Røykeslutt og medisiner

Hvis du ønsker å slutte å røyke, finnes det legemidler som dobler sannsynligheten for å bli røykfri.

KAN GJØRE RØYKESLUTT LETTERE: Legemidler og medisin som kan gjøre det lettere å slutte å røyke. Foto: NTB Scanpix/Shutterstock
KAN GJØRE RØYKESLUTT LETTERE: Legemidler og medisin som kan gjøre det lettere å slutte å røyke. Foto: NTB Scanpix/ShutterstockVis mer

Hvis du ønsker å slutte å røyke, finnes det flere legemidler som kan hjelpe deg i mål. For å få hjelp med røykeslutt kan du bestille time hos din fastlege.

LES OGSÅ: De beste metodene for røykeslutt

Få klarer å slutte uten hjelpemiddel

Det er derfor ikke til å undres over at det i mange år har vært et stort marked for produkter som skal hjelpe røykeren til et røykfritt liv. Vi vet i dag at bare tre til fem prosent av de som greier å slutte har gjort det på egenhånd, uten annen hjelp enn egen viljestyrke. Det betyr at de fleste røykere trenger hjelp i en eller annen form til å bli røykfrie.

Tall viser at hvis du slutter i førtiårsalderen kan du legge et betydningsfullt grunnlag for en god alderdom uten for mye sykdom. Undersøkelser viser også at hvis du slutter å røyke innen du er femti, vil du den dagen du fyller seksti ha samme sykdomsrisiko som andre sekstiåringer som aldri har røkt. Det er ganske utrolig å tenke på, og dette bør være en kjempemotivasjon for dagens 40-åringer til å ta alle hjelpemidler i bruk for å bli røykfrie. Ved å slutte å røyke i 30-40-årsalderen legges et viktig grunnlag for en vesentlig friskere alderdom.

LURER DU PÅ NOE?

Spør en av våre leger.
Brynjulf Barexstein

Brynjulf Barexstein

ALLMENNLEGE

Send inn spørsmål

Og hjelpen finnes; det er bare å velge og vrake. Det er imidlertid fortsatt slik at markedet domineres av produkter som ikke er underlagt de strenge krav til dokumentert virkning som legemidler er – og derfor kan de også markedsføres annerledes og ofte love mer enn de kan holde.
De seneste tiår har også legemiddelindustrien begynt å interessere seg for dette markedet. På det norske markedet har vi i dag to ulike nikotinfrie medikamenter og et utvalg nikotinholdige midler (nikotinsubstitusjonsterapi - NST).

LES OGSÅ: Dette skjer med kroppen din når du slutter å røyke, etter 1 time, 1 dag, 1 uke, 1 år, 10 år...

Nikotinfrie legemidler: Champix og Zyban

Disse legemidlene krever resept fra lege. Det er viktig at du får god oppfølging av legen din ved bruk av disse. Medikamentene har grundig dokumentert effekt. Du får ikke dekket utgiftene til Champix og Zyban på blå resept. (6)

CHAMPIX: Champix virker direkte på nikotinmottakerne i hjernen og demper røyksuget og blokkerer samtidig nytelsen nikotinavhengige opplever ved røyking. Foto: NTB Scanpix / Science Photo Library
CHAMPIX: Champix virker direkte på nikotinmottakerne i hjernen og demper røyksuget og blokkerer samtidig nytelsen nikotinavhengige opplever ved røyking. Foto: NTB Scanpix / Science Photo Library Vis mer

1. Champix

Champix har virkestoffet vareniklin. Undersøkelser av Champix’ effektivitet har vist at medikamentet dobler sjansen for å bli røykfri. Vareniklin brukes ved røykeslutt og bidrar til at flere holder seg røykfrie. Studier har vist at andelen som er røykfrie etter ett år kan øke fra 10 % (uten vareniklin) til 20 % (med vareniklin). (10)

Det er bred enighet om at vareniklin er det mest effektive legemiddelet ved røykeavvenning. (11)

Champix er et medikament hvor du først slutter å røyke én til to uker etter at du har tatt første tablett. Du bør helst ha satt en røykesluttdato før du begynner med kuren. De første tre dagene tar du 0,5 mg én gang daglig. Fra den fjerde til den syvende dagen dobler du dosen, altså 0,5 mg to ganger daglig, og fra den åttende dagen til behandlingen avsluttes tar du 1 mg to ganger daglig.

