Vi tåler faktisk nikotinabstinens!

Spørsmål

Hei. Jeg ser du har fått mange spørsmål ved røykeslutt. Jeg vet ikke om du kan hjelpe meg noe mer med dette. Jeg var lenge fri fra nikotin og røyk, nærmere sagt fem år. I denne perioden var jeg kronisk syk. Holdt meg også unna sukker og alt som er dumt for kroppen. Var ordentlig flink. Etter mange år som syk, uten at de fant noe, mistet jeg motivasjon, og ble stresset. Jeg begynte å snuse. Jeg vet nå at jeg har en immunsykdom, jeg har ikke kreft, men nikotin burde absolutt kuttes ut. I tillegg har jeg forskjellige kosthold jeg skal forholde meg til, og jeg sliter litt med det. Det blir så mye på en gang. Jeg går på harde kurer, som også gjør kroppen stresset, men vet det er så viktig å bli nikotinfri. Jeg snuser, og har også prøvd litt plaster og tyggis i perioder. Det fungerer greit, men jeg vil helst ikke ta noe som helst.
Problemet er at jeg blir utrolig rastløs, og siden jeg er syk klarer jeg ikke bevege meg, så jeg får en sånn indre uro. I tillegg blir jeg veldig sint de første dagene jeg kutter ut. Og etter en uke, føler jeg det er best for alle rundt meg, at jeg bruker nikotin. hehe. Har du noen råd til dette? Jeg trenger en skikkelig oppvekker, jeg trenger og yte maks for å bli frisk.

Kommersiell tjeneste fra Lommelegen:

Har du spørsmål om din egen helse?

Spør en spesialist i dag og få svar allerede i morgen

Svar

Hei og takk for spennende spørsmål.

Du beskriver rastløshet, indre uro og sinne når du ikke får nikotin, og dette gjør at du begynner med nikotin igjen.
Det er som du vet, aldeles klassiske og typiske abstinenssymptomer, og avhengighetens mekanisme og psykologi beskrevet med få ord.

Det er viktig å vite at disse reaksjonene er verst første uken, noe mindre de neste par ukene, og så etter tre uker er disse reaksjonene stort sett over. Etter det er det bare stahet som teller. Abstinensene gir seg relativt fort.
Det å være klar over dette, kan hjelpe en til å holde ut, "telle ned" dagene som er igjen osv.
Du kan også fortelle omgivelsene at du er sterkt preget av nikotinabstinens når dette står på, gjerne "advare" og smøre tykt på :) og si at du er ikke deg selv, og be om at omgivelsene tar deg med en klype salt, kanskje litt galgenhumor m.v. Dette er på en måte å "stikke litt hull på byllen", dvs akseptere abstinenssymptomene fremfor å prøve å bli kvitt dem. Du kan også velge å lese slik abstinens som noe positivt, det er sentralnervesystemet ditt som vinner over nikotinreseptorene som skriker etter nikotin, det er viljens seier over nikotinet. Altså på en måte se abstinensene som et tegn på at du er midt i en kamp som nærmer seg hjemmeseier (for deg) for hvert minutt som går.

Så er det dette med rastløsheten og den indre uroen. Det er ubehagelig, det er velkjent, men jeg pleier å si at man kan si til seg selv: "So what?" Er det ulovlig å ha det ubehagelig i noen dager, for å oppnå noe man ønsker seg sterkt? Nei, selvfølgelig ikke.
Er det noen "lov" som sier at vi alltid må ha det så forbasket behagelig? Å kjenne ubehag er også en del av det å være menneske, og du kan vende dette ubehaget en kald skulder og si "greit, nå har jeg det ille, det er åpenbart, men det går jo greit og det vil ikke ta livet av meg. Jeg tåler å ha det ubehagelig".

For det er jo der vi gjør. Røykere / nikotinavhengig som slutter / skal slutte, ser ut til å ha en aldeles overdreven frykt for å ha det ubehagelig, dvs å måtte kjenne på ubehaget som ligger i abstinensen. Denne abstinensen har aldri tatt livet av noen, i motsetning til f.eks. alkoholabstinens, som kan være dødelig i kraftige utgaver. Og den går alltid over. Og: Vi mennesker er faktisk i stand til å tåle og å velge å tåle, nærmest ubegrenset med smerte, både fysisk og psykisk, og det har alltid vært en del av livet.
Vi kan til og med velge det. Noen går på ski til Sydpolen, i umenneskelig kulde og slit, andre føder barn, noen løper barbeint gjennom Sahara, de fleste av oss skal før eller senere sitte maktesløse og se de vi elsker dø fra oss, og en lang, lang rekke med gruelige opplevelser, som vi faktisk takler.
Hva er noen dagers nikotinabstinens i form av indre uro og rastløshet, i forhold til det mennesket som art beviselig er i stand til å takle? Selvfølgelig barnemat.
Men det er en del av den nikotinavhengiges "forgiftede" tankeverden, å tenke at "jeg må for all del ikke oppleve rastløshet og indre uro i noen dager!!!!" Hva er det for slags tanke? Det klarer alle mennesker aldeles utmerket i alle andre sammenhenger i livet.

Derav "So what"-tankegangen.

Rastløshet, uro, irritabilitet, søvnløshet, sterk lyst på nikotin osv osv, gi meg hele pakka med abstinenssymptomer, jeg kan møte det med et arrogant skuldertrekk og si "so what".

Og vi er fremfor alt i stand til å velge et relativt kortvarig ubehag, og gå inn i det med vitende vilje, for å oppnå noe annet og viktigere, å bli fri fra nikotinets lenker, hvilket man faktisk blir. Det er ikke et lotteri du kanskje kan vinne i, det er noe du gjør og faktisk oppnår. Det er ikke noe du håper på eller "prøver på", som så mange nikotinavhengige pleier å si om seg selv, i nedvurderende form. Nei det er noe du må være inderlig klar over (og som du vet!) at du er fullt i stand til å gjennomføre, et mål du setter deg og som du gjennomfører.

Sett nå av tre uker til å ha det forferdelig, overdramatiser det heller enn å undervurdere det, forvent det verre enn det blir, ikke ha noe ønske eller forventning om at det skal være greit eller behagelig i det hele tatt, forklar alle i din omgangskrets at du blir "midlertidig utilregnelig" i tre uker, og ta imot abstinensene med åpne armer, uten frykt, og vit at du er suveren i forhold og fremfor alt at slike symptomer er barnemat i forhold til alt annet vi takler av forferdeligheter som menneske.
Og når det står på som verst, så kan du bare minne deg på at det BARE ER ALMINNELIGE ABSTINENSER og "So what".

Og for alt i verden:
Ikke utsett dette. Når du har lest siste ord her, så har du sluttet.
Planlegging er verste fienden til et vellykket nikotinavvenningsprosjekt, for da "lager man" fienden til noe mye større enn den faktisk er, ved å gi det oppmerksomhet. Dette er en bitte, bitte liten fillesak, og tre uker med ubehag for å oppnå å bli et fritt menneske er noe jeg vet du åpenbart velger, og en lav pris å betale!

Lykke til!

Har du spørsmål om Allmennmedisin?

Spør en av våre spesialister og få svar innen 1 – 3 virkedager.

  • Få skriftlig legesvar på mail
  • 100 % anonymitet
  • 30 leger fra 10 ulike fagfelt
Still et spørsmål
Brynjulf Barexstein ALLMENNLEGE
Pris fra 259,-