FLERE KVINNER SNUSER: Antallet snusbrukere i Norge kan anslås til 430 000 menn og 120 000 kvinner.   Foto: Scanpix
FLERE KVINNER SNUSER: Antallet snusbrukere i Norge kan anslås til 430 000 menn og 120 000 kvinner. Foto: ScanpixVis mer

Stadig flere kvinner snuser

Snus er vanligere enn røyk blant kvinner med høyere utdannelse og de fysisk aktive.

Nå har den første norske studien som gransker snusbruk blant kvinner kommet.

– Vi ser det rundt oss, og denne studien bekrefter det; snusing har blitt svært vanlig blant kvinner, og ikke minst blant unge kvinner og jenter. Det gir grunn til bekymring, for snus er helseskadelig, selv om røyk er enda farligere, sier Kreftregisterets Bo Terning Hansen, en av forskerne bak studien, i en pressemeldingen på Kreftregisteret.

Han har sammen med Sirus (Statens institutt for rusmiddelforskning) og Kreftregisteret spurt nærmere 14.000 kvinner om deres snusbruk. Resultatet er nylig publisert i det vitenskapelige tidsskriftet Nicotine & Tobacco Research.

LES OGSÅ: Røyker fortsatt 12 sigaretter om dagen

Snus mer vanlig enn røyk

17,5 prosent kvinner på 18 og 19 år snuser daglig, ifølge undersøkelsen. 8,5 prosent svarer at de snuser av og til. Det er 7,1 prosent i denne aldersgruppen som røyker daglig.

For de yngste kvinnene er det vanligst å begynne direkte med snus, og de er i mindre grad dobbeltbrukere av snus og røyk, eller tidligere røykere. Eldre kvinner er derimot i langt større grad dobbeltbrukere eller tidligere røykere.

Studien har også konkludert med at kvinner som snuser har typisk høy utdanning - i motsetning til røykende kvinner, som oftere har lavere utdanningsnivå.

– Røyking er assosiert med lavt aktivitetsnivå, mens snusing er assosiert med hard trening blant kvinnene, sier Hansen.

– Det er vanskelig å si noe sikkert om hvorfor snus appellerer mer til kvinner med høyere utdanning, men man kan kanskje tenke seg at det har sammenheng med at røyking har fått stadig lavere status, særlig i høyt utdannede grupper, og at mange bruker/har brukt snus som et røykesluttehjelpemiddel, sier Ingeborg Lund, forsker i SIRUS og medforfatter av studien, til Lommelegen.

LES OGSÅ: Stadig flere får skrumplever

TYPISK BRUKER: Kvinnlige snusere har ofte høy utdanning og er fysisk aktive. Foto: Scanpix
TYPISK BRUKER: Kvinnlige snusere har ofte høy utdanning og er fysisk aktive. Foto: Scanpix Vis mer

Økning i snusbruk

I motsetning til røyking har den daglige snusbruken i befolkning gått opp de siste årene.

Nå snuser 9 prosent av den voksne befolkningen daglig, mens blant unge i alderen 16-24 år er det 18 prosent som sier at de snuser daglig. 18 prosent tilsvarer cirka 110 000 personer.

Antallet snusbrukere i Norge kan anslås til 430 000 menn og 120 000 kvinner.

FORSKER: Ingeborg Lund er forsker i SIRUS og har vært medforsker i snusstudiet om kvinner.  Foto: SIRUS
FORSKER: Ingeborg Lund er forsker i SIRUS og har vært medforsker i snusstudiet om kvinner. Foto: SIRUS Vis mer

– Økningen i andel snusbrukere startet rundt 1990 for menn, mens veksten først kom 10-15 år seinere for kvinner. For begge kjønn utgjør daglig-brukerne en større gruppe enn de som bruker snus av og til. Lenge var av-og-til-bruk av snus det mest typiske, men de siste årene rapporterer flere enn tre av fem brukere at de inntar snus daglig, forklarer SIRUS-forsker Lund.

Økningen i snusbruk skyldes særlig fire forhold, ifølge SIRUS:

1) etablerte røykere benytter snus som metode for røykeslutt

2) delvis erstatning for sigaretter (dobbelt bruk)

3) et segment ungdom som ellers ville ha begynt å røyke isteden velger snus

4) at et segment ungdom som ellers ikke ville ha forbrukt tobakk overhode, har begynt å bruke snus (idrettsungdom)

LES OGSÅ: Nordmenn drikker ikke mindre enn før

Kommersiell tjeneste fra Lommelegen:

Har du spørsmål om din egen helse?

