Cannabis er det rusmiddelet som er mest utbredt i Norge – mer enn 20 prosent i aldersgruppen 16-64 år, oppgir at de har prøvd cannabis én eller flere ganger. Flere menn enn kvinner oppga å ha brukt det illegale stoffet.

Bruk av andre illegale rusmidler som kokain, amfetamin og heroin kan få store konsekvenser for brukeren og samfunnet.

Designerdop – de nye rusmidlene

Ofte brukes cannabis sammen med alkohol

Studier viser at hovedandelen av norske tenåringer som oppgir å ha brukt cannabis, har brukt det sammen med alkohol. Studiene tyder på at cannabis er et supplement til alkohol, og ikke en erstatning.

– Vi vet at terskelen for å bruke narkotika er mye lavere om man først har drukket alkohol. Mange foreldre har veldig høy toleranse når det gjelder alkohol, men det viser seg at de som drikker en del, er mer disponert for narkotikamisbruk, sier Trond Ljøkjell, avdelingsleder ved Kompetansesenter Rus Midt-Norge.

Man skal ta alkohol på alvor – det er en grunn til at det er 18-årsgrense i Norge.

– Hvor mye man tåler han en sammenheng med alder og BMI – desto yngre man er, og jo lavere BMI-en er, desto mer sårbar vil man være overfor overdoseringer og forgiftning.

Cannabisavhengighet og psykiske lidelser

Tegn på narkotikamisbruk

Ungdom som bruker narkotika vil høyst sannsynlig prøve å skjule det for foreldrene. Hvilke tegn skal man se etter?

– Det første tegnet er atferdsendring. Personen kan oppføre seg annerledes, og få utfordringer med det sosiale samspillet – man havner lett i diskusjoner og krangler.

- Det kan også oppstå fysiske forandringer, avhengig av hvilket rusmiddel som blir brukt, sier Ljøkjell.

Det er mest sannsynlig at man eksperimenterer med cannabis, men også sniffestoffer er lett tilgjengelig for barn og unge.

– Dersom ungdommen bruker sniffemidler, kan det vise seg i form av sår rundt nese, slimhinneproblemer og atferdsendring. Disse endringene påvirker først og fremst tale og motorikk – man kan snakke usammenhengende, og endre væremåte.

Ljøkjell advarer mot at man kan bli bevisstløs og havne i koma – sterk ruspåvirkning kan ha dødelig utfall.

Kroppslige signaler som kan komme ved narkotikabruk

• Pupillene forandrer seg (små pupiller kan gi mistanke om påvirkning av opiodier, for eksempel heroin eller morfin, mens for eksempel hasj og amfetamin gir store pupiller, til tross for god belysning i rommet)
• Merker (narkotikamisbruk kan gi kløe) eller sprøytestikk i huden
• Øyne kan bli blodsprengte ved hasjbruk
• Nedsatt allmenntilstand

LES OGSÅ: Psykisk lidelse og rusmisbruk - en vanlig kombinasjon

Kan bli fjern og hemmelighetsfull

Det finnes få eller ingen helt konkrete tegn som tyder på at noen ruser seg – utenom situasjonen hvor man er ruset, kan det også være vanskelig å oppdage.

– Det er vanlig at unge som bruker narkotika får andre holdninger og vaner, og en manglende evne til å gjennomføre det som forventes av dem. Noen sliter med å passe på dagliglivets rutiner, sier Jørgen G. Bramness, professor og leder ved SERAF (Senter for rus og avhengighetsforskning), ved Universitetet i Oslo.

- Disse endringene kan også oppstå uten at det er rusmidler i bildet, derfor er treffsikkerheten av slike iakttakelser liten.

Akutt rusmiddelbruk viser seg i form av at personen er full, fjern, ukritisk eller uberegnelig, som er vanlige reaksjoner etter inntak av ulike rusmidler.

– Mange ungdommer kan ha en tendens til å bli hemmelighetsfulle og tilbaketrukne, da de regner med at rusmiddelbruk ikke er noe foreldrene ønsker. Men slik atferd er ikke utypisk ungdom generelt – de er i en fase hvor de ønsker å løsrive seg fra foreldrene.

Ikke vær dømmende

Mange foreldre vil kontrollere, undersøke og eventuelt straffe rusatferd, en tilnærmingsmåte Bramness ikke anbefale.

– For å kunne finne ut av om ungdommen ruser seg, er det viktig å ha god kommunikasjon slik at man kan snakke om det. Det er ikke lett, men heller ikke umulig. Det lønner seg som regel ikke å bruke straff.

Les mer om: Ulike rusmidler og dobbeltdiagnoser

Hvordan snakke om narkotikabruk?

Ljøkjell er enig i at det er viktig å få i gang en dialog med personen som ruser seg. Vis interesse, og vis at du bryr deg.

– Ikke still lukkede spørsmål, og ikke vær dømmende: Still åpne og undrende spørsmål – hvordan er miljøet i vennegjengen? Er det noen som drikker alkohol eller ruser seg i vennegruppa? Snakk om det. Ungdommer er ikke dumme, men de er redde for at det de sier kan gi konsekvenser, sier Ljøkjell.

Det er viktig at foreldre setter tydelige grenser på et tidlig tidspunkt – barnet skal vite hvor grensa går.

– Det er viktig å ha en god relasjon til barnet fra starten av. Dersom det er åpenhet og tillit i bunnen, vil det være letter å forebygge at barnet utvikler et problematisk forhold til rus, sier Ljøkjell.

Har du et spørsmål? Send inn spørsmålet ditt til en av våre leger.