Har du spørsmål til legen?

Doctor photo

Har du spørsmål til legen?

Skriv anonymt til en av våre spesialister og få svar innen én eller tre dager. Send spørsmål nå!

3 mnd baby som ikke vil sove

Spørsmål

Har en datter på 3 mnd som ikke vil sove! Hun er ellers frisk, veier 7,2 kg og er 64,5cm lang. Når hun er trøtt(gnir seg i øynene) og vi legger henne begynner hun bare å skrike. Kan ta opp mot en time før hun roer seg og hun må ha smokk for å greie å roe seg. når hun endelig sovner, sover hun bare en time/halvannen av gangen. Dette gjelder både dag og natt.( på dagtid ofte bare 20 min.av gangen) hun blir veldig urolig og fekter med armer og ben. utover natten må jeg ta henne opp i sengen min for å roe henne. Dette har nå pågått i ca 4-5 uker, hun sov opp mot 6 timer om natten før det. Hva kan jeg gjøre for å få henne til å sove bedre om natten? Jeg fullammer og hun spiser ca 2-3 måltider om natten. og vi gjennomfører de samme rutinene hver kveld.

Relevante sykdommer/medisiner: ingen

Kvinne, 30 år

Svar

Hei
I løpet av den første måneden etter fødsel vil barnets søvn-våkenhets-rytme normalt begynne å bli tilpasset dag/natt (lys/mørke)-syklusen og vil også bli sterkere styrt av sosiale stimuli. Vanligvis vil en god tilpasning til en 24-timers rytme finne sted en gang mellom 6 og 10 ukers alder. Mellom 3 og 6 mnd alder vil barnet vanligvis oppnå evnen til å sove ca. 6 timer sammenhengende. Som regel vil barnet derfor kunne sove hele natten, fra et sent kveldsmåltid og til et tidlig morgenmåltid eller det vil våkne en gang om natten for å få mat.
Når barnet er ca 3-4 mnd gammelt vil det normalt sove ca. 15 timer per døgn og søvnen vil finne sted i ca 4-5 perioder. Ca. 2/3 av søvnen vil ved denne alderen finne sted om natten. Når barnet er ca. 6 måneder gammelt vil andel nattesøvn ha økt ytterligere. Det vil sove normalt to ganger på dagtid, en gang på formiddagen og en gang om ettermiddagen

Som foreldre er det flere ting man kan gjøre for å hjelpe barnet til å etablere gode søvnvaner. og å hjelpe det ut av søvnproblem. En viktig faktor er hva som finner sted før barnet sovner inn om kvelden. Frem til barnet er ca 3 mnd er et ok å bysse og gynge det i søvn. Etter denne alderen er det derimot viktig at barnet begynner å lære å kunne sovne inn på egen hånd. Et meget sentralt råd er derfor å legge barnet ned i sin egen seng mens det er søvnig, men fremdeles våkent. På denne måten vil barnet kunne være i stand til å sovne inn uten at foreldrene må gynge/bysse barnet i søvn. At barnet lærer å sovne inn på egen hånd blir av mange regnet som en meget viktig forutsetning for at det skal kunne klare å sovne inn igjen ved naturlig forekommende oppvåkningene. Skal barnet få dette til må det lære at det å bli ligge i sengen uten at foreldrene er tilstede er forbundet med søvn. Av samme grunn bør barnet heller ikke sove i samme seng som foreldrene.

En del barn har problemer med å komme inn i en god døgnrytme, fordi de sover svært mye om dagen, og tilsvarende lite om natten. Dette problemet kan en løse ved gradvis å vekke barnet tidligere og tidligere fra den lange søvnperioden på dagtid. På denne måten vil barnet innstille seg på at soving på dagtid er høneblunder, og større del av søvnen vil finne sted om natten. Generelt er et det en fordel at foreldre forholder seg slik at søvn, våkenhet og matinntak finner sted på samme tidspunkt i løpet av døgnet. På denne måten hjelper man barnet med å etablere en god rytme. Å ha barnet mye ute i vogn på formiddag/ettermiddag har også vist seg å bidra positivt til etablering av en god døgnytme.

Normalt vil barn en gang mellom 3 til 6 måneders alder kunne sove gjennom hele natten uten å kreve foreldretilsyn, iallfall fra et sent kveldsmåltid til en tidlig morgenmåltid. En del barn er derimot tilvent å få mat flere ganger om natten. Disse vil vanskelig roe seg uten mat. Det å få mat om natten vil for slike barn fungere som en stimulus som de forbinder med det å sovne inn igjen etter oppvåkninger. For å avlære barn slike oppvåkninger benyttes ofte et opplegg hvor det må gå lengre og lengre tid mellom hver gang barnet får mat om natten og hvor mengden mat som blir gitt gradvis reduseres. Start gjerne med 7 min amming og reduser med 1 minutt hvert døgn. Ved døgn 8 gir man ikke mer melk om natten (mellom et sent kveldsmåltid og et tidlig morgenmåltid – barnet bør kunne sove omtrent 6 timer sammenhengende om natten). Etter en tid vil barnet venne seg til den nye prosedyren og sulten om natten og de nattlige oppvåkningene vil avta.

