Søvnforstyrrelser

Søvnforstyrrelser kan deles inn i seks kategorier med ulike søvnproblemer: insomni, hypersomni, søvnrelaterte respirasjonslidelser, døgnrytmeforstyrrelser, parasomni, og søvnrelaterte bevegelsesforstyrrelser.

PROBLEMER MED SØVNEN? Det finnes mange ulike søvnforstyrrelser som kan gjøre det vanskelig å få tilstrekkelig med god søvn. Foto: Sergey Mironov / NTB
PROBLEMER MED SØVNEN? Det finnes mange ulike søvnforstyrrelser som kan gjøre det vanskelig å få tilstrekkelig med god søvn. Foto: Sergey Mironov / NTB Vis mer

Spør en lege!

Skriv anonymt til en av våre spesialister og få svar innen én eller tre dager. Send spørsmål nå!

Annonse

LURER DU PÅ NOE?

Spør en av våre leger.

Brynjulf Barexstein

ALLMENNLEGE

Få svar innen 3 dager for 299,-

Du kan være anonym.

Still et spørsmål

Hvor vanlig er søvnproblemer

Søvnproblemer er et vanlig og utbredt problem i befolkningen, og problemet har økt de siste årene. Folkehelseinstituttet har omtalt at søvnproblemer er et av landets mest undervurderte folkehelseproblem. En av tre har ukentlige problemer med søvnen, og så mye som en av ti har langvarige og alvorlige søvnproblemer. (1, 2)

LES OGSÅ: Hvor mange timer søvn trenger du?

Hva kan årsaken være til søvnproblemer

Det er mange ulike årsaker som kan gi søvnproblemer, alt fra sykdom til bivirkninger fra legemidler.

Det er altså mange ulike årsaker som kan påvirke nattesøvnen og gi søvnproblemer og forstyrrelser med søvnen. Innenfor søvnmedisinen er det vanlig å dele søvnforstyrrelser inn i seks ulike diagnosegrupper; insomni, søvnrelaterte respirasjonslidelser, sentrale hypersomni lidelser, parasomnier, døgnrytmeforstyrrelser og søvnrelaterte bevegelseslidelser. Nedenfor vil vi se på de seks ulike gruppene. (3, 4)

image: Søvnfaser og normal søvn

Søvnfaser og normal søvn

Seks kategorier for søvnforstyrrelser

Søvnforstyrrelser kan deles inn i flere kategorier, og de følgende er mest vanlige: insomni, hypersomni, søvnrelaterte respirasjonslidelser, døgnrytmeforstyrrelser, parasomni, og søvnrelaterte bevegelsesforstyrrelser.

Søvnløshet – insomni

Søvnløshet, også kalt insomni, medfører for lite eller for dårlig søvn. Symptombildet kan variere, men ved søvnløshet opplever man en eller flere av følgende symptomer:

  • Urolig nattesøvn.
  • Dårlig kvalitet på søvnen.
  • Innsovningsvansker.
  • Tidlig oppvåkning på morgen.

I tillegg er det ledsagende symptomer på dagtid grunnet lite eller dårlig kvalitet på søvnen. Eksempler på slike symptomer er dårlig humør/humørsvingninger, redusert konsentrasjon, ikke uthvilt, tretthet, redusert sosial eller kognitiv funksjon, bekymring rundt søvn og fysisk ubehag.

SØVNLØSHET: Ved søvnløshet kan man blant annet oppleve vansker med å sovne. Foto: Stock-Asso / NTB
SØVNLØSHET: Ved søvnløshet kan man blant annet oppleve vansker med å sovne. Foto: Stock-Asso / NTB Vis mer

Det er mange ulike årsaker som kan gi søvnløshet, noen av årsakene kan være:

Men kronisk søvnløshet har ikke alltid en klart utløsende faktor, og søvnvanskene kan være kroniske, over år, uten at man finner en klar årsak. (5)

LES MER OM: For lite søvn? Slik påvirker det kroppen din

image: Misforståelsene rundt søvn

Misforståelsene rundt søvn

Søvnrelaterte respirasjonslidelser:

Søvnlidelser relatert til lunge og pust.

Søvnapné hos voksne

Søvnapné er pustestopp under søvn som medfører dårligere søvnkvalitet. Ved søvnapné slutter man å puste i noen sekunder og dette skjer flere ganger om natten.

Det finnes flere typer søvnapné, det er obstruktive søvnapné som er den vanligste, og tilstanden forekommer hos 1 av 6 voksne. Som navnet tilsier er årsaken trange forhold i nese, svelg og luftveier som medfører at luftveien blir blokkert. Ved obstruktiv søvnapné våkner man delvis eller helt av pustestoppene, enkelte lager en gispende lyd når de hiver etter pusten.

