– Jeg har lenge vært fascinert og nysgjerrig av bakrusen. Alle data viser jo at mange av oss blir fyllesyke, så det er ikke så rart at vi kanskje snakker mye om det. Det vi sier, er derimot ofte basert på myter og uvitenskapelige antakelser, forteller Alexander Harald Sandtorv, førsteamanuensis i organisk kjemi ved Universitetet i Oslo.
Han har skrevet boken som nylig ble gitt ut: Fylla har skylda – med vitenskapen inn i bakrusen.
Derfor blir vi dårlige dagen derpå
– Hva er egentlig årsaken til at vi blir så dårlige «dagen derpå»?
– Enkelt spørsmål, men faktisk besnærende komplisert svar. Kort og godt vet vi faktisk ikke helt, ennå. Vi har derimot noen av puslespillbitene. Etanol klusser med den ømfintlige hjernekjemien vår, så vi på mange måter blir ute av balanse når vi våkner dagen derpå. Dette påvirker sanseinntrykkene våre, og humøret. Når etanol brytes ned i leveren, dannes et giftig stoff kalt acetaldehyd, som påvirker kroppen vår negativt. Tørste, hodepine, utmattelse, forhøyet puls og andre symptomer er koblet til acetaldehyd, forteller Sandtorv.
Seks tegn på at du er avhengig av alkohol
Han forteller også at det også nå forskes på at immunforsvaret også aktiveres.
– Det viser seg at vi trolig har en slags betennelsestilstand i kroppen. Så blir også søvnen vår negativt påvirket, og blodsukkeret, og mye mer. Så det er rett og slett helt krise, ler Sandtorv.
Hvor lenge varer fyllesyke?
– Det er selvfølgelig avhengig av hvor fyllesyk du er, men generelt regner vi at det verste er over på 24 timer. Forskning viser derimot at døgnrytme kan forstyrres av bakrusen, så det er ikke urimelig å anta at man faktisk kan føle milde symptomer i noen dager etterpå, sier kjemikeren.
Blir du mer fyllesyk når du blir eldre?
Hvem er mest utsatt?
Sandtorv forteller at det er veldig vanskelig å etablere en tydelig sammenheng mellom hvor bakfulle vi blir, og hva vi gjør, eller hvordan vi er. Men noen grupper peker seg likevel ut.
– Har du generelt dårlig allmenntilstand, er genetisk disponert for det, eller drikker lite i utgangspunktet, kan du være mer utsatt. Mennesker med asiatisk bakgrunn er spesielt disponert for en genetisk variasjon, som gjør at de ikke er i stand til å forbrenne alkohol. Slike mennesker blir veldig dårlig av alkohol.
Er det noe drikke vi blir mer fyllesyk av?
– Blir man like fyllesyk, uavhengig hva man har drukket?
– Det er flere rådende teorier for akkurat hva som gjør oss mer eller mindre bakfulle. Når det gjelder drikkevarene, vet vi at alkoholprosenten er viktig, men også hvor farget drikkevaren er.
Asian flush: Blir du rød av å drikke alkohol?
Sandtorv viser til at i flere studier har man sett at mennesker som drikker farget drikke, ofte blir mer bakfulle enn mennesker som drikker lysere drikke.
– For eksempel slår pærebrandy ut som en versting, men hvem som går på fylla med pærebrandy vet jeg ikke.
Flere studier viser også at brennevin som konjakk, whisky, og rødvin gjør deg mer bakfull en lysere/fargeløs drikke som sprit, hvitvin eller øl.
- Den rådende teorien er at disse fargede drikkevarene inneholder en rekke sporstoffer kalt kongenere. De finnes der naturlig i byggeprosessen, men de kan ha negativ påvirkning på kroppen og forverre bakrusen, påpeker Sandtorv.
Vitenskapens beste råd for å redusere bakrus
– En kur finnes det ikke, dessverre. Men når skaden først er gjort, er det noen ting du kan gjøre som vil hjelpe. Det er ikke så mye fiksfakseri, men hvis du husker / får det til, er det veldig lurt å spise nattmat. Da har du mat i magen, så kroppen forbrenner alkoholen langsommere, sier Sandtorv.
Paracet og alkohol
Andre råd er å lytte til kroppen.
– Ro og hvile er lurt. Forsøk å få i deg mat og drikke. Mange er ekstra fysne dagen derpå, det man kaller drunchies (drunk + munchies) fordi man kan ha lavt blodsukker.
Det finnes flere myter om hva som hjelper mot bakrus som har null effekt.
Allergitabletter hjelper ikke
En gammel myte er at allergimedisin kan forebygge fyllesyke. Det stemmer ikke. Allmennlege Brynjulf Barexstein har tidligere fortalt Lommelegen at dette er en teori han har hørt mange ganger.
– Det er ingen fornuftige hypoteser om hvorfor i all verden det fysiologisk sett eventuelt skulle virke heller. Det undrer meg derfor hvordan dette kjerringrådet har oppstått. Jeg gjetter på at det kan ha oppstått som kjerringråd flest: Man tager hva man haver (veldig mange har allergitabletter hjemme) og så har man «merket» at man ikke har blitt fullt så fyllesyk som forventet, sier Barexstein.
Faktasjekk: Hjelper allergimedisin mot fyllesyke?
Han tror det er mer sannsynlig at det positive resultatet skyldes en placeboeffekt, eller at vedkommende ubevisst har drukket litt mer forsiktig, siden det tross alt var en underliggende motivasjon å ikke bli så fyllesyk.
– Dermed trekker man en falsk konklusjon om at «det virket» – og så har budskapet spredt seg. Falsk læring, som det også kalles, forteller Barexstein.
Store mengder vann hjelper ikke
Enorme mengder vann skal man også unngå å få i seg.
– Hold deg hydrert, men enorme mengder vann som noen tror er en kur, er ikke noe poeng, og kan virke mot sin hensikt, sier Sandtorv.
Usikkert om kaffe hjelper
– Vi er usikre på om kaffe hjelper eller ikke, forskningen er like enig som uenig, så gå frem varsomt.
Hard trening og badstue hjelper ikke
– Hvis du orker, kan du gå en lett tur, men hard trening er ikke anbefalt, og hjelper heller ikke. Det er heller ikke anbefalt å svette mye – for eksempel i badstu, avslutter Sandtorv.
