Røykere kan gi barna KOLS

Barn eksponert for sigarettrøyk har økt risiko for KOLS i voksen alder, - selv om de aldri selv begynner å røyke, konkluderer ny forskning.

RØYKING I BIL: Å røyke i bilen gir raskt høy konsentrasjon av sigarettrøyk, som alle i bilen puster inn. Ny forskning finner en sammenheng mellom passiv røyking som barn og KOLS som voksen. Foto: NTB / Scanpix / Shutterstock
RØYKING I BIL: Å røyke i bilen gir raskt høy konsentrasjon av sigarettrøyk, som alle i bilen puster inn. Ny forskning finner en sammenheng mellom passiv røyking som barn og KOLS som voksen. Foto: NTB / Scanpix / Shutterstock Vis mer

Vi gjør oppmerksom på at denne artikkelen ikke er oppdatert de siste to årene. Utviklingen innen medisin går raskt, og informasjonen kan derfor være foreldet.

Publisert
Sist oppdatert

Du vil fra 1. mai 2023 ikke finne noe nytt innhold på Lommelegen. Vi jobber med å avvikle siten. Inntil videre kan du fortsatt lese alt innholdet som før. Lommelegens rådgivningstjeneste ble lagt ned fra 1. mai 2023 og det er ikke lenger mulig å sende inn helsespørsmål til Lommelegen.

Har du spørsmål om personvern? Send en mail til pvo@aller.com. Andre spørsmål kan sendes til kundeservice@aller.no..

PS: Artiklene på Lommelegen er laget for å gi deg generell kunnskap og skal ikke erstatte medisinske råd eller behandling hos helsepersonell. Oppsøk lege hvis du trenger medisinsk hjelp.

Passiv røyking innebærer å puste inn luft som inneholder sigarettrøyk, uten at du selv er den som røyker. Mer enn 80% av røyken fra sigaretter er usynlig, men den er fortsatt skadelig. I Norge har lov om vern mot tobakkskader (tobakksskadeloven), populært kalt «røykeloven», begrenset passiv røyking for mange arbeidstagere. Barn er særlig utsatt for passiv røyking og det er usikkert hvor mange barn som eksponeres for foreldrenes sigarettrøyk i eget hjem. Røykeloven § 28 gir barn rett til et røykfritt miljø, men helsedirektoratet skriver at bestemmelsen er «holdningsskapende, som det ikke er knyttet tilsyn eller sanksjoner til».

Les også: Seks helseskader forårsaket av røyking

Usikkert hvor mange som er rammet

Amerikanske helsemyndigheter har slått fast at det er ingen nedre trygg grense for passiv røyking. På tross av en stor nedgang i antall røykere de siste tiårene er fortsatt 25% av den amerikanske befolkningen eksponert for passiv røyking. Det finnes ingen sikre tall for hvor mange norske barn som er eksponert for røyking i dag. Folkehelseinstituttet anslår at i 2010 var 12% av norske treåringer utsatt for daglig sigarettrøyk.

Kjente effekter av passiv røyking

Sigarettrøyk irriterer slimhinnene og barn som eksponeres har høyere risiko for luftveisplager og astma. Barn har også økt risiko for å utvikle hjertefeil, skjevutvikling av blodårene og høyere blodtrykk. Passiv røyking gir også økt risiko for lungekreft. Det er tidligere foreslått en sammenheng mellom passiv røyking som barn og kronisk obstruktiv lungesykdom (KOLS) som voksne, men det er ikke bekreftet en årsakssammenheng. Slik forskning kan være utfordrende, da det krever oppfølging over lang tid, og resultatene kan bli usikre fordi barn av røykere ofte selv kan begynne å røyke. Da er det usikkert hvilke skadelige effekter som kan tilskrives passiv røyking og ikke eget forbruk.

Røyking har også en rekke skadelig effekter under graviditet. Les mer om dette her: Røyking i svangerskapet

Dette er KOLS. Allmennlege Brynjulf Barexstein og lungelege Christian Gartmann forklarer. Video: Lommelegen Vis mer

Ny forskning: Barn får KOLS som voksne

Ny forskning, publisert i september 2018 i American Journal of Preventive Medicine, konkluderer med at passiv røyking som barn øker risikoen for å dø av kronisk obstruktiv lungesykdom som voksen. Studien baserer seg på tall fra en større oppfølgingsstudie fra American Cancer Society, og inkluderer selvrapportert data fra 1982 til og med 2014. Alle deltakere som selv hadde røyket sigaretter, sigarer eller pipe, eller som hadde ukjent røykestatus, ble ekskludert fra studien. Også personer der det var usikkert om de var blitt eksponert for passiv røyking som barn, eller ikke, ble ekskludert. Etter denne eksklusjonen var det totalt 70.900 deltakere i studien. Forskerne fant ut at eksponering for sigarettrøyk i barndommen økte risikoen for død, som følge av KOLS, med 31%. Forskerne konkluderer med at funnene styrker påstanden om en sammenheng mellom passiv røyking som barn og alvorlig sykdom som voksen. Dette gir ytterligere grunn til å begrense barns eksponering for sigarettrøyk.

