Søvnapné og snorking

Den som sover synder ikke, heter det i ordtaket. Den som sover snorker ofte, er en annen variant. Visste du at det finnes en sykdom som opptrer i sovende tilstand og som øker risikoen for alvorlig sykdom?

Pust rolig....
De fleste av oss tenker ikke på hvordan vi skal puste. Pustingen går som regel av seg selv, uten stans og uten anstrengelse. I sovende tilstand tenker vi ihvertfall ikke på om vi puster riktig. Søvnapné er en tilstand hvor man får mange episoder med pustestans i løpet av en natt. Disse pustepausene forstyrrer den normale søvnen og gir plager også på dagtid i form av tretthet, hodepine og slapphet. Apné er et gresk ord for "ikke pust", og lidelsen ble først beskrevet midt på 60-tallet.

Snorking og risiko
Det finnes to typer søvnapné, sentral og obstruktiv. Den sentrale formen er ikke så veldig vanlig og oppstår fordi hjernen ikke sender normale signaler til pustemusklene. Den obstruktive formen er vanligst og oppstår fordi det er dårlig luftpassasje i svelg, munn eller nese, og personen må gjøre ekstra anstrengelser for å få puste vanlig. I løpet av en enkel natt kan det oppstå mange hundre slike pustestopp, kanskje opptil 50 i timen. I mellom disse hendelsene snorker man, og noen får kvelningsfornemmelser og våkner. Det er imidlertid ikke slik at alle som snorker har søvnapné.

Søvnapné øker risikoen for uregelmessig hjerterytme, høyt blodtrykk, hjerteinfarkt og hjerneslag. Derfor er søvnapné en alvorlig, potensielt livstruende tilstand i tillegg til at den er svært ubehagelig for den personen det gjelder.

Årsaker til snorking
Moderne forskning har avslørt at snorking kan ha flere årsaker. Et eksempel kan være forhold som lager passasjehinder i nesen (allergi, skjev neseskillevegg), som igjen fører til dårlig oksygentilbud til lungene som som setter igang vibrasjoner i bløtdelene i ganen og lager en karakteristisk snorkelyd.

Andre årsaker kan være fedme, dårlig form, aldring og redusert muskelstyrke, hevelse i svelget på grunn av refluks av magesyre, og effekter av alkohol og røyking. Korrigering av snorking kan kreve kirurgiske prosedyrer, men røykestopp, redusert alkoholinntak og kontroll av sure oppstøt samt vektkontroll kan også være nødvendig.

Snorking er en betydelig plage for omgivelsene, kanskje spesielt ektefelle, men kan også gi redusert søvnkvalitet hvis det oppstår perioder med søvnapne. Det er forskning som tyder på at snorkere presterer dårligere på dagtid enn ikke-snorkere, men så lenge man ikke har pustestopp er snorking mest et sosialt problem. Har man derimot perioder med pustestopp øker risikoen for en rekke sykdommer, og livskvaliteten er dårligere enn hos ikke-snorkere.

Hvorfor?
Søvnapné kan ramme hvem som helst, men er mer vanlig hos menn. Amerikanske tall tyder på at rundt 4% av middelaldrende menn har søvnapné, og 2% av kvinner i samme aldersgruppe. Overvektige personer, storsnorkere, personer med høyt blodtrykk og unormale forhold i nese og luftveier har også høy risiko.

Hos noen personer oppstår problemet når muskulaturen i munn, tunge og svelg slapper av under søvnen. Luftveiene kan avstenges av slappe bløtdeler i området, og man må bruke mer kraft for å presse luft gjennom. Dette fører igjen til snorking og perioder med pustestopp, samt hyppige oppvåkninger. Naturlig nok blir man ikke så veldig uthvilt etter en slik natt, og hodepine, tretthet og slapphet dagen etter er vanlig. Dette kan igjen føre til depresjon, irritabilitet, redusert sexlyst, problemer med hukommelse og læring og fare for å falle i søvn på jobben eller feks under bilkjøring. Det kan være vanskelig for personen og hans omgivelser å forstå hvorfor man ikke er i form, men noen ganger observerer kone eller partner at man ikke puster normalt i løpet av natten, og snorkingen kan være en grunn til at også partneren sover dårlig. Noen personer kan ha problemer med å tro på en slik diagnose før man har gjort utredning og fått stilt en endelig diagnose.

