Forsinket søvnfasesyndrom

Døgnrytmeforstyrrelser er ganske vanlige. Forsinket søvnfasesyndrom er den hyppigste av døgnrytmeforstyrrelsene, og kjennetegnes av at hele søvnfasen er forskjøvet til et senere tidspunkt enn normalt.

KLOKKA GÅR.... Mange sliter med innsovning på kvelden. Foto: NTB SCanpix/Shutterstock
KLOKKA GÅR.... Mange sliter med innsovning på kvelden. Foto: NTB SCanpix/ShutterstockVis mer

Ved forsinket søvnfasesyndrom er det vanskelig å sovne om kvelden, og man ligger gjerne våken til klokken to eller senere.

Man har imidlertid ingen problemer med å opprettholde søvnen, og søvnlengden er normal, slik at man (hvis man ikke vekkes) sover til langt utover dagen. Det er derfor ikke noe i veien med selve søvnen, men det er plasseringen av søvnfasen som er problemet. I ekstreme tilfeller sovner man ikke før i 6-tiden om morgenen, og sover til langt ut på ettermiddagen. Dette i seg selv trenger ikke å gi plager, hvis man har kvelds- eller nattarbeid. Problemet oppstår hvis man må stå opp til vanlig tid pga. skole/arbeid eller liknende. Det er svært vanskelig å stå opp kl 07, og man begynner ikke å fungere normalt før langt ut på dagen.

Hvor vanlig er forsinket søvnfasesyndrom?

Forekomsten av forsinket søvnfasesyndrom varierer etter hvilke kriterier man benytter for å stille diagnosen. Tallene varierer fra 0,2% til 7% i ulike undersøkelser. Det er spesielt unge mennesker som lider av denne døgnrytmeforstyrrelsen, og de fleste er mellom 15-25 år. Det er viktig å understreke at diagnosen forsinket søvnfasesyndrom ikke gis hvis man på egen hånd kan normalisere døgnrytmen. Det er ikke uvanlig at unge mennesker velger å følge en forskjøvet søvnfase (særlig i helgene), men de klarer å normalisere rytmen ved behov. Forsinket søvnfasesyndrom benyttes kun hvis pasienten ikke klarer å normalisere døgnrytmen, og sliter med innsovningsproblemer, store vansker med å stå opp om morgenen, og alvorlig tretthet på dagtid.

Hva skyldes forsinket søvnfasesyndrom?

Den biologiske klokken går langsommere enn normalt hos pasienter med forsinket søvnfasesyndrom. Døgnrytmen styres av en liten kjerne i hjernen som heter nucleus suprachiasmaticus, og ved forsinket søvnfasesyndrom ser det ut til at rytmen er på godt over 25 timer. Det er mange uløste gåter, og man har ikke i dag en forklaring på hvorfor denne klokken går langsommere hos enkelte. Tilstanden er som nevnt spesielt vanlig i ung alder. Det betyr at de fleste vil vokse dette av seg. Tilstanden er uvanlig i høy alder.

Hvordan stilles diagnosen?

Mange som oppsøker hjelp klager over innsovningsvansker. Det er derfor viktig å spørre om hvordan søvnen er når man først har sovnet. Ved forsinket søvnfasesyndrom vil søvnen være av god kvalitet, og gjerne vare i over sju timer uten problematiske oppvåkninger. Hvis pasienten sover til langt utover dagen, vil han/hun fungere bra på dagtid. Problemet oppstår fordi man må tidlig opp, noe som medfører uttalt dagtretthet på grunn av lite søvn. Utfylling av søvndagbøker kan benyttes til å stille diagnosen. Forsinket søvnfasesyndrom kan sees ved forskjellige lidelser, blant annet ved depressiv lidelse. Det er derfor viktig å utrede pasienten med tanke på psykiske lidelser ved slike symptomer. Mange pasienter med forsinket søvnfasesyndrom er imidlertid ikke deprimerte.

Hvordan behandles forsinket søvnfasesyndrom?

Ved lette til moderate symptomer kan det være nok å forklare hvordan døgnrytmen fungerer, og gi enkle råd om god søvnhygiene.

Ved mer alvorlige symptomer bør behandling gis. Det er i hovedsak to behandlinger som er aktuelle ved forsinket søvnfasesyndrom: Lysbehandling og melatonin.

Best dokumentasjon for effekt har lysbehandling, og jeg vil derfor i første omgang anbefale lys. Lyseksponeringen gis etter normal oppvåkning, noe som vil medføre at rytmen framskyndes. Eksponeringstidspunktet for lys flyttes circa 1 time tidligere fra dag til dag inntil pasientens søvnfase er i ønsket posisjon. Etter behandling er faren for tilbakefall til stede, og man må følge strenge søvnrutiner, eventuelt lysbehandles regelmessig. Det er viktig at pasientene i starten av behandlingen ikke vekkes tidlig om morgenen for å få lysbehandling. Det kan medføre at døgnrytmen forskyves i feil retning, med forverring av symptomene som resultat.

Melatonin er et alternativ, som enten kan benyttes alene eller i kombinasjon med lysbehandling. Tidspunktet for inntak av melatonin er avgjørende for effekten, og kompetent helsepersonell bør konsulteres. Det er vanlig å anbefale melatonin 12 timer før tidspunktet for lysbehandling. Sovemedisiner kan lette innsovningen, men virker ikke inn på selve døgnrytmen, og anbefales derfor ikke.

Prognose

Forsinket søvnfasesyndrom er som nevnt vanlig i ung alder, og de fleste forventes å bli bedre med årene, selv uten behandling. Adekvat behandling med lys og/eller melatonin vil kunne redusere plagene til de aller fleste. Målsettingen med behandlingen er å få pasientene til å sove normalt om natten, slik at de kan fungere adekvat på skole eller på arbeid.

Kilder og revisjon:

Denne artikkelen ble opprinnelig publisert på Lommelegen 20.06.2003 av Bjørn Bjorvatn, lege og professor. Artikkelen har senere også blitt publisert på SovNo - nasjonalt kunnskapssenter for søvnsykdommer.
Revisjon 12.11.2018: Av sykepleier Elisabeth Lofthus.