Søvnen blir altså forstyrret og dette gir ofte symptomer på dagtid i form av blant annet tretthet, hodepine og konsentrasjonsproblemer. Det finnes flere måter å behandle søvnapné på.

image: Behandling for søvnapné

Behandling for søvnapné

Søvnapné hos barn

Også hos barn finnes det også flere typer søvnapné. Ved obstruktiv søvnapné hos barn skjer det samme som hos voksne – luftveien blir helt eller delvis blokkert under søvn. Dette gir seg uttrykk i tilbakevendende pustestanser under natten. Barnet vil i tillegg kunne sove urolig, snorke, puste tungt og/eller puste med munnen. Søvnen blir oppstykket og barnet kan våkne på natten, noe som vil kunne gi symptomer på dagtid. En kronisk søvnforstyrrelse vil også være ugunstig for barnets helse og utvikling.

Hos barn er årsaken til obstruktiv søvnapné oftest forstørrete mandler og falske mandler, men kan også komme av andre tilstander og sykdommer. (6, 7, 8)

Sentrale hypersomni lidelser:

Hypersomni er tilstander der man har økt søvnbehov og/eller økt søvnighet. De som har en hypersomni lidelse har vanskeligheter med å holde seg våkne i situasjoner der det er naturlig for andre mennesker å være våkne. Den mest kjente hypersomni lidelsen er narkolepsi.

Narkolepsi

Narkolepsi er en tilstand som gir økt søvnighet på dagtid. Tilstanden er kronisk og symptomene starter oftest i ung alder, men det kan ta flere år før diagnosen stilles. Det finnes flere typer narkolepsi.

Forekomsten av narkolepsi varierer mellom ulike studier, men enkelte oppgir en forekomst av narkolepsi hos 1 av 1000 personer.

Hovedsymptomene ved narkolepsi kan deles inn i 4, der kanskje søvnanfall på dagtid er det mest kjente:

  • Søvnanfall og/eller uttalt søvnighet på dagtid. Dette medfører at noen med narkolepsi plutselig kan sovne helt uten videre i situasjoner der andre ikke ville sovnet.
  • Hypnagoge hallusinasjoner: Hypnagoge hallusinasjoner er svært livlige drømmer, der drømmen ofte er skremmende.
  • Katapleksi: Katapleksi er tap av muskelspenning, dette kan ramme en eller flere muskelgrupper. Ved kraftige anfall kan man miste all muskelkraft i kroppen og falle om. Hos de med narkolepsi utløses anfallene ofte av følelsesmessige situasjoner.
  • Søvnparalyse: Søvnparalyse er når man har våknet fra søvn, men musklene fremstår som lammet, noe som medfører at man verken kan snakke eller røre seg. Søvnparalyse oppfattes ofte som svært skremmende og ubehagelig.
NARKOLEPSI: Et av symptomene på narkolepsi er uttalt søvnighet på dagtid som kan medføre at de med narkolepsi plutselig sovner i situasjoner der andre ikke ville sovnet. Foto: Stock-Asso / NTB
NARKOLEPSI: Et av symptomene på narkolepsi er uttalt søvnighet på dagtid som kan medføre at de med narkolepsi plutselig sovner i situasjoner der andre ikke ville sovnet. Foto: Stock-Asso / NTB Vis mer

Idiopatisk hypersomni

Idiopatisk hypersomni er en sjelden søvnforstyrrelse av ukjent årsak, der det er økt søvnighet på dagtid selv med normal nattesøvn. Det er ofte også vanskeligheter med å våkne opp etter søvn. De fleste som får sykdommen er mellom 15 til 30 år. (9, 10)

LES MER OM: Uvanlige søvnlidelser

Søvnrelaterte bevegelseslidelser:

Disse type søvnforstyrrelser handler om bevegelse som hindrer normal søvn.

Restless leg – urolige bein

Som navnet tilsier er restless leg en tilstand med en trang til å bevege beina som utløses av en ubehagelig kribling eller følelse. Ved bevegelse av beina opphører den ubehagelige følelsen. Tilstanden kan også affisere armene, men dette er mer sjeldent. Trangen til å bevege beina forekommer som regel på kvelden eller på natten når man hviler. Tilstanden kan påvirke søvnen negativt. Behandlingen som kan tilbys er ganske effektiv.

