Hvorfor sover vi?

Søvn er en svært viktig del av livet vårt, og er helt essensiell for at vi skal kunne fungere. Alle som har hatt en eller flere netter med dårlig søvn er klar over hvor vanskelig det er å konsentrerer seg og lære nye ting når man er trøtt, eller hvordan man blir lettere irritert og frustrert etter en dårlig natt med lite søvn. Faktisk er søvn helt essensielt for at hjernen vår skal klare å lære seg nye ting.

Mer eller mindre alle pattedyr sover, men i varierende grad hvor mye. Mennesker bruker cirka 1/3 av tiden på å sove, men hvorfor sover vi?

Vi vet faktisk ikke den biologiske årsaken til hvorfor vi trenger å sove. Men vi vet at søvnen påvirker hele kroppen og er viktig, ikke bare for hjernen og humøret vårt, men også for immunforsvaret, hjertet, lungene og metabolismen. Når vi sover blir kroppstemperaturen vår lavere, blodtrykket vårt synker og hjertet slår saktere og pustefrekvensen faller. (1, 2, 3, 4)

Søvnsyklus, REM søvn og Non-REM søvn

En søvnsyklus hos friske voksne varer rundt 90 minutter, og i løpet av en natt gjentar syklusen seg fire til fem ganger. Hos barn varer en syklus rundt 60 minutter.

Legenes 16 råd for god søvn

Det er flere måter å dele søvnen inn i, og litt etter hvor man leser deles søvnen inn forskjellig. Nyere forskning tyder også på at det kanskje ikke nødvendigvis er så klare skiller mellom alle stadiene, og at det kan være flere stadier enn det vi vet om. Tradisjonelt har det vært vanlig å dele søvnen inn i 5 stadier.

Men uavhengig av hvordan man deler inn søvnen er det to begreper som er helt sentrale, nemlig REM søvn og non-REM søvn. (1, 2, 3, 4)

LES OGSÅ: Søvnhygiene – gode råd ved søvnproblemer

Non-REM søvn

Non-REM søvn, eller NREM-søvn, er som navnet tilsier, søvn som ikke er REM. NREM søvn er den dype søvnen, som igjen deles i flere undernivåer avhengig av hvor dyp søvnen er. Inndeling av NREM søvn kan gjøres litt forskjellig, og avhengig av hvordan inndeling man bruker får man tre eller fire undernivåer av NREM søvn. De nye inndelingene, og denne artikkelen, tar utgangspunkt i tre nivåer av NREM søvn.

NREM nivå 1: Nivå 1 kan også kalles en døsig tilstand og er en slags overgangsfase fra våkenhet til søvn. Dette er det letteste nivået av søvn, og hvis man våkner fra nivå 1 søvn så er man ofte ikke klar over at man faktisk sov. Denne fasen varer som regel noen minutter og kroppen roer i denne fasen ned. Hjerteslagene og pusten roes ned, musklene slapper av – men med noen tidvis rykninger, og øyebevegelsene blir saktere. Hjernebølgene går saktere enn hva de gjør på dagtid under våken tilstand.

NREM nivå 2: Nivå 2 er en fortsettelse av nivå 1, der det fortsatt er lett søvn før man går inn i dypere søvn. Hjernebølgene er sakte, men har noen topper med høyere elektrisk aktivitet. Sammenlignet med nivå 1 er musklene enda mer avslappet, øyebevegelsene stopper opp, og hjerteslagene og pustingen går enda saktere. Kroppstemperaturen senkes.

NREM nivå 3: Nivå 3 kalles også dyp søvn, og det er denne søvnen som gjør at man føler seg opplagt når man våkner – forutsatt at du har fått tilstrekkelig med tid i nivå 3. I nivå 3 er hjernebølgene enda saktere enn på nivå 2, og hjerteslagene og pustefrekvensen på sitt laveste.

Det kan være vanskelig å vekke noen under nivå 3 søvn. Nivå 3 søvn ser man særlig første halvdel av natten. (1, 2, 3, 4)

LES OGSÅ: Misforståelsene rundt søvn

REM søvn:

REM står for rapid eye movement – altså er det søvn med raske øyebevegelser, under lukkede øyelokk, som er kjennetegnet for denne søvnfasen. I tillegg er det mer uregelmessig og raskere hjerterytme og pustefrekvens, og blodtrykket stiger sammenlignet med de øvrige søvnfasene ved NREM søvn.

I REM søvnen er det enklere å våkne opp fra søvnen. Det meste av drømmene våre foregår i REM søvn, og det er da vi har de aller livligste drømmene. Med tanke på at man sover, er det påfallende mye hjerneaktivitet under REM søvn. I REM søvn er musklene forbigående paralyserte, slik at vi ikke skal utagere under drømmene.

I en søvnsyklus, som varer 90 minutter, består cirka 20–30 minutter av REM søvn. Som beskrevet over er det særlig mye dyp søvn i den første halvdelen av natten, mens det i den siste halvdelen av natten er mye REM-søvn. (1, 2, 3, 4)

LES OGSÅ: Kan du måle søvnkvaliteten din selv?

Behov for søvn

Både søvnmønster, søvnsyklus og behovet for søvn er forskjellig med alder, men kan selvfølgelig også variere fra person til person. Det er ikke noe eksakt antall timer som alle bør sove, men generelt sover man – og har mer behov for søvn i yngre alder.

Så mange timer søvn trenger du

Babyer sover rundt 16 til 18 timer per dag. Mens barn i skolealder og tenåringer sover rundt 9,5 timer. De fleste voksne er i behov av 7–9 timer søvn. De over 60 år sover ikke bare kortere, men også lettere og våkner ofte flere ganger i løpet av natten – noe som kan ha flere årsaker enn bare søvnmønster, blant annet vil sykdommer og medisiner kunne påvirke søvnen. (1, 2, 3, 4)

LES OGSÅ: 16 gode råd for god søvn

Drømmer alle?

Ja alle drømmer, men det er vanlig at man ikke husker at man har drømt. Det er vanlig å drømme rundt 2 timer om natten. En «fun fact» om å drømme er at man kan drømme både i farger og i svart-hvitt.

Kilder

1) National institute of neurological disorders and stroke, Brain basic: Understanding sleep 2) UpToDate, Kirsch D. Stages and architecture of normal sleep. 3) Store medisinske leksikon, søvn 4) Store medisinske leksikon, REM-søvn