Det starter med et glass hver kveld. Noen ganger drikker man to glass, og i helgen tømmes hele flasken. Både fredag og lørdag. For de fleste starter et alkoholmisbruk som en dårlig vane som gradvis utvikler seg og blir til en avhengighet.
For stort inntak av alkohol kan føre til fysiske og psykiske sykdommer, og har ofte alvorlige sosiale konsekvenser. Men hvor går grensen mellom alminnelig forbruk og overforbruk? Hvilke tegn på avhengighet skal man kjenne til?
Selv litt alkohol er skadelig
Alkohol er et organisk oppløsningsmiddel som påvirker alle kroppens organer. Det er veldokumentert at selv et mindre forbruk av alkohol kan medføre kreft. Et større forbruk gjennom lengre tid øker risikoen for sykdommer i hjernen og nervesystemet, leversykdom, betennelse i bukspyttkjertelen, økt blodtrykk, blødninger, slagtilfeller og fosterskade.
Mørk urin: Hva er årsaken?
Hvor går grensen?
I Norge har vi ingen offisielle grenseverdier for risikofylt alkoholforbruk eller anbefalinger for ukentlig alkoholforbruk da selv et lite alkoholforbruk kan øke risikoen for sykdom. I Danmark er anbefalingen oppdatert per 7. mars 2022, og her anbefaler man maksimalt 10 enheter per uke, samt maksimalt 4 enheter per dag for alle over 18 år. I England anbefaler man et maksimum på 14 alkoholenheter per uke for både menn og kvinner.
Når er man avhengig av alkohol?
Ifølge internasjonale diagnostiske kriterier (ICD-10) er man alkoholavhengig når man har minst tre av følgende seks symptomer sammenhengende i minst én måned, eller gjentakende ganger i løpet av de siste 12 måneder:
- En unormal sterkt trang til å innta alkohol.
- Man har mindre kontroll over inntaket av alkohol. Når man først har begynt å drikke greier man ikke å stoppe igjen.
- Man utvikler abstinenssymptomer når man reduserer eller stopper inntak av alkohol, eller så inntar man alkohol for å unngå abstinenssymptomer. For eksempel blir man avhengig av en «reparasjons-øl» når man våkner om morgenen.
- Man tilvennes alkohol, det vil si at man inntar større og større mengder alkohol for å oppnå den samme effekten.
- Man har et konstant fokus på alkohol, og alkoholen har en dominerende rolle i ens liv med hensyn til prioritering og tidsforbruk. Det vil si at man bruker mindre tid på andre interesser og man sørger alltid for å ha alkoholen lett tilgjengelig.
- Man fortsetter å innta alkohol selv om man er klar over alkoholens skadelige virkninger og påvirkning på ens liv.
Vanskelig å oppdage: Mange har fettlever
Hva er abstinenssymptomer?
Alkoholabstinenser er en samlet betegnelse for symptomer som kan oppstå hvis man er vant til å drikke mye og deretter stopper fra den ene dag til den annen, eller går lang tid uten alkohol. Styrken av abstinenssymptomene varierer fra milde til livstruende. De første abstinenser oppstår typisk 6–24 timer etter man sist inntok alkohol. De vanligste abstinenssymptomene er som følger:
- Indre uro og rastløshet
- Angst og nervøsitet
- Søvnproblemer
- Tristhet
- Hodepine
- Kvalme og oppkast
- Rystelser på armer og bein
- Hjertebank
Når skal man oppsøke hjelp?
Hvis man oppfyller kriteriene for alkoholavhengighet er det en god idé å oppsøke hjelp, enten via fastlege eller andre tilbud i kommunen man bor. Noen ganger kan familiemedlemmer og venner uttrykke bekymring for ens alkoholforbruk, og det bør man ta på alvor, da det oftest er en god indikasjon på at man drikker for mye.
Alkoholavhengighet er for mange en livslang tilstand. Det viktigste for en vellykket behandling er at man selv erkjenner at man har et problem og at man er motivert for å slutte med misbruket. Behandlingen kan foregå på forskjellige måter og avhenger av hvor alvorlig misbruket er og hvilke tilbud som finnes i kommunen man bor.
De fleste alkoholikere har bruk for langsiktig rehabilitering hvor man lærer å motstå trangen til å drikke, etablerer et støtteapparat, og skaper varige endringer av helsevaner og livsstil.
Kilder:
1) Sundhed.dk: alkoholoverforbrug 2) GOV.UK – alcohol 3) Sundhedsstyrelsen: alkoholforebyggelse
