Snusing under svangerskap / Nikotinabstinens hos nyfødte

Spørsmål

Jeg har gjennom et langt og komplisert svangerskap dessverre snust. Jeg leste meg opp på konsekvenser / forskning, men fikk så dårlig samvittighet at snusbruken faktisk økte. Mot slutten ble det en boks om dagen.
Var åpen med lege / jordmor gjennom hele svangerskapet om dette.
Nå er den lille babyen født og er ikke mer enn 2 døgn gammelt. Hun har fra fødsel grått mye og vært veldig vanskelig å roe ned, og jeg er livredd jeg har påført henne abstinenser. Barnelegen sier hun virker frisk og fin og scorer bra på alle tester, og at abstinenser ville gitt kramper etc. Google sier derimot at abstinenser kan komme i form av uro etc.
Jeg holder på å kveles av dårlig samvittighet og er livredd for hva jeg har påført henne. Er også redd for hva slags konsekvenser dette kan ha for henne framover. Skjønner også at jeg ikke kan gå tilbake i tid, så lurer på hva jeg kan gjøre for henne nå. Hvordan sørge for at hun har det best mulig? Hvordan hjelpe hvis eventuelle abstinenser? Generelt: Hvordan ta best mulig valg på hennes vegne nå som jeg sviktet i hele svangerskapet?
Snusen er enda ikke lagt vekk, men siden det ikke er bra ved amming heller vil jeg gjerne få litt "spark i rompa" til å finne motivasjon til å slutte NÅ. Virker som helsepersonell jeg møter er mest opptatt av å trøste / berolige meg, men det hjelper jo ikke jenta mi...:'(
Hilsen livredd og angrende nybakt mamma.

Svar

Hei.

Jeg skjønner din bekymring. Vi vet ikke nok om nikotinabstinens hos nyfødte hos mødre som har brukt nikotin, men der foreligger rapporter fra fødselsleger og jordmødre som mener at de stadig ser nyfødte barn med uro og irritasjon m.v. som de tilskriver nikotinabstinens. Det er også egentlig rimelig logisk å tenke seg, siden barnet i mors liv "går på" nikotin i 9 mnd, og hjernen tilvennes dette stoffet, som vi vet er sterkt vanedannende, og som gir de kjente abstinenser når vi slutter med det. Men det er jo også umulig å intervjue nyfødte om hva det føler og kjenner og hvor ille det er eller ikke er, så derfor blir det på en måte mer å observere skriking, mistilpassethet, uro osv, hos nyfødte hvor mor har brukt nikotin, og så "legge to og to sammen" og anse det som "sannsynlig nikotinabstinens".

Jeg vet selvfølgelig ikke om ditt barn nå har nikotinabstinens eller ikke, og uttaler meg kun generelt her, naturligvis. Men det legen din sier om at det ikke kan være abstinens for da ville hun hatt kramper osv, stemmer ihvertfall ikke, for nikotinabstinens gir slett ikke kramper, heller ikke hos nyfødte.
Men hvis vi nå tenker "worst case", at det faktisk er nikotinabstinens hun har, så kan vi tenke videre om dette:

Det går over, relativt raskt. Det er ikke skadelig, kun ubehagelig. Du har også helt rett i at du ikke kan skru klokka tilbake og ha dette ugjort. Hvis du da tenker rent praktisk og moderkjærlig oppi dette, og kutter den dårlige samvittigheten og alt det som ikke har noen praktisk nytteverdi for hverken deg eller barnet, så sitter du igjen med følgende:
Gjort er gjort. Nå skal det trøstes, trøstes, koses og følges opp på ethver vis som bare du som mor kan, og det er jeg skråsikker på at du vil levere til den store gullmedaljen, med litt dårlig samvittighet som ekstradrivkraft.
Så går de eventuelle abstinensene gradvis og relativt raskt over. Det blir ingen senvirkninger av dette uansett.

Men så et særdeles viktig poeng:
Nikotin går over i morsmelken. Det blir høyere konsentrasjon i morsmelk enn i blodbanen. Når du gir denne melken til jenta di, så får hun nikotin, som sikker kjennes bra der og da og roer henne ned, MEN: Det du da gjør, er å vedlikeholde avhengigheten hennes, evt gjøre den verre, ved å stadig gi jenta det avhengighetsskapende stoffet nikotin. Slutter du ikke nå umiddelbart, så forlenger du hennes eventuelle abstinensplager og seigpiner henne. Det vil du ikke. Slutt derfor umiddelbart, når du har lest gjennom det jeg her har skrevet. IKKE planlegg det, "ta det til mandag" eller noe slikt. Gjør det akkurat her og nå, det fungerer best, viser enhver forskning på nikotinslutt: Sjokkmetoden, fremfor å planlegge det i hjel. Gå og kast snusen din i doen i det du har lest ferdig her, og kjenn på den deilige lettelsen over å gjøre noe med dette, og gleden over å kunne servere jenta di nikotinfri morsmelk. Enhver mor vil gjøre alt og litt til, gå gjennom ild og vann, for sitt barn. Det vet du, det vet jeg. Der er ingen grenser for hva du ville påta deg for ditt barns del. Det gjelder også det at du nå kan få deg litt nikotinabstinens.
Folk er så opptatt av denne abstinensen, "jeg kan ikke slutte for jeg får abstinens". Javel, tenker jeg: So what? Abstinens? Er det så farlig da? Det er ubehagelig, og det går over. Tåler vi ubehag? Ja, absolutt. Er du villig til å ta litt ubehag, for å servere nikotinfri melk til datteren din? Selvfølgelig.
Det at du nå vil kjenne abstinens i noen dager, kan du jo også snu til en positiv opplevelse og sterk påminning om hvor sterk du er, hvor viktig jobb du gjør nå osv.
Kort oppsummert: Ubehag tåler vi, det gjør datteren din også, om hun har nikotinabstinens. Men du har ikke rett til, og du vil ikke, vedlikeholde hennes nikotinavhengighet og seigpine et nyfødt barn med å gi hennes stadig litt nikotin. Den eneste muligheten til å bli kvitt abstinenser, er å slutte 100% med tilførsel av det man er avhengig av, her nikotin.

Og du kan la være å være livredd, slik du sier at du er. Og angre, slik du gjør, er også en følelse som hverken du eller din datter får noe igjen for, så den kan du også erklære deg for ferdig med. Nå går du videre, med handling, til ditt barns beste: Du slutter her og nå, og kaster snusen i doen om noen sekunder fra nå.

Bonusen er at du selv også blir kvitt din avhengighet, og det er heller ikke så dumt. Når abstinensen raser som verst (for din del) i dagene som kommer, så minner du deg selv på at "jeg tåler ubehag" og "jeg gjør ALT for min datter", så går alt meget greit. Det går ikke an å få sterkere motivasjon enn å gjøre noe for sitt nyfødte barn.

Lykke til og gratulerer med nikotinfrihet for både deg og jenta di! Nyt dagene og tiden fremover som nybakt mamma, og vit at du ikke har påført henne noen varig skade.