Døgnrytmen vår

Søvn reguleres i hovedsak av tre faktorer: hvor lenge vi har vært våkne (homeostatisk faktor), døgnrytmen (cirkadian faktor) og vaner/adferd.

DØGNRYTMEN OG SØVN: Det er viktig å opparbeide seg nok søvntrykk før man legger seg om kvelden. ILLUSTRASJON: NTB SCANPIX/Shutterstock
DØGNRYTMEN OG SØVN: Det er viktig å opparbeide seg nok søvntrykk før man legger seg om kvelden. ILLUSTRASJON: NTB SCANPIX/Shutterstock Vis mer

Vi gjør oppmerksom på at denne artikkelen ikke er oppdatert de siste to årene. Utviklingen innen medisin går raskt, og informasjonen kan derfor være foreldet.

Lege og professor
Publisert
Sist oppdatert

Du vil fra 1. mai 2023 ikke finne noe nytt innhold på Lommelegen. Vi jobber med å avvikle siten. Inntil videre kan du fortsatt lese alt innholdet som før. Lommelegens rådgivningstjeneste ble lagt ned fra 1. mai 2023 og det er ikke lenger mulig å sende inn helsespørsmål til Lommelegen.

Har du spørsmål om personvern? Send en mail til pvo@aller.com. Andre spørsmål kan sendes til kundeservice@aller.no..

PS: Artiklene på Lommelegen er laget for å gi deg generell kunnskap og skal ikke erstatte medisinske råd eller behandling hos helsepersonell. Oppsøk lege hvis du trenger medisinsk hjelp.

Hvordan fungerer døgnrytmen vår?

Effekten av lys og melatonin går i hovedsak gjennom den cirkadiane faktoren, det vil si døgnrytmen.

Mange av kroppens funksjoner følger en døgnrytme, det vil si en rytme som varierer med døgnet. Kroppstemperatur, aktiveringsnivå, utskilling av visse hormoner som for eksempel kortisol og melatonin, magesyreproduksjon og urinproduksjon er eksempler på slike funksjoner. Kjernen som genererer denne rytmen heter nucleus suprachiasmaticus (SCN), og er vår biologiske klokke. Kjernen har direkte forbindelse med øyets netthinne, og lysets effekt på døgnrytmen går gjennom denne forbindelsen. Det finnes også melatonin-reseptorer i nucleus suprachiasmaticus, og effekten av melatonin på døgnrytmen går via disse.

Stabil rytme

Vår biologiske døgnrytme er relativ stabil, og vil opprettholdes selv om forsøkspersoner isoleres fra faktorer som påvirker rytmen. Det betyr at selv uten påvirkning av lys og mørke vil man fortsette å følge sin egen indre klokke. Det har vist seg at 'klokken' ikke følger et 24-timers døgn. Faktisk er den innebygde døgnrytmen under normale forhold i gjennomsnitt på nærmere 25 timer. Dette innebærer at 'klokken' må justeres hver dag. Viktige tidgivere for døgnrytmen er lyset og sosiale faktorer. Tidligere trodde man at sosiale faktorer var de viktigste, men nyere forskning har entydig understreket at lyset er klart viktigst i innstilling av rytmen. Det byr ikke på problemer for de fleste å korrigere den indre klokken med en time daglig, iallfall ikke ved tilstrekkelig lysstimulering. Problemene er naturlig nok mer uttalte hos personer med større døgnrytmeavvik.

Bunnpunkt

Det som har betydning i forståelsen av hvordan døgnrytmen fungerer er at rytmen har et bunnpunkt (kalles nadir) ca. klokken fem om natten. Det er på dette tidspunktet man har vanskeligst for å holde seg våken. Det er ikke slik at man blir trettere jo lenger man er oppe. Dette har mange nattarbeidere opplevd; man er gjerne veldig trett i 4-5-tiden om natten for så å våkne litt til igjen ut på morgenkvisten. Mange nattarbeidere opplever også at søvnen etter arbeid er kortere enn vanlig. Det er døgnrytmen som er forklaringen på dette. Det er vanskelig å sove når døgnrytmen er oppadstigende. Undersøkelser av søvnlengde ved forskjellige sengetidspunkter viser døgnrytmens betydning for søvnen. Ved sengetid klokken 23 sov personene i åtte timer, ved sengetid klokken 07 sov personene bare 4,5 timer, selv om de da hadde vært våkne mye lenger.

