Uvanlige søvnlidelser

Det finnes mange ulike søvnlidelser. Noen plages i liten grad, mens andre blir så preget at de ikke fungerer som normalt i hverdagen.

SØVNLIDELSER: Det finnes mange ulike søvnlidelser, og noen er mer ukjente enn andre. FOTO: NTB Scanpix
SØVNLIDELSER: Det finnes mange ulike søvnlidelser, og noen er mer ukjente enn andre. FOTO: NTB ScanpixVis mer

Mange nordmenn sliter med søvnproblemer. Undersøkelser viser at én av 10 sliter med alvorlige og langvarige søvnplager, ifølge Søvnforeningen. Søvnvansker er vanlig hos pasienter med psykiske lidelser – det rammer mellom 50 og 80 prosent av alle som har en psykisk lidelse.

Søvnforstyrrelser deles inn i fire grupper:

  • Insomni: For lite søvn/søvnløshet (dyssomni)
  • Hypersomni: For mye søvn/dagsøvnighet (dyssomni)
  • Spesifikke søvnsykdommer: For eksempel søvnapné, rastløse ben og narkolepsi (dyssomni)
  • Andre nattlige søvnfenomener: For eksempel søvngjengeri, mareritt og nattlig vannlating (parasomni)

Blant disse søvnforstyrrelsene, er det noen som er mer uvanlige enn andre. Noen kan også ha problemer med å skille lidelsene fra hverandre.

Idiopatisk Hypersomni

Idiopatisk Hypersomni kjennetegnes ved økt søvntrang daglig, til tross for normal nattesøvn. En liten powernap hjelper ikke. Disse pasientene kan ofte sove mer enn 10 timer sammenhengende om natten. Det er vanlig med økt søvntrang og utmattelse. Idiopatisk betyr «uten kjent årsak» og søvnlidelsen har ikke sammenheng med andre sykdommer og tilstander som kan gi økt søvnbehov. Det er en svært sjelden tilstand, som man antar rammer kun 0,005 prosent av befolkningen.

Kommersiell tjeneste fra Lommelegen:

Har du spørsmål om din egen helse?

Spør en spesialist i dag og få svar allerede i morgen

Misforståelsene rundt søvn

Misforståelsene rundt søvn

Forsinket søvnfasesyndrom

Dette er en døgnrytmelidelse som kjennetegnes av at hele søvnfasen forskyves til et senere tidspunkt. Personer med denne lidelsen, sliter med å sovne om kvelden, og er ofte våkne til etter klokken to på natta.

Forsinket søvnfasesyndrom er vanligst blant unge mennesker i alderen 15-25 år. Ståle Pallesen, søvnforsker og professor ved Universitetet i Bergen, forklarer at en av grunnene til at flest tenåringer rammes, er fordi døgnrytmen blir forsinket når man kommer i puberteten.

- I denne alderen begynner man ofte å styre sin egen søvnhverdag mer. For å få diagnosen, må du ha vanskeligheter med å sovne når du ønsker – eller når omgivelsene krever det, og du vil ha problemer med å stå opp om morgenen. I helger og ferier er det vanlig å ha normal søvnlengde- og kvalitet.

Pallesen understreker at det er mange tenåringer som sovner sent på natta, og at ikke det i seg selv betyr at man har forsinket søvnfasesyndrom.

- De aller fleste vil klare å snu om døgnrytmen om man bestemmer seg for det, og gjør de tiltakene som kreves. Men om man har denne diagnosen, klarer man ikke å snu på døgnrytmen uansett hvilke tiltak som iverksettes.

Personer med forsinket søvnfasesyndrom vil få lysbehandling og/eller behandling med melatonin for å minske plagene.

- De som er sterkt plaget vil ofte ha behov for jevnlig behandling med lysterapi. Om man også opprettholder god søvnhygiene, vil de fleste kunne holde tilstanden i sjakk, sier Pallesen.