Periodiske beinbevegelser under søvn – PLMS

PLMS er gjentatte episoder med ufrivillig bevegelse av bein eller armer under søvn, der bevegelse av bein er det vanligste. PLMS kan gi kortvarige oppvåkninger, som oftest flere ganger i løpet av en natt. De som har tilstanden vil derfor ofte oppleve søvnighet på dagtid eller oppleve at søvnen er av dårlig kvalitet. (11, 12)

LES OGSÅ: Kan du måle søvnkvaliteten din selv?

Parasomni:

Parasomnier er uønskete bevegelsesrelaterte hendelser i forbindelse med søvn, der det å gå i søvne kanskje er den best kjente. Det finnes flere typer parasomnier, der noen typer vil bli omtalt under.

Gå i søvne – somnambulisme

Det er ikke uvanlig å ha gått i søvne en gang i løpet av livet, men enkelte har altså gjentatte episoder med søvngjengeri. Tilstanden forekommer hyppigst hos barn, der mange "vokser det av seg" rundt puberteten. Mange av dem som går i søvne har slektninger som også har vært plaget med det samme.

GÅ I SØVNE: Episoder med søvngjengeri varer vanligvis under 15 minutter. Personer som går i søvne skal ikke vekkes. Foto: Africa Studio / NTB
GÅ I SØVNE: Episoder med søvngjengeri varer vanligvis under 15 minutter. Personer som går i søvne skal ikke vekkes. Foto: Africa Studio / NTB Vis mer

Det er under den dype søvnen at man går i søvne, dette gjør at personen er vanskelig å vekke. Den som går i søvne husker ofte ikke noe av hendelsen i ettertid. Vanligvis varer en episode med søvngjengeri under 15 minutter, og personen returnerer gjerne selv til sin egen seng. Men alvorlige ulykker kan inntreffe under søvngjengeri, det er derfor viktig å sikre personen som går i søvne og forsiktig lede han/henne tilbake til sengen. Man anbefaler ikke å vekke en som går i søvne.

Nattlige skrekkanfall

Nattlige skrekkanfall forveksles ofte med mareritt, men det er altså ikke det samme. Skrekkanfallet starter ofte med en hyl, der vedkommende ser redd ut og kan gå ut av sengen. Under et skrekkanfall er man ikke fullstendig våken og det er derfor vanskelig å få kontakt med vedkommende som ofte fremstår urolig og er vanskelig å trøste. Anfallet varer i 1 til 10 minutter og kan variere i intensitet.

Behandling er som regel ikke nødvendig og tilstanden er sjeldent forbundet med psykiske lidelser hos barn.

Tilstanden forekommer hyppigst hos barn, gjerne rundt 4 års alderen, og de fleste "vokser det av seg" rundt puberteten. Men enkelte kan ha plager også i voksen alder. Som regel husker ikke personen noen av hendelsen dagen etterpå. Nattlige skrekkanfall forekommer som regel tidlig på natten i motsetning til mareritt som ofte skjer sent på natten.

Marerittlidelse

Mareritt er en drøm med skremmende eller ekkelt innhold. Når man våkner fra marerittet vil man, i motsetning til ved skrekkanfall, huske innholdet i drømmen og personen vil også være våken og orientert. Mareritt er vanligere hos barn og avtar med økende alder.

Marerittlidelse er gjentatte episoder med mareritt der man husker klart innholdet i marerittet. Når man våkner kjenner man på følelsene som var involvert i drømmen, slik som eksempelvis redsel.

Tilbakevendende isolert søvnparalyse

Tilbakevendende isolert søvnparalyse kan minne om ett av symptomene ved narkolepsi, der personen er våken men musklene er helt eller delvis lammet. Personer som er rammet av tilbakevendende isolert søvnparalyse kan i forbindelse med innsovning eller oppvåkning oppleve at de ikke i stand til å bevege seg fordi muskelen fremstår som paralyserte.

Søvnrelatert grynting

Som navnet tilsier er dette en tilstand der personen lager gryntelyder under søvn, som regel hver natt. Problemet er ofte ikke så uttalt for vedkommende som har lidelsen, da de som regel selv ikke våkner av gryntingen, men tilstanden kan være mer plagsomt for andre som sover i samme rom. Gryntingen er oftest på utpust og i siste halvdel av natten.

