Natteskrekk

Det er ikke uvanlig at barn våkner opp skrikende tidlig på natten, virker forvirret og snakker uforståelig - dette kalles natteskrekk. Natteskrekk er relativt vanlig, selv om foreldre ofte feiltolker det som mareritt.

NATTLIG SKREKKANFALL: Natteskrekk kan oppleves som dramatisk og skremmende for familien. Foto: NTB Scanpix/Shutterstock
NATTLIG SKREKKANFALL: Natteskrekk kan oppleves som dramatisk og skremmende for familien. Foto: NTB Scanpix/Shutterstock Vis mer

Natteskrekk kan være skremmende for familien, men trenger som regel ikke være en stor bekymring - de aller fleste barna vokser det av seg før tenårene.

Hva er natteskrekk?

Natteskrekk, eller nattlige skrekkanfall, er en form for parasomni, som er en samlebetegnelse på uønskede opplevelser eller bevegelser som oppstår under søvn, og natteskrekk er spesielt assosiert med søvngjengeri.

Natteskrekk er kjent som pavor nocturnus på fagspråket, og "sleep terrors" på engelsk. Mareritt er en annen parasomni. Natteskrekk er tilbakevendende episoder med skriking og intens frykt, når barrnet fortsatt sover, og er vanligst å se tidlig på natten. Varigheten av anfallet er oftest på under 10 minutter.

Barnet kan være vanskelig å vekke, og kan også vise tegn til såkalte "autonome" symptomer (aktivering av det ikke-viljestyrte nervesystemet), som svetting, høy puls og rask pusting. Natteskrekk starter gjerne i tidlig barndom, men er sjelden hos voksne.

LES OGSÅ: Hvorfor går noen i søvne?

Hva skyldes natteskrekk?

Man vet ikke helt hva som er årsaken til natteskrekk. Man vet dog at arvelige faktorer spiller en rolle, siden tilstanden går igjen i familier. Søvnen vår kan deles inn i ulike stadier. Natteskrekk oppstår nesten alltid innen 3 timer etter at man har sovnet (til forskjell fra mareritt som oppstår sent på natten), og oppstår under den dype søvnen, i overgangen til lettere søvnstadier.

Siden barn sover dypere enn voksne, kan dette kanskje forklare hvorfor natteskrekk i all hovedsak sees hos barn. Flere årsaker kan medvirke til økt sjanse for natteskrekk:

image: Søvngjengeri

Søvngjengeri

Videre er også natteskrekk forbundet med noen underliggende tilstander:

LES OGSÅ: Depresjon hos barn.

Kommersiell tjeneste fra Lommelegen:

Har du spørsmål om din egen helse?

Spør en spesialist i dag og få svar allerede i morgen

Forekomst

Natteskrekk starter gjerne i tidlig barndom, rundt 4-årsalderen. Vanligst sees det i aldersgruppen 5-7 år, og man antar at rundt 5 prosent av barn opplever episoder med natteskrekk - forekomsten er trolig enda høyere, siden foreldre lett kan forveksle natteskrekk med mareritt. Natteskrekk er like vanlig hos begge kjønn. De aller fleste vokser det av seg før tenårene.

Symptomer og tegn

Anfall av natteskrekk kan ofte starte med et skrik, som følges av en ufullstendig oppvåkning. Natteskrekk varierer i intensitet, fra mer en slags forverring, til uttalt frykt og skriking som kan oppleves som dramatisk for familien. Barnet kan se helt forskremt ut med tomme, stirrende øyne, det kan hoppe ut av sengen (og kan da også skade seg i forbindelse med anfallet), og foreldrene kan ha store problemer med å få kontakt med barnet, siden det befinner seg i den dype søvnfasen.

Barnet svarer ikke på tiltale, og lar seg vanskelig trøste, og kan også skyve bort foreldrene. Barnet kan puste tungt, svette og ha en rask puls med rødmusset ansikt og utvidede pupiller. Vanligvis husker ikke barnet noe av anfallet den neste dagen (til forskjell fra ved mareritt som skjer under den såkalte REM-søvnen - der barnet også er lett å vekke). Natteskrekk kan også lede til søvngjengeri.

LES OGSÅ: Hvorfor snakker vi i søvne?

Når bør man oppsøke lege?