Hvis du får for mange bivirkninger kan dosen halveres. Vanlige bivirkninger er kvalme, nesetetthet, hodepine og søvnvansker. (2)

Det har vært rapportert om depresjon, aggresjon, selvskading og selvmord, men det har ikke vært mulig å påvise en slik sammenheng i kontrollerte studier. (11)
- Røykeslutt kan i seg selv gi depresjon. Det kan derfor være vanskelig å avgjøre om psykiske symptomer skyldes røykeslutt, Champix eller en kombinasjon, sier overlege Sigurd Hortemo i Legemiddelverket (10).

Vareniklin bør likevel brukes med forsiktighet hos pasienter med psykisk sykdom, og pasienter bør oppfordres til å avslutte behandlingen dersom de selv eller pårørende opplever endringer i oppførsel ved bruk av vareniklin (11)

I motsetning til hva som er tilfellet for Zyban, kan vi forklare hvorfor Champix nedsetter lysten på nikotin. Vareniklin er et stoff som binder seg til de samme stedene i hjernen, såkalte nikotinreseptorer, som nikotinet fra sigaretten gjør. Vareniklin blokkerer dermed for nikotinets virkninger i hjernen, samtidig som den utøver noe av den samme effekten på reseptoren som nikotinet ville ha gjort.

Dette reduserer abstinensplagene betydelig. Vareniklin gir tilstrekkelig stimulering til å lindre røyketrang og avvenningsproblemer (agonistaktivitet), samtidig som den fører til reduksjon av belønnings- og forsterkningseffektene ved røyking, ved å hindre nikotin i å binde seg til reseptorene (antagonistaktivitet).

ZYBAN FOR RØYKESLUTT: Røyketrangen blir mindre og abstinenssymptomer ved røykeslutt blir mindre. Foto: NTB Scanpix / Holm, Morten
ZYBAN FOR RØYKESLUTT: Røyketrangen blir mindre og abstinenssymptomer ved røykeslutt blir mindre. Foto: NTB Scanpix / Holm, Morten Vis mer

1. Zyban

Zyban var det første nikotinfrie legemiddelet med indikasjonsområde ”røykeavvenning” på det norske markedet. Zyban ble i år 2000 godkjent som “hjelpemiddel til røykeavvenning i kombinasjon med motiverende støtte hos nikotinavhengige pasienter“.

Zyban, eller bupropion som virkestoffet heter, var allerede kjent som et antidepressivt medikament under navnet Wellbutrin. Man vet ikke helt hvorfor Zyban nedsetter lysten til å røyke. Først antok man at det var den antidepressive effekten som var viktig, siden flere som slutter å røyke utvikler depressive symptomer. Det har imidlertid vist seg at Zyban er like egnet for dem som ikke blir deprimerte når de slutter å røyke.

Bupropion virker ved å påvirke konsentrasjonen av signalsubstansene noradrenalin og dopamin i visse områder i hjernen. Det antas derfor at det er noradrenerge og/eller dopaminerge mekanismer som gjør at røyketrangen blir mindre. Det var ganske tilfeldig at man observerte at pasienter som fikk behandling for depresjon med Wellbutrin hadde mindre behov for å røyke enn før. Det ble så gjennomført undersøkelser som viste at bupropion virkelig hadde en klar effekt, og at medikamentet økte sjansene for å klare å slutte å røyke betraktelig. Dette førte til at man ga bupropion en nytt navn som medisin for røykeslutt, nemlig Zyban, og i 1997 ble dette godkjent for markedsføring i USA som et rent røykeavvenningsmiddel.

