Søvnforstyrrelser

Søvnforstyrrelser kan deles inn i seks kategorier: insomni, hypersomni, søvnrelaterte pusteforstyrrelser, døgnrytmeforstyrrelser, parasomni, og søvnrelaterte bevegelsesforstyrrelser.

PROBLEMER MED SØVNEN? Det finnes mange ulike søvnforstyrrelser. Illustrasjon: NTB Scanpix / Shutterstock
PROBLEMER MED SØVNEN? Det finnes mange ulike søvnforstyrrelser. Illustrasjon: NTB Scanpix / ShutterstockVis mer

Søvnforstyrrelser er vanlige og har alvorlige innvirkninger både på individer og for samfunnet generelt. Både for mye og for lite søvn påvirker helsen vår.

De siste årene har forskning på søvn og søvnforstyrrelser eksplodert, og vi vet mer om hvor viktig det er å ha en god søvnhygiene.

Les hva forskningen sier om hvor mange timer søvn du trenger.

Mennesket er laget slik at det følger forandringer i lys for å sette en daglig rytme med søvn og aktivitet. Når vi avviker fra det som kalles den cirkadiske rytmen, eller døgnrytmen, får dette konsekvenser for kroppen på mange områder.

Søvn er så essensielt at rotter som stoppes fra å sove dør etter en måned uten søvn, og dessverre brukes dette også som en torturmetode hos mennesker.

Svært mange har søvnproblemer

Søvnforstyrrelser er viktige å forstå av mange grunner. De er forbundet med ulykker og menneskelige feil og man regner med at nesten 10% av alle bilulykker over hele verden skyldes søvnproblemer og tretthet. Risikoen for ulykker på jobb er nesten doblet med mangel på søvn.

Søvnproblemer er veldig vanlige, og 30% av verdens voksne befolkning har problemer med å sove. Søvnproblemer er økende også blant unge, og noen studier viser at over 50% av tenåringer har søvnproblemer. I tillegg er søvnapné vanlig hos opp til 20% av kvinner og 30% av menn.

Skiftarbeidere har ofte døgnrytmeforstyrrelser, og eldre har også ofte søvnproblemer av forskjellige grunner, og begge disse gruppene er økende over hele verden, både i den industrialiserte verden og i utviklingsland.

Søvnforstyrrelse forbundet med andre sykdommer

I forskningen har man også funnet at søvnforstyrrelser er forbundet med andre sykdommer. Det er en øket risiko for tidlig død, hjerte-kar sykdom, høyt blodtrykk, inflammasjon, overvekt, diabetes, psykiske lidelser som depresjon og angst og hormonelle problemer ved søvnforstyrrelser. Dette gjelder både for mye søvn og for lite søvn.

HVILKET SØVNPROBLEM HAR DU? Er det innsovning, stadig oppvåkning, døgnrytmen, mareritt, søvnapné eller en annen type søvnforstyrrelse du har? Illustrasjon: NTB Scanåix / Shutterstock
HVILKET SØVNPROBLEM HAR DU? Er det innsovning, stadig oppvåkning, døgnrytmen, mareritt, søvnapné eller en annen type søvnforstyrrelse du har? Illustrasjon: NTB Scanåix / Shutterstock Vis mer

Seks kategorier for søvnforstyrrelser

Søvnforstyrrelser kan deles inn i flere kategorier, og de følgende er mest vanlige: insomni, hypersomni, søvnrelaterte pusteforstyrrelser, døgnrytmeforstyrrelser, parasomni, og søvnrelaterte bevegelsesforstyrrelser.

Insomnier

Insomni: Man kan ha vanskelig for å sovne, våkne ofte eller våkne tidlig uten å få sove igjen. Man får nedsatt søvnkvalitet og nedsatt funksjonsnivå på dagtid. Det finnes korttidsinsomni hvor problemet varer i maksimum 3 måneder, og langtidsinsomni som forekommer mer enn tre ganger ukentlig og varer i over 3 måneder.

Kort søvn: Noen voksne føler seg våken og uthvilt etter 6 timer eller mindre søvn hver natt. Dette er en naturlig rytme for dem i motsetning til mennesker som ikke får nok søvn og derfor prøver å “ta igjen” søvn i helgene eller i ferier. Personer med en naturlig kort søvn har antageligvis en genmutasjon som forårsaker at de trenger mindre søvn.

Barneinsomni: De fleste barn har ikke insomni som trenger behandling, men de har derimot ofte foreldre som enten har vaner som barnet har plukket opp eller de har foreldre som ikke setter grenser for barnet.

Hypersomni

Narkolepsi: Narkolepsi er en livslang sykdom som gjør at man føler seg overveldende trett og faktisk kan falle i søvn uten å kunne kontrollere det. Det finnes flere typer narkolepsi, og de fleste må behandles med medisiner og livsstilsforandringer.

