Proffe røykestumpere best

Leger, jordmødres og sykepleieres forsøk på å få folk til å stumpe røyken preller av som vann på gåsa. Profesjonelle må til for effektiv røykeslutt.

Røykere får liten hjelp av helsepersonellDet har liten eller ingen effekt når leger, sykepleiere og jordmødre innimellom andre arbeidsoppgaver prøver å påvirke sine pasienter til å stumpe røyken.

Røykeavvenning er mest vellykket når det gjøres over tid av fagfolk som er opplært til det, viser ny studie. At proffe røykeavennere er best bekreftes av norsk professor og kreftekspert.

Korte samtaler null effektI en travel sykehushverdag er det vanskelig for sykehuspersonalet å finne tid og anledning til å drive røykeavvenning.

Nå viser flere studier, blant annet fra Danmark og Storbritannia, at korte samtaler med personell som har stort arbeidspress og liten ekspertise og øvelse innenfor røykeavvenning, ikke har noen effekt. Dette kommer frem i en helt ny oversiktstudie gjengitt i det medisinske tidsskriftet British Medical Journal (BMJ).

Proffe røykavvennere best
Det som virker er omfattende atferdsstøtte og veiledning av personale som har opplæring og erfaring med røykeavvenning. I Storbritannia har det nasjonale helsevesenet, National Health Service (NHS), tatt konsekvensen av dette og opprettet egne røykeavvenningsenheter over hele landet.

Målet er at også sykehusene skal henvise pasienter dit, eller bruke kompetansen og ressursene som er samlet der til å hjelpe sine pasienter til å stumpe røyken, skriver det medisinske tidsskriftet British Medical Journal (BMJ).

Artikkelen fortsetter under annonsen

Nytter ikke med sporadisk kontakt
- Artikkelen bekrefter resultatet av en større gjennomgang av røykeavvenningstiltak som ble foretatt av Statens Beredning för medisinsk utvärdering (SBU) i Sverige, sier professor dr. med. Stener Kvinnsland (bildet), nytilsatt avdelingsleder ved Haukeland sykehus og generalsekretær i Den internasjonale kreftunionen (UICC).

Han mener det er viktig at leger, sykepleiere og jordmødre engasjerer seg i å hjelpe pasienten til å slutte å røyke. Det er imidlertid ikke tilstrekkelig at helsepersonell har sporadisk kontakt med pasienten. Røykeavvenning må skje over tid og har best effekt når det står fagfolk bak, ifølge Kvinnsland.

- Det råder nå full enighet i kreftforeningene i de fleste land om at vi nå må sette flere krefter inn på å drive røykeavvenning overfor de som røyker. Ved å få flere til å slutte å røyke i dag, kan vi få store helsegevinster tidligere - i stedet for å vente en hel generasjon på resultatene, sier Stener Kvinnsland bestemt.

Jordmødrene har ikke tid
- Hverdagen på fødeavdelingen og barselavdelingen er ikke egnet for å drive aktiv røykeavvenning. Det mener jordmor Greta Jacobsen ved fødeavdelingen på Sykehuset Buskerud.

Ifølge Jacobsen er en fødende kvinne eller nybakt mor som har røykt hele svangerskapet ikke spesielt motivert for å slutte nettopp da.

- Rett tidspunkt for å motivere moren til å slutte er når hun er gravid og går til svangerskapskontroll, mener jordmoren ved Sykehuset Buskerud.

Stor gevinst ved røykeslutt
- Det er store helsegevinster å hente ved røykeslutt, sier seksjonsleder for forebyggende informasjon Trude Jægtvik (bildet) i Den Norske Kreftforening. Hun viser til flere studier som bekrefter dette.

Etter fem år er for eksempel risikoen for å dø av lungekreft redusert halvveis ned mot risikoen hos ikke-røykerne. Forskning viser også at røykemønsteret ser ut til å gå i -arv- fra foreldre til ungdom. Man kan si at røykfrie voksne gir røykfrie barn.

Undersøkelser viser at blant ungdom med røykfrie foreldre røyker bare fem prosent daglig. Når en av foreldrene røyker, røyker ti prosent daglig, og når begge foreldrene røyker er 15 prosent dagligrøykere.

- Må forebygge
Trude Jægtvik understreker at det er viktig å ta tak i røykeproblemet fra flere vinkler, blant annet å forebygge at barn og unge begynner å røyke. Den Norske Kreftforening har derfor prosjekter rettet mot de yngre aldersgruppene.

- Den Norske Kreftforening er nå i en fase hvor vi vurderer å gå aktivt inn i arbeidet med røykeslutt. Samtidig er det viktig å fortsette med det langsiktige forebyggende arbeidet mot barn og unge, understreker Trude Jægtvik.