Rohypnol - harmløs partydop eller tung narkotika?

Rohypnol har de siste årene blitt et populært partydop, også blant unge uten tidligere kontakt med narkotika. I USA er medisinen allerede forbudt - i Norge er den et økende problem. Men hvorfor eksisterer en slik medisin på markedet hvis den er så farlig som mange vil ha det til?

Vi gjør oppmerksom på at denne artikkelen ikke er oppdatert de siste to årene. Utviklingen innen medisin går raskt, og informasjonen kan derfor være foreldet.

Publisert
Sist oppdatert

Virkestoffet i Rohypnol heter flunitrazepam og likner på diazepam, virkestoffet i Valium. Imidlertid er flunitrazepam 10 ganger sterkere enn diazepam, og har derfor kraftigere effekt på brukeren.

Rohypnol brukes først og fremst som innsovningsmiddel levert ut på resept fra apoteket. Medisinen har også angstdempende egenskaper.

Rohypnol gir svært rask effekt, etter 30 minutter begynner virkningen av tablettene, toppen nås i løpet av 2 timer og virkningen varer i omtrent 8 timer. Virkestoffet kan påvises i urinen i opp til 72 timer etter inntak.

Eksperter på området mener at det er flere grunner til at medisinen har blitt populær: for det første koster den relativt lite i forhold til annen narkotika, gateverdien i USA ligger på omtrent 5$ pr tablett, og sannsynligvis er den litt lavere i Norge. Dessuten kommer medisinen i blisterpakninger, noe som sannsynligvis får brukere til å tro at medisinen er -ren- og ikke kan manipuleres. Dessuten er det en utbredt misforståelse at medisinen ikke kan påvises i urin.

Hva skjer når jeg tar Rohypnol?
Det er beskrevet flere typer reaksjoner på medisinen, men de fleste opplever en tilstand av sløvhet, tretthet og søvnighet. Noen blir oppstemt, og mange bruker tablettene som en -fallskjerm- etter annen rus for å unngå den depresjonsfølelsen som gjerne oppstår etter en trip med heroin eller kokain. Sammen med alkohol opplever også mange en forsterket ruseffekt.

Dessverre har medisinen en del bivirkninger. Noen får hodepine, hukommelsestap, mareritt, skjelvinger og besvimelsestendens. Etter lengre tids bruk av medisinen utvikles så å si alltid avhengighet. Bruker du Rohypnol jevnlig over lengre tid (uker-måneder) vil du etter hvert ikke oppleve effekt av medisinen og du trenger større doser. Avslutter man bruken plutselig, kan det komme kraftige abstinenssymptomer, og det er nødvendig med en gradvis nedtrapping.

Voldtekter
Rohypnol er bevist brukt i en del tilfeller av drink-forgiftning, hvor en person uten å vite det får oppløst Rohypnol i drinken sin og derved får en akutt rus. Det er flere rapporter om voldtekt og hukommelsestap etter slike forgiftninger, og det er god grunn til å passe på glasset sitt når man er ute på byen. De senere årene er tabletten farget blå slik at det skal bli vanskeligere å tilsette den i drinker uten at det synes. GHB er et annet stoff som er rapportert brukt ved slike voldtekter.

Hvorfor skal du ikke bruke Rohypnol?
Kanskje du synes en slik blå liten tablett er harmløs og billig moro når du skal på fest? Tenk nøye gjennom dette før du tar en slik tablett neste gang. Du vet ikke hvordan du vil reagere på en slik medisin, og den har en del svært alvorlige bivirkninger. Viktigst av alt er at du risikerer å bli avhengig av tabletten, og slike medisiner kan føre til et behov for sterkere og mer -spennnede- stoffeksperimenter. På grunn av medisinens effekt på hukommelsen kan du risikere å våkne etter en fest uten å vite hva som har skjedd, og det er alltid ubehagelig å tenke på hva man kanskje har sagt og gjort i dopet tilstand.

Artikler på Lommelegen er skrevet av leger, sykepleiere, andre helsefaglige yrkesgrupper eller journalister. Forfatter, helseprofesjon og dato oppgis på alle artikler.

Vi har strenge retningslinjer for hvilke kilder vi bruker i våre artikler, og vi fremmer ikke fenomener som ikke er vitenskapelig bevist, som for eksempel alternativ behandling.

Lommelegen arbeider etter Vær Varsom-plakatens regler for god presseskikk. Vi ønsker at våre medisinske artikler skal være så nøyaktig som mulig, og hvis du finner noe feil eller unøyaktig informasjon i våre artikler, kontakt redaksjonen. Artikler som er utdatert er merket.

Les mer om medisinsk kvalitetssikring

Vi bryr oss om ditt personvern

Lommelegen er en del av Aller Media, som er ansvarlig for dine data. Vi bruker dataene til å forbedre og tilpasse tjenestene, tilbudene og annonsene våre.

Vil du vite mer om hvordan du kan endre dine innstillinger, gå til personverninnstillinger

Les mer