Passiv røyking innebærer å puste inn luft som inneholder sigarettrøyk, uten at du selv er den som røyker. Mer enn 80% av røyken fra sigaretter er usynlig, men den er fortsatt skadelig. I Norge har lov om vern mot tobakkskader (tobakksskadeloven), populært kalt «røykeloven», begrenset passiv røyking for mange arbeidstagere. Barn er særlig utsatt for passiv røyking og det er usikkert hvor mange barn som eksponeres for foreldrenes sigarettrøyk i eget hjem. Røykeloven § 28 gir barn rett til et røykfritt miljø, men helsedirektoratet skriver at bestemmelsen er «holdningsskapende, som det ikke er knyttet tilsyn eller sanksjoner til».
Les også: Seks helseskader forårsaket av røyking
Usikkert hvor mange som er rammet
Amerikanske helsemyndigheter har slått fast at det er ingen nedre trygg grense for passiv røyking. På tross av en stor nedgang i antall røykere de siste tiårene er fortsatt 25% av den amerikanske befolkningen eksponert for passiv røyking. Det finnes ingen sikre tall for hvor mange norske barn som er eksponert for røyking i dag. Folkehelseinstituttet anslår at i 2010 var 12% av norske treåringer utsatt for daglig sigarettrøyk.
KOLS: Kronisk obstruktiv lungesykdom
Kjente effekter av passiv røyking
Sigarettrøyk irriterer slimhinnene og barn som eksponeres har høyere risiko for luftveisplager og astma. Barn har også økt risiko for å utvikle hjertefeil, skjevutvikling av blodårene og høyere blodtrykk. Passiv røyking gir også økt risiko for lungekreft. Det er tidligere foreslått en sammenheng mellom passiv røyking som barn og kronisk obstruktiv lungesykdom (KOLS) som voksne, men det er ikke bekreftet en årsakssammenheng. Slik forskning kan være utfordrende, da det krever oppfølging over lang tid, og resultatene kan bli usikre fordi barn av røykere ofte selv kan begynne å røyke. Da er det usikkert hvilke skadelige effekter som kan tilskrives passiv røyking og ikke eget forbruk.
Røyking har også en rekke skadelig effekter under graviditet. Les mer om dette her: Røyking i svangerskapet
Ny forskning: Barn får KOLS som voksne
Ny forskning, publisert i september 2018 i American Journal of Preventive Medicine, konkluderer med at passiv røyking som barn øker risikoen for å dø av kronisk obstruktiv lungesykdom som voksen. Studien baserer seg på tall fra en større oppfølgingsstudie fra American Cancer Society, og inkluderer selvrapportert data fra 1982 til og med 2014. Alle deltakere som selv hadde røyket sigaretter, sigarer eller pipe, eller som hadde ukjent røykestatus, ble ekskludert fra studien. Også personer der det var usikkert om de var blitt eksponert for passiv røyking som barn, eller ikke, ble ekskludert. Etter denne eksklusjonen var det totalt 70.900 deltakere i studien. Forskerne fant ut at eksponering for sigarettrøyk i barndommen økte risikoen for død, som følge av KOLS, med 31%. Forskerne konkluderer med at funnene styrker påstanden om en sammenheng mellom passiv røyking som barn og alvorlig sykdom som voksen. Dette gir ytterligere grunn til å begrense barns eksponering for sigarettrøyk.
Les også legesvar: Hva gjør man hvis svigerforeldrene røyker innendørs?
Forsker: Røyk kan ikke ventileres bort
Ryan Diver er den ledende forskeren bak den nye studien. Diver er lege, spesialist i epidemiologi og leder for data analyse i American Cancer Society. Til Lommelegen utdyper han betydningen av de nye funnene:
- Dette er den første studien som demonstrerer en sammenheng mellom eksponering for sigarettrøyk som barn, og død som følge av KOLS i voksen alder. Dette tyder på at noen av de helsemessige konsekvensene av passiv røyking ikke blir synlige før mange tiår senere.
Diver minner om at det ikke finnes et trygt nivå av passiv røyking, og at alle i en røykende husstand blir rammet:
Det er vitenskapelig konsensus for at det ikke er noe trygg grad av eksponering for sigarettrøyk. Derfor anbefales det at man holder både hus og bil helt røykfrie. Ryan Diver, legespesialist og forsker
- En slik praksis beskytter familien til de som røyker, gjester, - ja, til og med kjæledyr. Jeg anbefaler også at foreldre beskytter barna sine mot passiv røyking i det offentlige rom.
Betyr dette at røyking bør lovreguleres i enda større grad enn de restriksjoner røykeloven allerede setter?
- Juridisk bør det vurderes restriksjoner alle steder hvor ikke-røykere eksponeres for sigarettrøyk. Spesielt offentlige steder hvor det ofte er barn, barnehager, skoler, men også parker. Det er viktig å huske på at luftrensing, egne røykerom, eller økt ventilasjon ikke kan hindre eksponering når noen røyker innendørs. I større bygg beveger sigarettrøyk seg gjennom luftventiler, vegger, sprekker i gulv, og forurenser flere boenheter. På alle disse områdene trenger vi lovreguleringer, avslutter Diver.
Intervjuet med Ryan Diver er fritt oversatt fra engelsk.
Slik begrenser du passiv røyking
Helsedirektoratet anbefaler alle som bor sammen med barn å utelukkende røyke utendørs. De minner om at sigarettrøyk kan henge igjen i rommet, lenge etter at sigaretten er slukket, og etter at man ikke lenger kan lukte eller se den. Også bilen bør være røykfri. Dette er et lite rom der konsentrasjonen av sigarettrøyk raskt blir svært høy, selv om man har vinduet åpent.
En annen åpenbar metode for å begrense passiv røyking hos barn eller barnebarn er og selv slutte å røyke. Fastlegen kan bistå ved røykeslutt, - det er mange ulike metoder og flere aktuelle medikamenter som kan være til hjelp. Helsegevinsten ved røykeslutt er svært stor, uansett hvor lenge man har røykt.
Her kan du leser mer om ulike metoder for røykeslutt: De beste metodene for røykeslutt
Les også: Skal man kutte ut venner for å ikke bli eksponert for passiv røyking? – Allmennlege Brynjulf Barexstein svarer.
Kilder:
- Kvaavik, E. Folkehelseinstituttet: Hva er omfanget og konsekvensene av passiv røyking? 2017.
- Helsedirektoratet: Røykeloven – regler om røykeforbud. 2018.
- Lovdata: Lov om vern mot tobakksskader (tobakksskadeloven). Lest 2018.
- Helsedirektoratet: Passiv røyking og helseskader. 2018.
- Diver, R. Jacobs, E. Gapstur, S. Secondhand Smoke Exposure in Childhood and Adulthood in Relation to Adult Mortality Among Never Smokers, American Journal of Preventive Medicine, Volume 55, Issue 3, 2018, Pages 345-352, ISSN 0749-3797, https://doi.org/10.1016/j.amepre.2018.05.005.