DOBBELTDIAGNOSER: Hvis man både hadde en psykisk lidelse og rusmisbruk, ble dette tidligere kalt dobbeltdiagnose, nå heter dette en ROP-lidelse. FOTO: NTB Scanpix / Shutterstock
DOBBELTDIAGNOSER: Hvis man både hadde en psykisk lidelse og rusmisbruk, ble dette tidligere kalt dobbeltdiagnose, nå heter dette en ROP-lidelse. FOTO: NTB Scanpix / ShutterstockVis mer

Ruslidelse og psykisk sykdom, ROP-lidelse

Pasienter med såkalte dobbeltdiagnoser har både en psykiatrisk lidelse og et rusmiddelmisbruk eller en rusmiddelavhengighet.

Pasienter med såkalte dobbeltdiagnoser har både en psykisk lidelse og et rusmiddelmisbruk eller en rusmiddelavhengighet. Denne kombinasjonen av psykisk sykdom og ruslidelse kalles forkortet for ROP-lidelser.

LES OGSÅ: De nye rusmidlene: Hva er «designerdop»?

Hva er en ROP-lidelse?

Det er noe forskjellig i litteraturen hva som defineres som en ROP-lidelse. Ved noen definisjoner er diagnosen forbeholdt de med alvorlig psykisk lidelse sammen med vedvarende, alvorlig rusmisbruk, mens andre ganger brukes definisjonene om enhver kombinasjon av rus- og psykiatrilidelser.

I følge en ruskartlegging gjort i Norge i 2013 i 132 kommuner har 20% av rusmisbrukere en samtidig alvorlig psykisk lidelse.

Årsak

Det er i mange tilfeller vanskelig å si om symptomene til en pasient er forårsaket hovedsakelig av rusmiddelmisbruk eller om psykiske lidelser opptrer ved siden av eller uavhengig av rusmiddelmisbruket.

For eksempel kan inntak av rusmidler gi svingninger i stemningsleie som kan minne om personlighetsforstyrrelser, samtidig som en personlighetsforstyrrelse i seg selv gir økt risiko for rusmisbruk.

Det er også mulig at rusmiddelmisbruket oppstår hos psykisk syke i et forsøk på selvmedisinering. Et eksempel på dette er ikke-foreskrevet bruk av amfetamin mot ADHD.

LES OGSÅ: GHB: Voldtektsdopet

Økt risiko

Følgende pasientgrupper har en særskilt stor sannsynlighet for å utvikle en ROP-lidelse:

  • Personer med alvorlige ruslidelser
  • Bipolar lidelse
  • Schizofreni: Schizofreni og schizofrenilignende psykoser og lidelser kan både utløses, vedlikeholdes og forverres av inntak av rusmidler. I tillegg kan inntak av rusmidler gi stoffutløst psykose.
  • Angst og posttraumatisk stresslidelse (PTSD): Forekomsten av ruslidelser hos pasienter som er under behandling for angstlidelser i psykiatrien er høy. Samtidig er angstlidelser hos rusmisbrukere ofte tilstede. PTSD, som er en type angstlidelse, sees ofte hos rusmisbrukere, og er sannsynligvis underdiagnostisert.
  • Depresjon: Alvorlig depresjon er vanlig blant pasienter som behandles for ruslidelser.
  • Personlighetsforstyrrelse
  • Hyperkinetisk forstyrrelse/ADHD: Det er en høyere forekomst av rusmiddelmisbruk hos denne pasientgruppen sammenlignet med normalbefolkningen.
  • Spiseforstyrrelse: Alvorlig spiseforstyrrelse kan også være forbundet med økt risiko for misbruk av rusmidler.

Når det kommer til de ovennevnte psykiske lidelsene har flere undersøkelser vist at spesielt de med bipolar lidelse eller schizofreni oftere misbruker rusmidler enn de med andre psykiske lidelser.

Symptomer

Det er som nevnt ofte vanskelig å avgjøre hva som kom først av symptomene på den psykiske lidelsen eller rusmiddelmisbruket. Videre kan rusmidler ha en kortsiktig medisinerende effekt på enkelte psykiske symptomer og kan skjule eller dempe disse, men rusmidler gir over lengre tid ofte en negativ virkning eller forverring av de samme symptomene som de i starten demper. For eksempel vil man ved en angstlidelse kunne ha en god effekt initialt av benzodiazepiner, en form for beroligende medikamenter, mens etter hvert som man tolererer mer og mer av disse vil angsten bli verre og kreve større og større doser for å opprettholde noen som helst lindrende effekt - grunnlidelsen blir forverret, og man utvikler en avhengighet.