Hvilke faktorer påvirker døgnrytmen?

Det er lys (dagslys eller kunstig lys) som er den viktigste tidgiveren for døgnrytmen. Effekten på døgnrytmen er helt avhengig av når på døgnet lyset påvirker nucleus suprachiasmaticus. Sentralt i forståelsen av lysbehandling er bunnpunktet eller nadir for aktiveringskurven. Nadir bestemmes ved kontinuerlig kroppstemperatur- eller melatoninmålinger, noe som de færreste har tilgang på. Som en tommelfingerregel regner vi at nadir ligger 1-2 timer før normal oppvåkning, det vil si hos de fleste i fem-tiden om natten.

Lys endrer døgnrytmen

Lyseksponering før nadir vil forskyve døgnrytmen og søvnfasen til et senere tidspunkt, mens lyseksponering etter nadir har motsatt effekt på døgnrytmen. Effekten av lys (det vil si graden av døgnrytmeforskyving) er større jo nærmere nadir lyseksponeringen finner sted. I store deler av døgnet har lys liten innvirkning på døgnrytmen. Usikkerhet rundt tidspunktet for nadir kan medføre at lyseksponeringen gis på feil side av bunnpunktet. Det vil medføre at lyset har motsatt effekt på døgnrytmen enn tilsiktet, og behandlingen kan da forverre plagene.

Lysintensitet viktig

Effekten av lyseksponering er også avhengig av lysintensiteten. Det er omdiskutert hvor sterkt lyset må være for å ha effekt, men nyere forskning kan tyde på at selv vanlig innelys (150-300 lux) har en viss innvirkning. Effekten er imidlertid langt større ved sterkere lysintensitet. Vi regner med at 30 minutters lyseksponering i 10 000 lux tilsvarer to timers eksponering i 2 500 lux. 10 000 lux tilsvarer sollyset ved soloppgang. Til sammenlikning kan sollyset på en nydelig sommerdag komme opp i over 100 000 lux. I behandlingsøyemed har det de senere årene vært vanlig å gi 10 000 lux i minimum 30 minutter daglig.

Kilder og revisjon:

Denne artikkelen ble opprinnelig publisert på Lommelegen 20.06.2018 av Bjørn Bjorvatn, lege og professor. Artikkelen har senere også blitt publisert på SovNo - nasjonalt kunnskapssenter for søvnsykdommer. Revisjon 12.11.2018: Av sykepleier Elisabeth Lofthus

Artikler på Lommelegen er skrevet av leger, sykepleiere, andre helsefaglige yrkesgrupper eller journalister. Forfatter, helseprofesjon og dato oppgis på alle artikler.

Vi har strenge retningslinjer for hvilke kilder vi bruker i våre artikler, og vi fremmer ikke fenomener som ikke er vitenskapelig bevist, som for eksempel alternativ behandling.

Lommelegen arbeider etter Vær Varsom-plakatens regler for god presseskikk. Vi ønsker at våre medisinske artikler skal være så nøyaktig som mulig, og hvis du finner noe feil eller unøyaktig informasjon i våre artikler, kontakt redaksjonen. Artikler som er utdatert er merket.

Les mer om medisinsk kvalitetssikring

Vi bryr oss om ditt personvern

Lommelegen er en del av Aller Media, som er ansvarlig for dine data. Vi bruker informasjonskapsler (cookies) og dine data til å forbedre og tilpasse tjenestene, tilbudene og annonsene våre.

Vil du vite mer om hvordan du kan endre dine innstillinger, gå til personverninnstillinger

Les mer