LES OGSÅ: For lite søvn? Slik påvirker det kroppen din

Natteskrekk

Natteskrekk er en ufarlig søvnforstyrrelse som hovedsakelig rammer barn. Det kan allikevel virke skremmende på foreldre – barnet selv husker nemlig ikke episoden morgenen etter.

- Mange foreldre feiltolker dette, og tror at barnet har mareritt. Men det er enkelt å skille, da mareritt oppstår sent på natten, og det er lett å få kontakt med barnet, mens natteskrekk forekommer nesten alltid kort tid etter innsovning, og barnet vil ikke respondere, sier Pallesen.

16 gode råd for bedre søvn

16 gode råd for bedre søvn

Natteskrekk kjennetegnes ved nattlige anfall hvor barnet plutselig kan skrike og/eller hoppe ut av sengen. Pulsen er rask, og barnet kan virke hysterisk og utrøstelig.

Man antar at 5-10 prosent av alle barn rammes, og det er hyppigst i alderen fem til syv år.

- Vi vet ikke hvorfor noen barn får natteskrekk, men mye tyder på at genetikk spiller inn. Søvnunderskudd, feber og stress er utløsende faktorer.

Natteskrekk kan oppstå under dyp søvn, og ettersom den dype søvnen reduseres med 40 prosent når man kommer i puberteten, vil de fleste vokse det av seg.

- Det finnes ikke spesifikk behandling, men man kan forebygge ved å sørge for at barnet for nok søvn, og unngå for mange nye inntrykk som kan føre til stress. De færreste forlater sengen, men noen barn gjør det. Da er det lurt å tilrettelegge slik at barnet ikke skader seg.

Hypnagoge hallusinasjoner

Hypnagoge hallusinasjoner oppstår i forbindelse med innsovning, og det kan være svært ubehagelig for de som rammes.

- Det er vanlig å se en skikkelse i rommet, eller at noe flyter rundt i rommet. Noen kan føle et trykk i brystet, som om noen sitter på deg og gir økt press i brystet. Mange opplever dette i kombinasjon med søvnparalyse hvor du ikke klarer å bevege deg. Noen plages lite, mens andre synes det er ekstremt plagsomt, forklarer Pallesen.

Pallesen forklarer at man ikke vet hvorfor noen opplever hypnagoge hallusinasjoner, men at det sannsynligvis har en sammenheng med at søvn og våkenhet ikke er godt nok separert. Studier tyder på at 25-37 prosent har opplevd dette fenomenet én eller flere ganger.

- Vi ser at det rapporteres hyppigere blant personer som har en psykisk lidelse. Triggere kan være ung alder, alkohol og andre rusmidler, angst og insomni.

Det finnes ikke behandling for hypnagoge hallusinasjoner, men bevisstgjøring kan ha effekt.

- For noen hjelper det å tilegne seg informasjon om hva det faktisk er. Ettersom det kan være veldig skremmende, vil mange oppleve bedring om de forstår hva det er, slik at det blir mindre ubehagelig. Hos de som er sterkt plaget, kan angstdempende medisiner ha effekt.

- Når bør man oppsøke legehjelp på grunn av søvnproblemer?

- Dersom søvnproblemer blir en betydelig negativ del av livet ditt, som skaper mye ubehag over lengre tid, og som fører til at du fungerer dårligere på dagtid, ville jeg ha oppsøkt hjelp for å få behandling, sier Pallesen.

LES OGSÅ: Hvor mange timer søvn trenger du?

Bekymret? Snakk med en lege på video nå!

Våre leger sitter klare til å svare på akkurat det du lurer på. Alt du trenger er en mobil, et nettbrett eller en PC med kamera og BankID.

  • Ingen krav til program eller app
  • 100% anonymitet
  • Ingen ventetid
  • Betal med Vipps
Leger på vakt
Ishita Barua
Ledig nå
Vishal Judge
Ledig nå
Simen Brynildsen
Ledig nå
Kommersiell tjeneste Videokonsultasjon koster 350,-

Kilde: Nasjonal kompetansetjeneste for søvnsykdommer (SOVno)

De vanligste årsakene til søvnproblemer

De vanligste årsakene til søvnproblemer