Hvor mange drikker alkohol?
Omtrent 80 % av voksne nordmenn drikker alkohol mer eller mindre regelmessig – de aller fleste av disse inntar små eller moderate mengder uten nevneverdige skadelige effekter. Alkohol er på mange måter et akseptert og sosialt rusmiddel i det norske samfunnet, men kan også potensielt lett føre til sosiale og helsemessige problemer ved misbruk.
Alkoholforgiftning
Det drikkemønsteret vi har i Skandinavia med relativt sjeldne inntak, men av store mengder alkohol, synes å være mer skadelig enn drikkemønsteret lenger sør på kontinentet.
Skadelig alkoholforbruk er nokså vanlig, og skadelig forbruk eller avhengighet av alkohol er beregnet til å ligge på rundt 8 % av menn og 3 % av kvinner i Norge. Fram til for rundt 10 år siden var disse tallene jevnt stigende, men har siden da gått noe tilbake. Man antar at omtrent 10 % av befolkningen i dag drikker på en måte som potensielt kan være helseskadelig, og 1-2% drikker på en måte som medfører risiko for å utvikle avhengighet. Alkoholbrukslidelser er hyppigst i aldersgruppen 18–35 år, og menn er overrepresentert i forhold til kvinner.
Symptomer og tegn
Før en person er blitt det man vil definere som avhengig av alkohol, har det gjerne gått ei tid – som regel flere år – med et jevnt høyt forbruk av alkohol. Et langvarig høyt forbruk av alkohol vil kunne påvirke kroppen på mange ulike måter. Videre følger noen mulige symptomer og tegn som kan tyde på et for høyt, risikabelt forbruk av alkohol hos en person:
- Psykiske problemer, agitasjon, depresjon og angst, samt økt selvmordsfare
- Sosiale og familiære problemer
- Røde øyne og rødmusset ansiktsfarge
- Skjelvinger på hendene
- Sure oppstøt (gastroøsofageal refluks)
- Høyt blodtrykk
- Overvekt
- Gjentatte fysiske skader og uhell
- Høyt sykefravær
- Mistet førerkort
- Lukt av gammel alkohol
Behandling
Alkoholabstinens
Å innrømme for seg selv at man har et høyt og problematisk forbruk av alkohol er det første steget på veien til å drikke mindre. Mange forsøker å "glemme" at de drikker for mye, og bagatelliserer det høye forbruket både for seg selv og overfor andre. Man kan bli bevisst sitt eget alkoholbruk ved å skrive ned hvor mye man drikker i løpet av noen uker. Samtidig anbefales det at man går til legen og snakker om det faktum at man kanskje drikker for mye – legen vil høre på bekymringen, undersøke vedkommende, og kan eventuelt ta blodprøver samt komme med råd om hva man bør gjøre videre.
Om man først har blitt klar over at man drikker for mye, og har innrømmet for seg selv at dette er et problem, har man allerede kommet et godt stykke på vei, og det er mulighet å gjøre noe med situasjonen. Hva "skadelige mengder" alkohol vil si, blir en vurdering i hvert enkelt tilfelle – dette vil avhenge av hvor mange alkoholenheter man drikker hver uke, eventuelle unormale blodprøvesvar eller tegn på kroppslig skade, samt sosiale problemer som har kommet som følge av alkoholforbruket.
LES OGSÅ: De vanligste blodprøver - hva forteller de oss?
Hvordan drikke mindre?
Det er mye man kan si om hva som må til for å redusere et høyt forbruk av alkohol. Det som uansett er helt sikkert, er at man må være godt motivert og selv bestemme seg for å drikke mindre – det er hovedsakelig bare en selv som kan løse problemet, selv om man kan få god støtte fra helsepersonell og andre. Man bør forsøke sette et øvre tak for drikkingen, og dette taket bør til å begynne med ligge godt under grensen for risikabel drikking. Noen synes det er enklest å skulle være helt avholds enn å forsøke normalisere et høyt forbruk.
Blir du mer fyllesyk når du blir eldre?
Ofte kan det være motiverende å få tatt nye blodprøver etter en periode med lavt forbruk, om det var påfallende verdier i utgangspunktet – et fall i blodverdier vil kunne synliggjøre effekten av mindre drikking. Det er enklere å gjøre noe med problemet om man har støtte hos noen, og man bør derfor snakke med legen sin, som også kan hjelpe med å finne fram til andre behandlingstilbud hvis det skulle være aktuelt.
Kilder
Denne artikkelen er skrevet av Rune Erlandsen 29.11.2018 Kilder: https://www.fhi.no/ml/alkohol/
Denne artikkelen er basert på et kortere notat skrevet av Cecilie Arentz-Hansen og Kåre Moen 01.01.2000, men er betydelig utvidet og revidert.