Dersom barnet er blitt 6 måneder og har problemer med å sovne inn alene eller våkner hyppig om natten og ikke roer seg før foreldrene kommer til, er det fornuftig å begynne å gjøre noe aktivt for å endre på situasjonen. Mange foreldre som har barn som våkner om natten oppfatter dette som noe unormalt og som et problem. Imidlertid er det normalt med oppvåkningene, problemet er at barnet ikke sovner inn igjen etter en oppvåkning. Som nevnt tidligere er en forutsetning for at barnet skal sovne inn igjen at det har assosiert sengen og soverommet med søvn. En del barn har dessverre lært å forbinde direkte foreldrekontakt (byssing etc.) med søvn. Når de har en normal oppvåkning om natten vil de derfor gråte, rope eller komme inn på foreldrenes soverom for å komme i kontakt med den stimulusen (foreldrekontakt) som de har forbundet med det å sovne inn. Også for voksne kan det være stimuli man gjennom læring har forbundet med å sovne inn – noen må for eksempel lese på sengen om kvelden for å kunne sovne. Problemet til barn som sliter med søvnløshet (vansker med å sovne inn om kvelden eller etter nattlige oppvåkninger) er altså at de har lært ugunstige søvn-assosiasjoner. Normalt kan dette problemet løses ved hjelp av et atferdsbasert program som i korthet går ut på at forelderen gradvis venter lenger og lenger med å gå inn til barnet når det begynner å gråte fordi det er alene på soverommet. Når barnet legger seg for natten skal man forlate soverommet før barnet sovner. Dersom det begynner å gråte skal forelderen vente en stund før det går inn på soverommet til barnet. Forelderen kan bli på rommet en kort stund, til barnet har roet seg. Dette har til hensikt å vise barnet at de voksne ikke er forsvunnet. Man skal i denne sammenhengen ikke begynne å gynge/bysse barnet etc., men innta en mer nøktern og bestemt holdning. En skal igjen forlate rommet før barnet sovner. Om barnet igjen begynner å gråte venter man enda lenger en forrige gang før en går inn på soverommet. En gjentar så samme prosedyre. For hver dag en gjennomfører programmet skal tiden som forløper fra barnet begynner å gråte til den voksne entrer barnets soverom også øke (første dag 5, så 10, og så 15 min for de neste oppvåkningene). Til disse tider legges det på 5 min for hver dag til man når 35, 40 og 45 minutter. Noen foreldre får lett dårlig samvittighet når de ”utsetter” barnet for dette programmet. Da er det viktig å huske på at programmet ikke er ment å skade barnet, og at barnets gråt som regel er verre for foreldrene enn for barnet selv. At barnet lærer å kunne sove uten assistanse fra en voksen-person er dessuten en del av en sunn utvikling av selvstendighet for barnets del. Når en gjennomfører programmet er det viktig at den voksne ”håndhever” dette fullstendig. Om en noen ganger gir etter og kommer inn til barnet umiddelbart når det gråter eller lar det komme opp i ens egen seng vil en underminere effekten fullstendig fordi barnet da lærer at det kan kontrollere og styre sine omgivelser. Dette innebærer ikke et syn på barn som individer som ikke skal bli hørt eller sett, men en tilnærming som skal gjøre det i stand til å bli selvstendig. En variant av dette programmet innebærer at en aldri går inn til barnet, men lar det ligge å gråte helt til det til slutt sovner av seg selv. Selv om denne måten å håndtere problemet på i vitenskapelige studier har vist seg å være like effektivt som den gradvise, vil mange foreldre ha vanskeligheter med å gjennomføre det fordi de opplever det som svært hardt og umenneskelig. Den gradvise tilnærmingen vil ut fra et slikt praktisk perspektiv kanskje være den beste.

Husk at barn med kolikk, mellomørebetennelser og allergi ofte kan reagere med gråt og dårlig søvn. Slik dere beskriver problemet høres det umiddelbart ut som noe som er lært. En atferdsbasert tilnærming er derfor gjerne det første man kan prøve ut. Om barnet ikke blir bedre av oppleggene foreslått her, bør dere gjerne kontakte lege for å få en nnærmere undersøkelse for å finne ut om det skulle være noe fysisk galt som forårsaker vanskene.

Annonse

Fikk du ikke svar på det du lurte på?

Spør vår fagperson, eller en av våre andre spesialister, og få svar innen 3 dager.

Still et spørsmål
Brynjulf Barexstein ALLMENNLEGE
Få svar innen 3 dager for 299,-