Forløp, utredning og diagnose

Som en del av utredningen er det viktig å nøye kartlegge både ruslidelsen og den psykiske lidelsen hver for seg, og man skal følgelig få både en rus- og en psykiatridiagnose. Det burde også i forløpet gjøres en utredning av den somatiske (kroppslige) helsen. Dette er viktig da både rusmiddelbruk- og alvorlige psykiske lidelser ofte er forbundet med dårlig somatisk helse. En god somatisk helse kan bidra til bedring på andre plan, og enkelte somatiske tilstander kan også forverre eller gi symptomer på psykiske lidelser.

Videre i forløpet er det vanlig å se på de psykososiale forholdene slik som vedkommendes nettverk, boligsituasjon, arbeid og økonomi. Disse forholdene bør alltid forsøkes optimaliseres, og dette er en viktig del av behandlingen, og også for livet videre, da det å ha viktige ting - slik som bolig og et godt nettverk, kan være med på å hindre at tidligere rusmisbrukere må oppsøke bekjente i rusmiljøet for å for eksempel ha en plass å bo.

Selvmordsrisiko og voldsrisiko bør også alltid vurderes. Både psykiske lidelser og ruslidelser gir en betydelig økt risiko for selvmord.

LURER DU PÅ NOE?

Spør en av våre leger.
Ove Andre Remme

Ove Andre Remme

RUS- OG FAMILIETERAPI

Send inn spørsmål

Behandling

Målet for behandlingen må settes individuelt, da hver pasient er forskjellig og krever ulik tilnærming. For noen er full symptomfrihet og rusfrihet et realistisk mål, mens for andre kan en bedring av livskvalitet og forhindring av videre skade være målet. Noen trenger lengre innleggelser, mens andre kan følges opp poliklinisk.

Ved all behandling av ROP-lidelser (og generelt innenfor rus- og psykiatribehandling) er en god relasjon mellom pasient og behandlende team svært viktig og nødvendig for å oppnå et best mulig resultat. Det er ofte flere yrkesgrupper involvert i denne behandlingen, slik som lege, psykolog, sykepleier, sosionom med flere. Behandlingen er tilpasset hver enkelt pasient, men omhandler behandling av både den spesifikke psykiske lidelsen og behandling av ruslidelsen, samtidig som det er viktig at pasienten får en forståelse av hvordan disse ulike lidelsene påvirker hverandre.

Som nevnt er det viktig å ta hensyn til de psykososiale forholdene, og tiltak for å bedre disse er svært viktige. Eksempler på slike tiltak er:

  • Hjelp til å styre egen økonomi
  • Hjelp til å skaffe bolig
  • Ordne arbeid
  • Ta utdanning
  • Danne et nettverk
  • Samt øvrige sosialrettede tiltak.

En viktig del av behandlingen er å fokusere på hvilke ressurser pasienten har fra før av, og hvordan disse kan utnyttes og utvikles.

Pasienter med ROP-lidelser burde ha en såkalt individuell plan, en plan for koordinering av helsetjenester som går på tvers av fagområder, nivåer og sektorer i helsevesenet, for å sikre at pasientens helsetilbud er individuelt tilpasset, helhetlig satt opp og tilstrekkelig koordinert.

Siden pasienter med ROP-lidelser lett kan falle utenfor et vanlig tradisjonelt behandlingstilbud grunnet manglende oppmøte til avtaler, at de ofte er uten fast bosted, eller har en opplevelse av manglende hjelp, er et aktivt oppsøkende behandlingsteam (ACT-team) et alternativ. ACT-team oppsøker pasienten, ikke omvendt. De siste årene er det etablert ACT-team flere steder i Norge.

Les også: Dette skjer i kroppen ved promille

Prognose

Prognosen ved ROP-lidelser er svært varierende, da resultatet av behandlingen er påvirket av mange faktorer. Det er forskjell fra person til person, men også fra årsak til årsak. Eksempelvis vil noen pasienter med depresjon og ruslidelse kunne «kureres» med behandling slik at depresjonen går over og pasienten klarer å holde seg rusfri.

Men ved en kronisk psykisk lidelse som schizofreni og samtidig ruslidelse vil symptomene på schizofreni kunne bli mildere ved avhold fra rusmidler, men selv uten rusmiddelinntak vil ikke symptomene bli borte. Det er derfor viktig å behandle både rusbruken og den psykiske lidelsen hver for seg.

Denne saken ble i sin helhet gjennomgått, oppdatert og utvidet i mai 2018 av lege Rune Erlandsen. Kilder til revisjon 1) https://helsedirektoratet.no 2) ROP.no 3) Rop.no

Denne artikkelen ble opprinnelig skrevet 25 januar 2009 av ukjent legeforfatter. Oppdatert 21.01.09 av: Cecilie Arentz-Hansen, lege, kilder under revisjon var da: Statens Institutt for rusmiddelforskning.