Zyban er et legemiddel hvor du begynner behandlingen før du har sluttet å røyke. Doseringen er én tablett daglig i seks dager, og deretter én tablett to ganger daglig. Vedlikeholdsdosen er anbefalt til 150 mg daglig, og lengden på behandlingen bør være syv til ni uker. Røykeslutt anbefales i behandlingsuke to; da vil du begynne å merke at røyken smaker annerledes og det å slutte ikke er så vanskelig. Undersøkelser til nå har vist at Zyban dobler sjansene for varig røykfrihet.

De vanligste bivirkningene er søvnløshet. (Mer enn en av ti opplever dette) Munntørrhet, kvalme, oppkast, magesmerter, forstoppelse, utslett, kløe, svette, konsentrasjonsproblemer, svimmelhet, skjelving, hodepine, smaksforstyrrelser, angst, depresjon og uro er andre rapporterte, mulige bivirkninger. (1)

Ikke alle kan bruke Zyban. Eksempler er pasienter med epilepsi, bipolar psykisk lidelse, pasienter med spiseforstyrrelser og personer med alvorlig leversykdom. Det er derfor viktig at legen som skriver ut Zyban til deg kjenner deg godt og kan følge deg gjennom behandlingen. Hvis ikke Zyban passer for deg kan du snakke med din lege, som helt sikkert kan finne et godt alternativ.

Hvis du mislykkes og begynner å røyke igjen, er det ingen grunn til å gi opp. Mange som har klart å bli varig røykfrie har forsøkt flere ganger, gjerne med et annet medikament eller en annen metode.

NIKOTIN TYGGEGUMMI OG PLASTER: Nicorette og Nicotinell er de mest solgte legemidlene med nikotin. Foto: NTB scanpix
NIKOTIN TYGGEGUMMI OG PLASTER: Nicorette og Nicotinell er de mest solgte legemidlene med nikotin. Foto: NTB scanpix Vis mer

Nikotinholdige midler - nikotinsubstitusjonsterapi

Først ble nikotinholdig tyggegummi introdusert på det norske markedet, og deretter har en rekke nikotinholdige produkter kommet etter.
Alle nikotinlegemidlene selges uten resept, og er tilgjengelige både på apotek og i dagligvarehandelen i Norge.

Det finnes nå ulike former for nikotinpreparater:

  • tyggegummi
  • plaster (finnes som 16 timers- eller døgnplaster)
  • inhalator (gir deg noe å ha mellom fingrene)
  • sugetabletter
  • munnspray
  • munnpulver
    (6)

Nicorette er den nikotintyggegummien det selges mest av på verdensbasis. Det finnes også nikotininhalatorer og depotplastre, dagplastre og døgnplastre (Nicotinelle®), og tyggetabletter og resoribetter. Det finnes til og med nikotinnesespray på markedet. Alle disse produktene kommer i forskjellig styrke, så det skal være noe for både festrøykeren og kjederøykeren.

NIKOTINPLASTER: Demper røyksuget. Foto: NTB Scanpix/Shutterstock
NIKOTINPLASTER: Demper røyksuget. Foto: NTB Scanpix/Shutterstock Vis mer

Selv om tyggegummi nok er det mest populære produktet, synes depotplastrene å være den riktigste tilnærmingen til nikotinavhengighet og abstinenser. Disse kommer i to typer – de som frigir nikotin i 16 timer, og de som virker i 24 timer. Sistnevnte er med andre ord et døgnplaster som du sover med. Ved å velge dette opprettholdes en stabil konsentrasjon av nikotin i blodet, og du unngår med andre ord høye og lave konsentrasjoner av nikotin, der det siste kan utløse tilbakefall til sigarettene.

