Meldeplikt for helsepersonell

Spørsmål

En god venn sliter med alkoholproblemer. Han jobber som helsepersonell og ønsker å starte med antabus for å kunne begrense alkoholinntaket. Han drikker 2 - 4 kvelder i uken, når han har fri neste dag, slik at han ikke risikerer å komme ruset på jobb. Han vegrer seg for å ta kontakt med lege fordi han er redd for at arbeidsgiver skal bli varslet, selv om han aldri har møtt opp påvirket på jobben Han er også redd for å miste førerkortet. Hvordan er det med legers meldeplikt når det gjelder alkoholmisbruk?

Mann 55
Svar

Takk for din henvendelse om meldeplikt til arbeidsgiver eller andre ved mistanke om rusmisbruk. Hovedregelen og utgangspunktet er at leger og helsepersonell generelt har taushetsplikt og kan ikke dele helseopplysninger med andre på eget initiativ eller ved forespørsel fra for eksempel arbeidsgiver.
 

Formålet med taushetspliktbestemmelsene er å verne pasientens integritet og sikre befolkningens tillit til helsetjenesten og helsepersonell. Taushetspliktbestemmelsene skal hindre at pasienter unnlater å oppsøke helsetjenesten ved behov for helsehjelp. Pasienten skal følge seg trygg på at de opplysninger som gis i forbindelse med helsehjelpen ikke nyttes i andre sammenhenger.
 

Det følger av helsepersonelloven § 21 at helsepersonell skal hindre at andre får adgang eller kjennskap til opplysninger om folks legems- eller sykdomsforhold eller andre personlige forhold som de får vite om i egenskap av å være helsepersonell.
 

Hvis pasienten ikke gir sitt samtykke til å dele slike opplysninger med arbeidsgiver, må det en hjemmel i lov til for å kunne begrense legens taushetsplikt. Når det gjelder opplysninger til arbeidsgiver, finnes en bestemmelse for det i helsepersonelloven § 28 dersom arbeidsgiver ber om opplysninger:
 

«Departementet kan gi forskrift om adgangen til å gi opplysninger om en arbeidstakers helseforhold videre til arbeidsgiveren, i den grad opplysningene gjelder arbeidstakerens skikkethet til et bestemt arbeid eller oppdrag.»
 

Opplysninger om personlige og helsemessige forhold skal bare kunne gis i samråd med pasienten, med mindre annet lovgrunnlag foreligger for å kunne gi opplysningene. En slik forskrift er så vidt meg bekjent ikke gitt og helsepersonell har derfor ingen adgang til å gi opplysninger etter bestemmelsen ennå.

Også i helsepersonelloven § 23 er det gitt begrensninger i taushetsplikten. Denne bestemmelsen gir en oppregning av situasjoner hvor taushetsplikten ikke er til hinder for utlevering av pasientopplysninger, som for eksempel at opplysninger gis videre når tungtveiende private eller offentlige interesser gjør det rettmessig å gi opplysningene videre. I disse situasjonene inntrer en opplysningsrett for helsepersonellet. Opplysningsrett innebærer at helsepersonell selv kan avgjøre om de vil gi opplysninger eller ikke. Loven gir i slike tilfeller anvisning på to handlingsalternativer; rett til å tie og rett til å tale. Hvilket alternativ man velger vil bero på en faglig og skjønnsmessig vurdering.

Dette handler med andre ord om opplysningsrett, men du spør jo om når legen i tilfelle kan ha opplysningsplikt.
 

Det finnes regler i helsepersonelloven som pålegger leger opplysningsplikt til for eksempel sosialtjenesten, barneverntjenesten og i forbindelse med førerkort.
 

Det som er spesielt i ditt tilfelle er jo at arbeidsgiveren er et helseforetak ettersom din venn jobber som helsepersonell. Det vil si at andre hensyn enn å verne arbeidstakeren trer inn som hensynet til andre personers helse og sikkerhet. På den ene side må det tas hensyn til personvern for arbeidstaker og mot indiskresjon. På den andre side må det tas hensyn til vern mot skade og beskyttelse av arbeidstakerens eller andres helse.
 

I helsepersonelloven § 17 framkommer at helsepersonell skal av eget tiltak gi tilsynsmyndighetene informasjon om forhold som kan medføre fare for pasienters sikkerhet.
 

Bestemmelsen fastslår at helsepersonell på eget initiativ plikter å gi tilsynsmyndighetene opplysninger om forhold som kan sette pasienters helse og liv i fare. Det er tilstrekkelig at forholdet representerer en fare, slik at skade ikke behøver å ha inntrådt. «Fare for pasienters sikkerhet» skal tolkes strengt og innebærer at forholdet må være av en slik art at det er påregnelig/sannsynlig at pasienters helsetilstand kan forverres eller at pasienter påføres skade, smitte o.l. Med «forhold» menes tiltak, rutiner, teknisk utstyr, svikt og mangler i organiseringen av tjenesten, herunder manglende helsepersonell. Det kan også være enkeltpersoner som på bakgrunn av manglende personlige eller faglige kvalifikasjoner representerer en alvorlig fare for pasientens sikkerhet, for eksempel på bakgrunn av psykiske lidelser, rusmiddelmisbruk, manglende oppdatering av faglige kvalifikasjoner eller vilje til å innrette seg etter egne kvalifikasjoner.
 

En slik meldeplikt innebærer med andre ord en stor grad av skjønnsvurdering fra legens side. Det bør absolutt ikke gå automatikk i at det meldes videre om mulig alkoholproblemer uten en nærmere vurdering. Din venns lege må nettopp foreta en vurdering av alkoholproblemet, av din venns stilling som helsepersonell med hensyn til hvorvidt vennen din kan sette andre personers helse og sikkerhet i fare.
 

Det finnes jo muligheter for å teste at din venn ikke går i ruspåvirket tilstand på jobb slik at hans lege kan hjelpe vedkommende ut av alkoholproblemene ved hjelp av antabus for eksempel uten fare for å miste jobben så lenge ingen skade har skjedd. 

Annonse

Fikk du ikke svar på det du lurte på?

Spør vår fagperson, eller en av våre andre spesialister, og få svar innen 3 dager.

Still et spørsmål
Brynjulf Barexstein ALLMENNLEGE
Få svar innen 3 dager for 289,-