Les også legesvar: Hva gjør man hvis svigerforeldrene røyker innendørs?

EKSPERT: Ryan Diver, Lege og leder for data analyse i American Cancer Society. Foto: American Cancer Society
EKSPERT: Ryan Diver, Lege og leder for data analyse i American Cancer Society. Foto: American Cancer Society Vis mer

Forsker: Røyk kan ikke ventileres bort

Ryan Diver er den ledende forskeren bak den nye studien. Diver er lege, spesialist i epidemiologi og leder for data analyse i American Cancer Society. Til Lommelegen utdyper han betydningen av de nye funnene:

- Dette er den første studien som demonstrerer en sammenheng mellom eksponering for sigarettrøyk som barn, og død som følge av KOLS i voksen alder. Dette tyder på at noen av de helsemessige konsekvensene av passiv røyking ikke blir synlige før mange tiår senere.

Diver minner om at det ikke finnes et trygt nivå av passiv røyking, og at alle i en røykende husstand blir rammet:

Det er vitenskapelig konsensus for at det ikke er noe trygg grad av eksponering for sigarettrøyk. Derfor anbefales det at man holder både hus og bil helt røykfrie. Ryan Diver, legespesialist og forsker

- En slik praksis beskytter familien til de som røyker, gjester, - ja, til og med kjæledyr. Jeg anbefaler også at foreldre beskytter barna sine mot passiv røyking i det offentlige rom.

Betyr dette at røyking bør lovreguleres i enda større grad enn de restriksjoner røykeloven allerede setter?

- Juridisk bør det vurderes restriksjoner alle steder hvor ikke-røykere eksponeres for sigarettrøyk. Spesielt offentlige steder hvor det ofte er barn, barnehager, skoler, men også parker. Det er viktig å huske på at luftrensing, egne røykerom, eller økt ventilasjon ikke kan hindre eksponering når noen røyker innendørs. I større bygg beveger sigarettrøyk seg gjennom luftventiler, vegger, sprekker i gulv, og forurenser flere boenheter. På alle disse områdene trenger vi lovreguleringer, avslutter Diver.

Intervjuet med Ryan Diver er fritt oversatt fra engelsk.

HOLD HUSET RØYKFRITT: Oppfordringen fra forskerne er klar: Hold huset og alle andre steder hvor barn oppholder seg røykfrie. Foto: NTB / Scanpix / Shutterstock.
HOLD HUSET RØYKFRITT: Oppfordringen fra forskerne er klar: Hold huset og alle andre steder hvor barn oppholder seg røykfrie. Foto: NTB / Scanpix / Shutterstock. Vis mer

Slik begrenser du passiv røyking

Helsedirektoratet anbefaler alle som bor sammen med barn å utelukkende røyke utendørs. De minner om at sigarettrøyk kan henge igjen i rommet, lenge etter at sigaretten er slukket, og etter at man ikke lenger kan lukte eller se den. Også bilen bør være røykfri. Dette er et lite rom der konsentrasjonen av sigarettrøyk raskt blir svært høy, selv om man har vinduet åpent.

En annen åpenbar metode for å begrense passiv røyking hos barn eller barnebarn er og selv slutte å røyke. Fastlegen kan bistå ved røykeslutt, - det er mange ulike metoder og flere aktuelle medikamenter som kan være til hjelp. Helsegevinsten ved røykeslutt er svært stor, uansett hvor lenge man har røykt.

Her kan du leser mer om ulike metoder for røykeslutt: De beste metodene for røykeslutt

Les også: Skal man kutte ut venner for å ikke bli eksponert for passiv røyking? – Allmennlege Brynjulf Barexstein svarer.

Kilder:

Artikler på Lommelegen er skrevet av leger, sykepleiere, andre helsefaglige yrkesgrupper eller journalister. Forfatter, helseprofesjon og dato oppgis på alle artikler.

Vi har strenge retningslinjer for hvilke kilder vi bruker i våre artikler, og vi fremmer ikke fenomener som ikke er vitenskapelig bevist, som for eksempel alternativ behandling.

Lommelegen arbeider etter Vær Varsom-plakatens regler for god presseskikk. Vi ønsker at våre medisinske artikler skal være så nøyaktig som mulig, og hvis du finner noe feil eller unøyaktig informasjon i våre artikler, kontakt redaksjonen. Artikler som er utdatert er merket.

Les mer om medisinsk kvalitetssikring
Mer om

Vi bryr oss om ditt personvern

Lommelegen er en del av Aller Media, som er ansvarlig for dine data. Vi bruker informasjonskapsler (cookies) og dine data til å forbedre og tilpasse tjenestene, tilbudene og annonsene våre.

Vil du vite mer om hvordan du kan endre dine innstillinger, gå til personverninnstillinger

Les mer