Episoder med natteskrekk en gang i blant krever vanligvis ikke større bekymring, og er noe man kan nevne for legen ved neste besøk. Man bør dog oppsøke lege ved noe av følgende:

  • Episodene er spesielt hyppige eller dramatiske, og påvirker ofte søvnen til barnet eller familien.
  • Episodene medfører tretthet og problemer med skole og ting i hverdagen.
  • Episodene medfører risiko for at barnet kan skade seg selv.

Hvordan stilles diagnosen?

image: Søvnforstyrrelser

Søvnforstyrrelser

Diagnosen stilles basert på sykehistorien som foreldrene forteller om. Barna er som regel friske. Det er sjelden nødvendig med utredning hos lege eller annet helsepersonell. Hvis lege oppsøkes, vil legen ofte vurdere om det ligger andre årsaker bak.

Søvnregistrering er ikke nødvendig, men vil kunne vise at anfallene starter i forbindelse med oppvåkning fra de dype søvnstadiene. Natteskrekk må skilles fra andre mulige diagnoser (differensialdiagnoser), som mareritt (se tabellen nederst), epileptiske anfall, eller andre søvnforstyrrelser.

LES OGSÅ: Søvnforstyrrelser.

Hva skal man som forelder gjøre under et skrekkanfall?

Under et anfall bør man ikke forsøke å vekke barnet. Snakk heller rolig til barnet, og sikre situasjonen slik at barnet ikke skader seg.

Hvordan er behandlingen?

Medikamentell behandling er som regel ikke nødvendig - dette vil i så fall være en spesialistoppgave, og vil kunne være aktuelt hvis tilstanden medfører stor tretthet på dagen og går ut over hverdagen, og for eksempel påvirker skoleprestasjonene. Medikamentene man kan tilby reduserer den dype søvnen, men kan også medføre en del bivirkninger.

TRETT PÅ DAGTID: Noen spesiell behandling er ofte ikke nødvendig, men ved mye tretthet på dagtid kan det bli aktuelt. Foto: NTB Scanpix/Shutterstock
TRETT PÅ DAGTID: Noen spesiell behandling er ofte ikke nødvendig, men ved mye tretthet på dagtid kan det bli aktuelt. Foto: NTB Scanpix/Shutterstock Vis mer

Det er viktig at foreldrene beroliges om at tilstanden ikke er en alvorlig sykdom, og at de aller fleste barn vokser av seg natteskrekken. Med tanke på forebygging, bør man tilstrebe at barnet har et bra søvnmønster med faste oppvåknings- og leggetider, og at man prøver å unngå kilder til forstyrret søvn, siden risikoen for natteskrekk øker ved søvnmangel.

Hvis barnet får nok søvn hver natt, vil hyppigheten av anfallene som regel gå ned. Det kan også være lurt å sikre sengen og rommet slik at barnet ikke skader seg under et anfall.

LES OGSÅ: Hvor mange timer søvn trenger du?

Hvordan er prognosen?

Nattlige skrekkanfall er relativt vanlig i barnealder. Nesten alle vokser det av seg før tenårene.

Til forskjell fra mareritt

Nattlige skrekkanfall og mareritt kan kanskje ligne, men er to ulike former for parasomni. Tabellen under viser de viktigste forskjellene mellom nattlige skrekkanfall og mareritt.

Nattlige skrekkanfall

Mareritt

Tid på natten

Tidlig (første tre timer)

Sent (mer enn tre timer etter innsovning)

Søvnstadium

Dyp søvn

REM søvn

Oppvåkning

Uvanlig

Vanlig

Forvirring etter anfallet

Vanlig

Uvanlig

Kilder

Skrevet 04.07.19. av Rune Erlandsen, lege.

Bekymret? Snakk med en lege på video nå!

Våre leger sitter klare til å svare på akkurat det du lurer på. Alt du trenger er en mobil, et nettbrett eller en PC med kamera og BankID.

  • Ingen krav til program eller app
  • 100% anonymitet
  • Ingen ventetid
  • Betal med Vipps
Leger på vakt
Martha Lamøy
Ledig nå
Michael Kumar
Ledig nå
Simen Brynildsen
Ledig nå
Kommersiell tjeneste Videokonsultasjon koster 350,-

Kilder til revisjon:

1) Mayo Clinic, Sleep terrors (night terrors)

2) Helse Bergen, Nattlige skrekkanfall (pavor nocturnus)

image: Kan du måle søvnkvaliteten din selv?

Kan du måle søvnkvaliteten din selv?