Spør en spesialist i dag og få svar allerede i morgen

Så skadelig er snus

I løpet av 10 år har det skjedd mye når det gjelder mulige helseeffekter av bruk av snus. I 2013 fikk derfor Folkehelseinstituttet i oppdrag å vurdere helserisiko ved snusbruk i Norge, og publiserte rapporten Helserisiko ved bruk av snus i 2014:

Kreft:
Snus er kreftfremkallende - øker risikoen for kreft i bukspyttkjertelen, spiserøret og munnhulen.

Bruk av røykfri tobakk øker risikoen for kreft i magesekk, lunge, tykktarm og endetarm.

Det er ikke mulig å fastslå hvor stor risikoøkningen ved bruk av snus vil være for å få kreft, da det vil væe avhengig av hvor tidlig man begynte å bruke snus, hyppighet, mengde, hvor mange år og skadelige stoffer i snusproduktet.

Diabetes (DMT2)
Et høyt forbruk av snus er forbundet med økt risiko for diabetes mellitus type 2. Med storforbruker menes det fem bokser eller mer per uke.

Snusbruk kan være forbundet med økt risiko for vektøkning eller overvekt/fedme, da snusbruk kan forstyrre fettstoffskiftet.

Uønskede svangerskapsutfall:
Bruk av snus i svangerskapet er forbundet med redusert fødselsvekt, økt risiko for prematur fødsel og dødfødsel.

Hjerte- og karsykdommer
Bruk av snus synes særlig å være knyttet til økt risiko for tidlig død etter oppstått hjerneslag eller hjerteinfarkt

Munnhelse:
Snusbruk gir forandringer i munnhulen (hvite og/eller røde slimhinneskader)

Kan føre til varig tilbaketrekking av tannkjøtt i området der snusen plasseres.

LES OGSÅ: Alvorlig psykisk syke er mest utsatt for rusavhengighet

Slik slutter du å snuse

Halve suksessen ligger i å planlegge å slutte, ifølge Helsedirektoratet.

  • Bare det å bestemme seg for en sluttedato 2-4 uker fram i tid øker sjansene for at du får det til.
  • Forsøk å endre snusvanene dine fram til sluttedatoen. Lag mindre priser og øv deg på å være uten snus en stund. Prøv å erstatte snusen med en pastill eller nikotintyggegummi under leppa.
  • Motivasjon er viktig. Hvorfor vil du slutte med snus? Hva ønsker du å oppnå? Fokuser på dette.

På sluttedagen

  • Slutt helt!
  • Får du abstinensplager? Plagene er verst de første 2-3 dagene. I løpet av 2-4 uker er abstinensplagene over for de fleste. Det er vanlig å føle seg svimmel, ukonsentrert, rastløs og i dårlig humør.
  • Drikk mer vann enn vanlig, spis ordentlig og regelmessig.
  • Nikotinlegemidler eller reseptbelagte legemidler beregnet på røykeslutt kan lindre abstinensplager.
  • Vær fysisk aktiv - det kan lindre abstinensplager!

LES OGSÅ: Har du for høye verdier på leverprøver?

Hjelpetilbud til å slutte å snuse

Disse nikotinlegemidlene ser ut til å hjelpe på kort sikt, ifølge Helsedirektoratet:

  • Zyban - ser ut til å redusere tobakkssuget og kan minske sjansen for vektøkning så lenge behandlingen pågår, men har så langt ikke vist seg å øke slutteraten.
  • Champix ser ut til å være mest effektivt. For mer informasjon om legemidler, snakk med apotek eller lege.

Andre alternativ:

  • Er du ung og vil slutte, kan du prøve programmet Snusslutt.
  • Ring Røyketelefonen 800 400 85​ for råd og veiledning. Røyketelefonen tilbyr også oppfølging gjennom et helt år dersom du ønsker det.
  • Bruk Slutta-appen

Bekymret? Snakk med en lege på video nå!

Våre leger sitter klare til å svare på akkurat det du lurer på. Alt du trenger er en mobil, et nettbrett eller en PC med kamera og BankID.

  • Ingen krav til program eller app
  • 100% anonymitet
  • Ingen ventetid
  • Betal med Vipps
Leger på vakt
Vishal Judge
Ledig nå
Britt Nakstad
Ledig nå
Harald Dobloug
Ledig nå
Simen Brynildsen
Ledig nå
Kommersiell tjeneste Videokonsultasjon koster 350,-