Må legen sove hos pasienten?
Heldigvis finnes det metoder for å kartlegge en slik lidelse, selv om diagnosen kan være vanskelig. Det finnes mange mulige årsaker til dårlig søvn, og søvnapné er kun en av dem.

Polysomnografi er en metode som registrerer mange av kroppens funksjoner under søvn, så som hjerneaktivitet, øyebevegelser, muskelaktivitet, hjerterytme, pusteanstrengelser, luftstrøm og nivå av oksygen i blodet. Denne testen kan påvise søvnapné og avgjøre alvorlighetsgraden.

Multiple Sleep Latency Test (MSLT) måler hvor fort man faller i søvn. Personer som sovner i løpet av 5 minutter har større risiko for å trenge behandling for søvnlidelse.

Ofte utføres slike tester på et søvnlaboratorium, men nye tester kan av og til utføres også hjemme.

BehandlingsmetoderDet finnes behandlingsmåter som hjelper mot søvnapné. Sovemedisiner har liten eller ingen effekt, og sentral apne kan i visse tilfeller behandles med oksygen. Ved obstruktiv apne har imidlertid dette ingen hensikt.

  • CPAP
    CPAP står for "continuous positive airway pressure". Dette er den mest effective behandlingen for søvnapné. Pasienten har på seg en maske over nesen under søvnen, og et lufttrykk i masken holder luftveiene åpne. Dette er ingen helbredende behandling, og hjelper bare så lenge man bruker masken, og selv om utstyret er blitt bedre med årene er det mange som har plager og ubehag ved å bruke maske om natten. Andre igjen har blitt veldig mye bedre og fått et nytt liv med CPAP.
  • Tungeholdere
    Slike innretninger settes i munnen for å holde kjeve og tunge på plass og skape bedre luftpassasje. Dette kan hjelpe personer med milde til moderate symptomer eller kun mot snorking.
  • Kirurgi
    Noen pasienter trenger kirurgi for å bli kvitt eller minske problemene sine. Dessverre er ingen av de mulige inngrepene uten risiko og ingen har 100% suksess. Prinsippet er å lage bedre plass i svelget, enten ved å fjerne mandler, polypper, rette på unormale anatomiske forhold eller fjerne andre bløtdeler i svelget.
  • UPPP eller uvulopalatoplastikk er en prosedyre som fjerner bløtdeler i svelget, så som mandler, drøvel og deler av den bløte ganen. Suksessraten ligger et sted mellom 30 og 60 %, og man har foreløpig ikke full oversikt over hvor vellykket metoden er på lang sikt.
  • LAUP eller laser-assistert uvulopalatoplastikk, ble i utgangspunktet brukt mot snorking, men har også effekt på søvnapné. Metoden bruker laser for å fjerne bløtdeler i bakre del av svelget. Begge disse metodene hjelper mot snorking men ikke nødvendigvis mot søvnapné. Faren kan være at man derfor ikke får stilt diagnosen søvnapné, og søvnstudier bør gjøres før prosedyrene utføres.
  • Somnoplastikk er en prosedyre som bruker radiobølger for å redusere størrelsen på strukturer i svelget så som drøvel og bakre deler av tungen.
  • Trakeostomi medfører å lage et hull fortil på halsen, fra luftrøret til huden. Her settes det inn et palstrør som pasienten puster gjennom. Dette er naturlig nok kun aktuelt ved svært alvorlig, livstruende søvnapné. Når pasienten er våken stenges røret, men når han sover åpnes det igjen.
  • Fedmeoperasjoner er aktuelt hvis svær overvekt er grunnen til søvnapné og snorkeplagene, men også vanlige slanketiltak kan gi effekt, 10% vektnedgang kan befri mange pasienter fra plager. Dessuten bør pasienter med søvnapné unngå sovetabletter og alkoholinntak, samt bygge opp hodeenden med puter eller sove på siden. Dette hjelper mest for pasienter med lette plager. Det finnes også bittskinner, neseplaster og bøyle man kan putte i nesen for å åpne luftpassasjen. Dette hjelper noen, men ikke alle. Det er også holdepunkter for at røyking kan irritere slimhinnene og i noen tilfeller være årsaken til snorking og pustestans.

Søvnapné er en potensielt alvorlig tilstand som gir mange plagsomme symptomer. Diagnosen kan være vanskelig å stille hvis legen ikke tenker konkret på søvnapné. Imidlertid finnes det mange mulige behandlingsalternativer som kan gi betydelig bedring av symptomene.