhet. Dette kan bidra til at man kommer inn i en ond sirkel. Mange personer som før de fikk vanskene gjerne så frem til å legge seg for å sove etter en strevsom dag, vil ofte grue og kvie seg for å legge seg. Dette kan være et tegn på lært søvnløshet.

Hvis det er slik at angsten ofte kommer før du sovner inn kan det være meget fornuftig å følge rådene under selvhjelpsprogrammet for søvnløshet som er på lommelegens sider, særlig rådene om stimuluskontroll. Stimuluskontroll er en prosedyre som innebærer at man skal gå ut av soverommet når man ikke får sove. Jeg vil anbefale deg straks å gå ut av sengen hver eneste gang du opplever at angsten kommer. Da hindrer du at du assosierer angsten med sengen/soverommet – og du avlærer forbindelsen mellom soverom og angst. Dette vil jeg anbefale deg konsekvent å gjennomføre. Sitt oppe til angsten er vekke, og legg deg på nytt. Kommer den tilbake, stå opp igjen osv. Dersom det er slik at angsten oppstår i sengen din før du sovner kan det være nyttig (for eksempel sammen med psykolog/psykiater) å reflektere over hvorfor det oppstår spesielt i den situasjonen. Noen kan få assosisjoner til død i forbindelse med søvn (for eksempel uttrykket den evige søvn). Andre kan få angst i slike situasjoner fordi de føler seg avsondret og isolert fra verden (separasjonsangst), og for andre er det slik at når man legger seg ned for å sove så er det første gang i løpet av dagen man har fått til til å tenke på bekymringer – bekymrer man seg mye kan dette utløse panikkliknende anfall hos noen. Det kan også være slik at angsten oppstår i denne situasjonen fordi du tidligere har opplevd (eller hørt om andre som har opplevd) noe spesielt skremmende eller ubehagelig i sengen/sovrommet. Uansett, prøv å avlære angsten til soverommet vha stimuluskontroll (se selvhjelpsprogrammet).

Hvis det er slik at du typisk bråvåkner med angst (at angsten normalt ikke er der før du sovner) er det flere mulige årsaker til dette. For personer med søvnapne (pustestopp under søvn) kan pustestoppene vekke dem opp. Ofte vil hjertet da banke kraftig og de kan oppleve åndenød og de kan oppleve dette som angst. Andre kan ha nattskrekkssanfall – som oppstår ca 0,5-3 t etter innsovning, man setter seg opp i sengen og ofte skriker – men personene er som regel i søvn, så hvis det er slik at du er helt klar og orientert når du våkner med angst er nattskrekksanfall lite sannsynlig. Det finnes også noen med panikkangst – hvor anfallene alltid eller ofte oppstår under søvn – anfallene dine minner mest om panikkangst (det finnes medikamenter man kan bruke for dette, evt terapi som gjør at en takler og fortolker den kraftige aktiveringen annerledes) – men uansett vil jeg igjen anbefale deg å stå opp for å hindre en forsterkning av assosiasjonen mellom seng og angst. Har du mistanke om søvnapne (symptomer er urolig søvn, nattesvette, kvelningsfornemmelser, morgenhodepine, overvekt, høylydt snorking) vil jeg anbefale at du ber fastlegen din om å henvise deg til en polysomnografisk utredning (søvnregistrering på sykehus) for sikker diagnose.

Et annet aspektet som kan bidra til at søvnløsheten kan oppstå er hvordan en tenker omkring søvnen sin. Har man sovet dårlig noen netter er det lett og forståelig at folk tenker f.eks. at "jeg må få sove i natt ellers er jeg redd jeg blir gal" eller "jeg har helt mistet kontrollen over min evne til å sove". Å tenke slik er naturlig når en har hatt søvnløshet en tid - problemet med denne tenkningen er likevel at den bidrar til å skape et prestasjonspress/angst i forhold til det å sove - dette skaper i seg selv søvnløshet (å sove når man har prestasjonsangst og er frustrert er ikke lett). Igjen, for disponerte, kan slik tenkning utløse anfall som likner panikk! Videre er det vanlig å bli veldig fokusert på søvnen - man tenker og bekymrer seg for den på dagtid. Dette skaper imidlertid bare et krampaktig og anstrengt forhold til søvnen. Søvn er en automatisk respons - og desto mer vi bevisst tenker på den desto mer forstyrrer vi de automatiske prosessene som bringer oss over i søvnen. Alle bekymringene rundt søvn kan også i seg selv skape en høy generell aktivering (fysiologisk og mentalt) og dette hindrer igjen søvnen. I tillegg forsøker noen å kompensere for dårlig søvn ved å sove utpå i helger, drikke veldig mye kaffe/koffein. Som regel er slik kompenserende atferd uhensiktsmessig på lang sikt. Det er selvsagt lettere sagt enn gjort å kontrollere slike tanker. Noen pasienter får en viss lette i å tenke at ”får jeg ikke sove i natt, så øker dette sannsynligheten for å få sove neste natt” – rent fysiologisk er dette korrekt. Om man derimot får økt angst for ikke å få sove, desto flere netter en har gått uten søvn, kan dette motvirke den økte fysiologiske søvntilbøyeligheten og en ond sirkel oppstår. Det kan også hjelpe å tenke ”En natt uten søvn er ingen katastrofe, jeg tar ikke skade av dette”. Dette er også riktig – selv om en føler seg i dårligere form på dagtid etter en våkenatt og gjerne blir mer ukonsentrert enn vanlig (vær obs mht bilkjøring) er det ikke farlig å ikke få sove – mange tror at en kan bli alvorlig fysisk syk av dette – men dette finnes det liten vitenskapelig dekning for. Det eneste som det der ut til å være en viss forskningsmessig støtte for er antakelsen om at kronisk søvnløshet over lenger tid hos noen kan bidra til depresjon. Bekymring bør ikke foregå i sengen. Bekymrer du deg generelt mye så anbefales du å sette av 15-30 min hver ettermiddag/tidl kveld hvor du skriver ned alt som bekymrer deg. På samme arket skal du også skrive ned mulige løsninger på det som bekymrer deg. Legg så dette vekk. Undersøkelser har vist at ved å ”jobbe med bekymringene sine på denne måten” reduseres sannsynligheten for at bekymringene oppstår ukontrollert i perioden utenom tiden avsatt spesifikt til bekymring. Håper du kan nyttiggjøre deg dette svaret.

Annonse

Fikk du ikke svar på det du lurte på?

Spør vår fagperson, eller en av våre andre spesialister, og få svar innen 3 dager.

Still et spørsmål
Brynjulf Barexstein ALLMENNLEGE
Få svar innen 3 dager for 299,-