For lite søvn syndrom: Dette er mennesker som rutinemessig ikke får nok søvn, men som ikke har en underliggende sykdom eller andre problemer som fører til at de er trette og ikke blir uthvilte. Som regel legger de seg ikke tidlig nok eller sover ikke lenge nok fordi de velger å være oppe lenger eller stå opp tidlig, og de er ikke klar over at det er deres egne valg rundt søvn som gjør at de er så trette. De føler seg bedre når de får nok søvn.

Lang søvn: Akkurat som at noen mennesker har gener som gjør at de er uthvilte etter mindre enn 6 timers søvn, så har noen mennesker gener som gjør at de trenger mer søvn. De kan trenge opp til 10-12 timer per natt. Ofte finner de det vanskelig å få nok søvn fordi jobb, skole eller familie og venner påkrevet eller forventer at de skal sove mindre. Noen ganger er de fristet til å bruke stimulerende midler for å holde seg våkne, men dette gjør bare at de må ta igjen enda mer senere.

Søvnrelaterte pusteforstyrrelser

Obstruktiv søvnapné: Obstruktiv søvnapné gjør at man slutter å puste om natten grunnet obstruksjon i luftveiene, og folk med denne lidelsen snorker ofte og høres ut som om de kveles mens de sover.

Snorking: Snorkere lager høye lyder mens de sover grunnet vibrasjoner i vev i munnhulen. Vibrasjonene skyldes luftstrømming.

Sentral søvnapné : Denne typen apné fører til at man starter og stopper å puste i et mønster. Dette skyldes problemer i hjernen eller hjertet, og er ikke grunnet problemer i selve luftveien.

Barneapné: Barn kan ha obstruktiv eller sentral søvnapné.

Katatreni: Søvngrynting er lyder noen lager mens de sover som ikke er snorking, men derimot høres ut som grynting eller lange sukk. Dette er en uvanlig tilstand, og den forekommer mest hos menn.

LEGEN SVARER: - Hvorfor lager jeg så merkelige lyder om natten?

Døgnrytmeforstyrrelser

Skiftarbeid: Personer som jobber skiftarbeid har ofte søvnproblemer og føler seg trette og slappe.

Jet lag: Jet lag (døgnvillhet) forekommer når man reiser over tidssoner og har vanskelig for å justere seg til tiden der man befinner seg.

Søvnfasesyndromer: Det finnes flere typer søvnfasesyndromer, fremskyndet, forsinket, uregelmessig og ikke-24 timers søvnfasesyndrom. Disse varierer i årsak og symptomer, men alle forskyver søvnfaser og fører til problemer for de som opplever det.

LES MER: Forsinket søvnfasesyndrom

Parasomninier

Parasomnier er en gruppe søvnforstyrrelser som involverer uønskete opplevelser mens man prøver å sovne, sover eller våkner. Man kan ha komplekse bevegelser, følelser eller drømmer, men man sover gjennom alle, og man kan ofte ikke huske at det skjedde. Forskjellige typer parasomni inkluderer forvirret oppvåkning, natteterror/nattskrekk, at man går i søvne, spiser i søvne, eller er helt paralysert. Man kan også ha sengevæting, hallusinasjoner, eller man kan høre høye lyder som gjør at man tror man har et fysisk problem i hjernen. Noen snakker også i søvne og noen utagerer voldsomme drømmer i noe som heter REM søvnforstyrrelse. Denne er potensielt farlig da folk som har dette kan slå og sparke mens det pågår.

Søvnrelaterte bevegelsesforstyrrelser

Restless Leg Syndrome: Folk som har rastløse bein kjenner ofte en sviende kløe i bena som gjør at man har en overveldende følelse av å måtte bevege bena. Dette gjør det vanskelig å sove, og også å sitte stille lenge i bil eller på fly.

Periodisk arm/ben bevegelse: Denne forstyrrelsen involverer ofte bena og man opplever en serie ukontrollerte muskelrykninger før man sovner eller mens man sover. Leggkramper er en lignende tilstand, men man har da smerter i bena fordi musklene trekker seg sammen.

Bruxism: (Tanngnissing, å skjære tenner) Noen biter og gnir tennene sine sammen om natten, og for noen er det så ille at de sliper ned tennene sine.

LEGEN SVARER: - Jeg skjærer tenner, og har fått flere plager på grunn av dette

Rytmiske bevegelser hos barn: Noen barn banker hodet, ruller hodet, eller vugger kroppen mens de er i ferd med å sovne. De er ikke farlige, og mange barn vokser det av seg.

LURER DU PÅ NOE?

Spør en av våre leger.
Anders Dyrbing

Anders Dyrbing

Søvn

Send inn spørsmål

Behandling av søvnforstyrrelser

Behandling avhenger av hvilken type forstyrrelse man har, men det kan involvere søvnstudier, pustemaskiner som kalles CPAP, spesielle bitestykker man putter i munnen, medisiner, lysterapi og kognitiv behandling hos psykolog.

Prognose

Prognosen kan være veldig god for noen søvnforstyrrelser, mens andre krever livslang behandling. Det er viktig at man diskuterer søvn med legen sin slik at man kan bli henvist til riktig instans så fort som mulig.

Kilder: Forskning.no, Uptodate.com, Legeforeningen.noHelse-bergen.no