Ecstasy er en slangbetegnelse på en gruppe kjemiske stoffer som likner på amfetamin. De kalles også «XTC», «love drug», «love pill», «adam», «peace drug» eller bare «E», og finnes som tabletter med symboler på.
Bruk av ecstasy har vært knyttet til utesteder og fester med spesiell musikk og langvarig dansing.
MDMA (3,4-metylen-dioksi-metamfetamin) ble patentert i 1913 som et appetittdempende middel. Stoffet ble imidlertid aldri markedsført. MDMA kom på narkotikalisten i Norge i 1986, og ble kjent i rave- og housemiljøene som Ecstasy. MDMA er det primære virkestoffet i Ecstasy.

Ruslidelse og psykisk sykdom, kalles ROP-lidelse
Virkninger
Brukeren føler seg oppstemt og energisk, tiden går fort og rusen kan gi følelse av å være intellektuelt og fysisk overlegen.
Effekten av MDMA avhenger av alt fra sinnsstemning, omgivelser, forventninger og hva som er i tabletten eller pulveret. Virkningen av det samme stoffet kan variere fra person til person, og fra én rusepisode til en annen.
Brukerdose
En vanlig brukerdose dose MDMA er på 50–150 mg. Dette er uavhengig av om MDMA kommer fra ecstasypiller eller krystaller / pulver.
Virkningen av oralt inntak av MDMA eller Ecstasy kommer som regel etter 30–60 minutter. Rusen varer som oftest i 4–8 timer. Lysten på mat og søvn forsvinner.
Fysiske reaksjoner
Pulsen, blodtrykket og kroppstemperaturen stiger. Mange drikker mye vann fordi de danser mye, og fordi kroppstemperaturen øker. Til sammen kan dette føre til stor belastning på hjerte og blodårer, og i verste fall til hjerteinfarkt eller hjerneslag.
Overdose
Forvirring, hallusinasjoner, bevisstløshet.
Abstinens
Det er mulig å bli sterkt psykisk avhengig av ecstasy. Lysten på nye opplevelser i ecstasyrus kan være besettende. Utmattelse er vanlig ved inntak av større doser over flere dager. Gjentatt bruk innebærer en risiko for varige skader i hjernen, med angst, depresjon og humørsvingninger som resultat.
Kilder
Denne artikkelen ble revidert 28.10.18 Alf Kristoffer Ødegaard, lege. Kilder ved oppdatering: uptodate.com
Denne artikkelen ble opprinnelig skrevet av Cecilie Arentz-Hansen og Kåre Moen, 2000