Søvnrelaterte spiseforstyrrelser

Søvnrelaterte spiseforstyrrelse er spising og drikking i søvne. Dette medfører ofte dårligere søvn, som gir ledsagende symptomer på dagtid, slik som blant annet tretthet, og spisingen kan gi vektøkning. Maten som inntas ufrivillig om natten er ofte usunn, både med tanke på at det har høyt kaloriinnhold, men kan også være utilstrekkelig tilberedt (eksempelvis frossen) eller inneholde ting som ikke bør spises. Tilstanden kan altså føre til skader, både ved at man spiser noe man ikke burde spise, men også tilberedning av mat under søvn kan være svært farlig. (13)

SØVNRELATERT SPISEFORSTYRRELSE: Ved søvnrelatert spiseforstyrrelse spiser man mat ufrivillig i søvne. Maten er ofte kaloririk, slik som på bildet der personen spiser is. Foto: Mike Focus / NTB
SØVNRELATERT SPISEFORSTYRRELSE: Ved søvnrelatert spiseforstyrrelse spiser man mat ufrivillig i søvne. Maten er ofte kaloririk, slik som på bildet der personen spiser is. Foto: Mike Focus / NTB Vis mer

Døgnrytmelidelser:

Ved døgnrytmelidelser er det enten et problem med vår "indre klokke", eller at faktorer utenfor kroppen gjør at vår "indre klokke" settes ut av spill. De som lider av døgnrytmelidelse opplever ofte søvnighet og søvnproblemer.

Jet lag

Jet lag oppstår når man flytter seg raskt, eksempelvis med fly, over to eller flere tidssoner. Symptomene med jet lag involvere søvnproblemer, tretthet, mage-tarm problemer og andre kroppslige symptomer.

Jet lag er oftest mest uttalt når man flyr østover.

Forsinket søvnfasesyndrom

Ved forsinket søvnfasesyndrom er det sjeldent problemer med selve søvnen, men det er tidspunktet man sovner på som er problemet. Søvnfasen er nemlig forskjøvet slik at man både sovner og våkner på et senere tidspunkt enn det man ønsker. De som har denne lidelsen sovner ofte sent på natten og sover langt utover dagen.

Forsinket søvnfasesyndrom er en av de vanligste døgnrytmelidelsene, og oppstår hyppigst hos unge mennesker. Det er viktig å skille mellom frivillig forskjøvet søvn, eksempelvis i ferier og helger når man selv velger å være lenger oppe og sove utover dagen, og forsinket søvnfasesyndrom. Ved forsinket søvnfasesyndrom klarer man selv ikke å normalisere døgnrytmen.

Fremskyndet søvnfasesyndrom

Fremskyndet søvnfasesyndrom ligner på forsinket søvnfasesyndrom, bare at her er problemet at søvnen er fremskyndet. De som har denne lidelsen vil altså sovne før de ønsker, eksempelvis tidlig på kvelden, og våkne tidlig på morgen. I motsetning til forsinket søvnfasesyndrom er tilstanden hyppigst hos eldre mennesker.

Skiftarbeidslidelser

Skiftarbeidslidelser kommer av at man jobber man i perioder, eksempelvis på natten, der man normalt ville sovet. Dette medfører søvnforstyrrelser og tretthet på dagtid. (14, 15)

LES OGSÅ: Økt helserisiko ved å jobbe natt

Kilder

Revisjon av Anneli Moholt, 08.02.2021
1) Helsenorge.no, Søvn og søvnproblemer
2) Folkehelseinstituttet, Forskning på søvn og søvnvansker
3) Helse Bergen, Årsaker til søvnproblemer
4) Liao, Y., Xie, L., Chen, X., Kelly, B. C., Qi, C., Pan, C., Yang, M., Hao, W., Liu, T., & Tang, J. (2019). Sleep quality in cigarette smokers and nonsmokers: findings from the general population in central China. BMC public health, 19(1), 808.
5) Helsenorge.no, Søvnløshet – insomni
6) Helse Bergen, Søvnapné hos voksne
7) Helsebiblioteket.no, Søvnapné
8) Helse Bergen, Søvnrelaterte pusteforstyrrelser hos barn
9) Helse Bergen, Narkolepsi
10) Helsebiblioteket.no, Pediatriveilederen – 15.5 Sentrale hypersomni lidelser
11) Mayo Clinic, Restless legs syndrom
12) Oslo universitetssykehus, Periodiske beinbevegelser under søvn (PLMS) på Ullevål sykehus
13) Bjorvatn, B. Grønli, J. Pallesen, S. (2009) Parasomnier. Tidsskr Nor Legeforen 2009; 129: 1892–4.
14) Helse Bergen, Forsinket søvnfaselidelse
15) Pallesen, S. Bjorvatn, B. (2009) Døgnrytmeforstyrrelser. Tidsskr Nor Legeforen 2009; 129: 1884–7. Doi: 10.4045/tidsskr.08.0226

Første gang skrevet i 2018 av Nina Bryhn.