Årsaker til søvnproblemer

Hvem er mest utsatt for dårlig nattesøvn, og hva er årsakene til søvnvanskene?

PROBLEMER MED Å FÅ SOVE: Insomni, manglende søvn, er den vanligste typen søvnproblem. Det kan både innebære problemer med å sovne, hyppig oppvåkninger eller for tidlig oppvåkning. Foto: NTB / Scanpix / Shutterstock
PROBLEMER MED Å FÅ SOVE: Insomni, manglende søvn, er den vanligste typen søvnproblem. Det kan både innebære problemer med å sovne, hyppig oppvåkninger eller for tidlig oppvåkning. Foto: NTB / Scanpix / ShutterstockVis mer

Mange har opplevd en natt med dårlig søvn, men hos enkelte er søvnproblemene til stede hver natt, og gir problemer i hjemmet og på arbeid. Det er gjort undersøkelser både i inn- og utland på hyppigheten av søvnlidelser, og de fleste eksperter på søvn angir at 10-15% av befolkningen lider av alvorlige og langvarige søvnproblemer.

Eldre er utsatt for søvnvansker

Det er stor variasjon i hyppigheten av søvnproblemer, avhengig av alder og kjønn. Men statistisk ser man at med økende alder øker også forekomsten av søvnvansker. Det er også langt flere kvinner enn menn med søvnproblemer. Kjønnsforskjellen er omdiskutert, og enkelte hevder at menn har like store søvnproblemer, men ikke er like flinke til å oppsøke hjelp.

Konsekvenser av dårlig søvn

Det er lett å forstå at dårlig nattesøvn går utover arbeidsevne og produktivitet om dagen. I tillegg går det utover humør og ikke minst livskvalitet. Ved alvorlige søvnproblemer går pasienten i svime hele neste dag. Flere trafikkulykker skyldes at sjåføren har duppet av ved rattet. Også ved mange andre arbeids- og hjemmeulykker regner man at søvnproblemer og den resulterende søvnighet/tretthet på dagtid har spilt en sentral rolle. Slike forhold peker på viktigheten av kunnskap om søvn og søvnproblemer. Det er få spesialister på søvn, og Bergen har landets eneste tverrfaglige behandlingssenter.

LES OGSÅ: Gode råd ved søvnproblemer

Kommersiell tjeneste fra Lommelegen:

Har du spørsmål om din egen helse?

Spør en spesialist i dag og få svar allerede i morgen

Hvor farlig er det å sove dårlig?

Ingen dør av mangel på søvn, og ingen får kreft! Dette har nok betydning for den manglende satsing på dette fagfeltet, både i Norge og i utlandet. Likevel føler pasienter med alvorlige søvnproblemer ofte at søvnproblemene er verre enn andre sykdommer de lider av. Dette skyldes at mangelen på søvn affiserer funksjonsnivået på dagtid. Konsentrasjonen blir dårlig og yteevnen reduseres. Humøret blir elendig.

Enkelte pasienter med alvorlige søvnplager hevder at de ikke lever, men bare eksisterer. Det er likevel nyttig å forklare pasientene at selv om plagene er aldri så store, er tilstanden ikke livstruende. Det finnes enkelte få unntak her: Søvnapné kan være direkte farlig.

Ved langvarige søvnproblemer (kronisk insomni) er det imidlertid ikke vitenskapelige holdepunkter for at plagene har alvorlige konsekvenser for den fysiske helsen. Den største risikoen er den resulterende trettheten/søvnigheten på dagtid, noe som kan ha alvorlige (og i verste fall fatale) følger, for eksempel ved bilkjøring. Selv om det har vært vanskelig å finne fysiske konsekvenser av dårlig søvn, er de fleste som driver med søvn veldig opptatt av betydningen for det psykiske velvære. De fleste har følt på kroppen hvordan lite søvn påvirker humør, konsentrasjon osv. Flere undersøkelser peker på at langvarige søvnproblemer kan utløse psykiske lidelser, og da særlig depressive reaksjoner. Det er derfor viktig å ta pasienter med søvnproblemer på alvor, og gi dem adekvat utredning og behandling.

Hva skyldes søvnproblemene?

Det er mange mulige årsaker til søvnvanskene. Det er særdeles viktig med nøye utredning. Symptomene kan være like fra pasient til pasient, men årsaken kan være helt forskjellig. Derfor bør ikke behandling startes før en grundig sykehistorie og eventuell klinisk undersøkelse er utført. Den vanligste enkeltårsak til langvarige søvnproblemer er depresjon, og det er derfor spesielt viktig å utrede med tanke på psykisk lidelse. Andre årsaker til søvnproblemer kan være stoffskiftelidelse (høyt eller lavt stoffskifte), hjerte- eller lungesykdom, periodiske beinbevegelser under søvn, narkolepsi, nattlig kløe, nattlig vannlating eller smerter. Enkelte medikamenter kan gi søvnproblemer, og ved mistanke om dette bør legen vurdere om pasienten kan skifte preparat, eventuelt endre tidspunktet for medisineringen. Kaffe inneholder et stoff (koffein) som er et sterkt aktiverende middel. Pasienter med søvnvansker bør derfor unngå kaffe og andre koffein-holdige produkter (te, cola) etter klokken 17.

Døgnrytmeproblemer

Døgnrytmeproblemer er en annen viktig årsak til søvnproblemer. Her finnes nye behandlingsmuligheter, slik som lysbehandling og melatonin. Det er uklart hvor mange med søvnproblemer som har et døgnrytmeproblem, men nyere undersøkelser peker på at dette er hyppigere enn tidligere antatt. Mange eldre mennesker våkner svært tidlig om morgenen. Dette kan skyldes en framskynding av døgnrytmen. I enkelte undersøkelser har lysbehandling vist å kunne forlenge søvnen med opptil 1-2 timer. Også yngre personer, særlig tenåringer, kan lide av døgnrytmeforstyrrelser. I ung alder er det vanligere med innsovningsproblemer. Enkelte kan ha store problemer med å sovne før i 2-3 tiden om natten, og er umulige å få opp om morgenen. Dette kan skyldes såkalt forsinket søvnfasesyndrom. Den mest effektive behandlingen av en slik tilstand er lysbehandling og/eller melatonin. Poenget med grundig utredning av alle med dårlig søvn er at behandlingen bør rettes mot primærårsaken, og tilpasses hver enkelt pasient. Av og til finner man ingen spesiell årsak til søvnplagene. Spesielt kan dette gjelde pasienter med langvarige søvnplager. Behandlingen vil da være noe annerledes, men likevel kan de fleste hjelpes.

Bekymret? Snakk med en lege på video nå!

Våre leger sitter klare til å svare på akkurat det du lurer på. Alt du trenger er en mobil, et nettbrett eller en PC med kamera og BankID.

  • Ingen krav til program eller app
  • 100% anonymitet
  • Ingen ventetid
  • Betal med Vipps
Start videokonsultasjon
Leger på vakt
Simen Brynildsen
Ledig nå
Harald Dobloug
Ledig nå
Michael Kumar
Ledig nå
Kommersiell tjeneste Videokonsultasjon koster 350,-

Kilder og revisjon:

Denne artikkelen ble opprinnelig publisert 21.10.2003 av Bjørn Bjorvatn, lege og professor. Artikkelen har senere også blitt publisert på SovNo - nasjonalt kunnskapssenter for søvnsykdommer. Revisjon 12.11.2018: Av sykepleier Elisabeth Lofthus.

Stikkord: