Rundt en tredjedel av befolkningen klager over dårlig søvn i perioder, mens rundt 10 prosent har alvorlige og langvarige søvnproblemer. De færreste av disse får adekvat behandling.
Oppsøk lege for å finne årsaker
Undersøkelser fra USA viser at under halvparten av pasienter med langvarige søvnplager har diskutert plagene med legen sin, og kun 5 % har oppsøkt legen sin spesifikt på grunn av søvnvanskene.
Søvnproblemer kan skyldes en rekke forskjellige faktorer. Det er derfor viktig at pasienter som lider av dårlig søvn gjennomgår en grundig utredning hos kompetent helsepersonell for å finne mulige årsaker. Finner legen en sannsynlig bakenforliggende årsak til søvnvanskene, rettes behandlingen i hovedsak mot denne. Hvis en person for eksempel har søvnproblemer og depresjon, konsentreres behandlingen i første omgang om depresjonen. Det er ikke uvanlig at søvnproblemene forsvinner når den bakenforliggende årsaken behandles adekvat.

16 gode råd for god søvn
Årsak ukjent?
Det er ikke alltid like lett å finne en årsak til søvnvanskene. Noen ganger kan årsaken ha forsvunnet og bare symptomet være igjen. Dårlig søvn kalles insomni på fagspråket. Ikke-medikamentell behandling anbefales spesielt ved insomnier hvor legen ikke kan finne en åpenbar årsak til plagene. Denne type behandling kan imidlertid også benyttes ved insomnier som skyldes bakenforliggende årsaker, men da gjerne sammen med annen terapi. Jeg har her en liste over aktuelle behandlingsmetoder ved insomni (se under). Jeg har valgt å konsentrere meg om de behandlingsprinsippene som er effektive, og hvor det foreligger god vitenskapelig dokumentasjon.
Akutte versus kroniske søvnvansker
Ved behandling av søvnproblemer er det viktig å skille mellom nylig oppståtte (akutte) søvnproblemer og problemer som har vart i flere måneder/år (kronisk insomni).
Sovemidler (hypnotika) er effektive, og har få bivirkninger når de gis i en kortere periode, dvs. i 1-2 uker. De fleste søvneksperter mener at pasienter med akutte søvnproblemer kan ha nytte av hypnotika i en slik kortere periode. Kanskje vil en ukes behandling være nok til å snu en vond trend. Hypnotika gjør imidlertid ikke noe med årsaken til at søvnen er dårlig. Det er derfor viktig å finne årsaken, og gjøre noe med denne.
Ved langvarige søvnproblemer anbefales ikke hypnotika. Dette er det bred internasjonal enighet om. Grunnen til dette er flere: Effekten av hypnotika avtar vanligvis ved langvarig bruk, noe som kan medføre behov for høyere doser. I tillegg er det fare for avhengighet ved de fleste hypnotika. Den viktigste grunnen til å unngå langvarig bruk av hypnotika er imidlertid at sovemidler ikke løser søvnproblemene. Etter langvarig bruk har ofte pasientene fremdeles søvnvansker, og nå i tillegg et nytt problem, nemlig avhengighet av hypnotika. Nyere forskningsdata kan faktisk tyde på at langvarig bruk av sovemidler kan opprettholde og forverre søvnproblemene.
Medisiner fører til forverring av søvnproblemet
Mange pasienter som står på hypnotika prøver på egen hånd å sove uten tabletter. Ved å kutte ut sovemedisinene brått, forverres nesten alltid søvnproblemene. Dette fører til at mange pasienter tror at sovemiddelet fremdeles har en gunstig effekt på søvnen. Sannheten er imidlertid at den forverrede søvnen er et resultat av at hjernen er blitt avhengig av preparatet. Sovemiddelet må reduseres gradvis for å unngå dette problemet. Det finnes flere rapporter som viser at pasienter kan oppleve en forbedring i søvnen etter hvert som dosen av sovemiddelet reduseres. Ikke minst opplever flere pasienter en mer naturlig søvn uten medisiner.
Her følger en liste over de mest aktuelle behandlingsalternativene ved søvnproblemer, med henvisning til mer utfyllende informasjon.
Behandlingsalternativer
- Søvnhygiene
- Stimuluskontroll
- Søvnrestriksjon
- Avspenningsteknikker
- Lysbehandling
- Melatonin
- Medikamentell behandling
Kilder og revisjon:
Denne artikkelen ble opprinnelig publisert 18.09.2003 av Bjørn Bjorvatn, lege og professor. Professor dr.med., Universitetet i Bergen og leder, Nasjonal kompetansetjeneste for søvnsykdommerRevisjon 13.11.2018: Av sykepleier Elisabeth Lofthus