Nå viser imidlertid undersøkelser at depotplastre ikke er mer effektive enn andre nikotinholdige midler. Sagt på en annen måte er alle de nikotinholdige midlene omtrent like effektive, brukt hver for seg. Det har imidlertid vist seg at en kombinasjon av to midler, for eksempel et langsomtvirkende depotplaster og en hurtigvirkende tyggegummi, gir best effekt. Undersøkelser viser at de som kombinerer bruk av to ulike midler har størst sjanse til å bli røykfrie.

Det er få bivirkninger knyttet til bruk av nikotinlegemidlene, og mange kan unngås med riktig bruk. (6)

LES OGSÅ: Brå røykeslutt gir best resultat

E-SIGARETT: Bruken er ikke uten helserisiko, men E-sigarett inneholder mindre nikotin enn vanlige sigaretter.  Foto: NTB Scanpix/Shutterstock
E-SIGARETT: Bruken er ikke uten helserisiko, men E-sigarett inneholder mindre nikotin enn vanlige sigaretter. Foto: NTB Scanpix/Shutterstock Vis mer

E-sigaretter

Det finnes også munnpulver, sugetabletter og munnspray, i tillegg til elektroniske sigaretter som noen bruker for avvenning. E-sigaretter er et relativt nytt produkt, så man kjenner ikke de langsiktige konsekvensene ennå. (7)

Bruk av e-sigaretter ikke er uten helserisiko, verken for e-røykeren eller personer i nærheten. Helserisikoen er imidlertid mindre enn ved røyking, særlig gjelder dette kreftrisikoen, ifølge fhi.no (8)

Det er viktig å vite at elektroniske sigaretter sannsynligvis øker risiko for såkalt popkorn-lunge, en farlig sykdom i lungene. En studie publisert på Enviromental Health Perspectives har avdekket at blant kjemikaliene som brukes for å smakstilsette e-sigaretter finner man tre som er knyttet til en veldig farlig og ikke-kurerbar lungesykdom.

Konklusjonen etter en gjennomgang av en rekke undersøkelser viser at bruk av alle former for nikotinsubstitusjonsterapi øker sjansene for å lykkes, altså å forbli røykfri, med 50 til 70 prosent i forhold til narremedisin (placebo). Det viser seg også at nikotinsubstitusjonsbehandling virker med eller uten terapi eller samtaler. De nikotinholdige midlene øker heller ikke risikoen for hjertesykdom.

LES OGSÅ: Seks helseskader i kroppen som røyking forårsaker

Oppsummering

Den viktigste årsaken til at folk ikke lykkes i å slutte å røyke er avhengigheten av nikotin. Abstinensplagene får derfor svært mange til å begynne å røyke igjen. Bruk derfor det som finnes av hjelpemidler for å behandle denne avhengigheten - for den lar seg behandle, og i dag lar det seg gjøre å bli røykfri uten å måtte bite tennene sammen og ha abstinenser i ukevis.

Sjansene for at du blir varig røykfri øker hvis du i tillegg velger et opplegg med veiledning eller jevnlige samtaler over en periode hos din lege, en terapeut eller i regi av et røykeavvenningsprogram. Uansett er sjansene for å bli røykfri mye større i dag enn de var bare for få år siden. Den helsemessige gevinsten er også meget stor; jo tidligere du klarer å slutte, desto større helsemessig gevinst.

Kilder:

Denne saken ble opprinnelig skrevet av Eyolf Klæboe Faleide, 11. September 2008, men er i 2017 oppdatert i sin helhet og utvidet av Nina Bryhn, lege og Elisabeth Lofthus, sykepleier. Kilder ved oppdatering:
1) Zyban - Felleskatalogen 2) Champix - Felleskatalogen 3)The Cochrane Library 4) Norsk legemiddelhåndbok 5) Mercks manual 6) Helsenorge.no 7) Helsenorge.no 8) Fhi.no 9) Enviromental Health Perspectives 10) Legemiddelverket om Champix 11) RELIS