Så lite alkohol bør du drikke

Hvor mye alkohol er det ok å drikke på én dag? Og hvorfor tåler menn mer alkohol enn kvinner?

ULIK OPPFATNING AV AKSEPTABELT ALKOHOLBRUK: Hva som er for mye kan variere fra person til person. Selv om eget alkoholkonsum synes beskjedent er det vanskelig å vite hvordan andre oppfatter det, sier avdelingsdirektør Mathisen i Helsedirektoratet. Foto: Scanpix
ULIK OPPFATNING AV AKSEPTABELT ALKOHOLBRUK: Hva som er for mye kan variere fra person til person. Selv om eget alkoholkonsum synes beskjedent er det vanskelig å vite hvordan andre oppfatter det, sier avdelingsdirektør Mathisen i Helsedirektoratet. Foto: Scanpix Vis mer

Vi gjør oppmerksom på at denne artikkelen ikke er oppdatert de siste to årene. Utviklingen innen medisin går raskt, og informasjonen kan derfor være foreldet.

Publisert
Sist oppdatert

Du vil fra 1. mai 2023 ikke finne noe nytt innhold på Lommelegen. Vi jobber med å avvikle siten. Inntil videre kan du fortsatt lese alt innholdet som før.

Har du spørsmål om personvern? Send en mail til pvo@aller.com Andre spørsmål kan sendes til kundeservice@aller.no.

PS: Artiklene på Lommelegen er laget for å gi deg generell kunnskap og skal ikke erstatte medisinske råd eller behandling hos helsepersonell. Oppsøk lege hvis du trenger medisinsk hjelp.

Alkohol har blitt en større del av nordmenns hverdag.

– Mange har byttet ut den tradisjonelle kaffekoppen med vinglasset, og resultatet er at vi drikker oftere enn før. Denne drikkingen kommer i tillegg til den tradisjonelle helgefylla. Så om vi ser dette over tid, har nordmenns alkoholforbruk økt kraftig, har Kari Randen, daglig leder i AV-OG-TIL, nylig uttalt til Lommelegen.

– Men hvor mye er det egentlig greit å drikke i løpet av en uke?

– Helsedirektoratet gir ikke anbefalinger om et bestemt antall enheter, sier Vibeke Halvorsrud Mathisen, avdelingsdirektør i Helsedirektoratet, til Lommelegen.

Avdelingsdirektør Hilde Skyvulstad forklarer hvorfor det er slik:

– Det er flere uheldige effekter av alkohol, både helsemessig og sosialt. Ulempene øker med hyppigheten og mengden av alkoholinntaket. Hva som er for mye kan variere fra person til person, opplyser hun.

DRIKK MED MÅTE: Risikoen for skader på en rekke indre organer kan øke hvis du drikker tre alkoholenheter. Foto: Scanpix
DRIKK MED MÅTE: Risikoen for skader på en rekke indre organer kan øke hvis du drikker tre alkoholenheter. Foto: Scanpix Vis mer

LES OGSÅ: Nordmenn drikker ikke mindre enn før

Dette mener WHO

Ifølge Verdens Helseorganisasjons anbefalinger, bør ikke kvinner drikke mer enn 14 alkoholenheter i uken, mens menn bør ikke overskride 21 alkoholenheter.

En alkoholenhet tilsvarer 15 ml ren alkohol, eller i vekt 12,8 gram alkohol.

Kort fortalt, vil en flaskeøl på 0,33 liter med alkoholprosent på 4,5, tilsvare én enhet. En halvliter øl med samme alkoholprosent, tilsvarer 1,52 enheter.

Et glass vin (1,5 dl) med 12 prosent alkohol, utgjør én enhet.

Alkoholinnholdet i en standard varierer fra land til land. I Storbritannia inneholder en enhet eksempelvis cirka 8 gram ren alkohol og i USA ca 14 gram ren alkohol, ifølge AvOgTil.

Jo høyere alkoholprosent, desto høyere alkoholenhet blir det. Og størrelsen på vinglasset har også noe å si.

– I likhet med WHO legger Helsedirektoratet hovedvekt på kunnskapen om skader ved stort alkoholinntak, forteller Mathisen i Helsedirektoratet.

Generelle råd om alkohol er:

  • Ikke drikk alkohol for helsens skyld
  • Unngå å bli åpenbart påvirket, og vær bevisst på hvor mye du drikker
  • Barn og unge under 18 år bør ikke drikke alkohol
  • Gravide bør ikke drikke alkohol

LES OGSÅ: Stadig flere får skrumplever

Hvor mye alkohol er det ok å drikke på én dag?

Små mengder alkohol innebærer vanligvis liten skaderisiko for friske personer.

– Drikker du større mengder øker risikoen for skader og ulykker. I tillegg til kortsiktige helseskader er det en rekke skader og sykdommer du øker sjansen for å utvikle, hvis du drikker for mye over tid, forklarer Mathisen.

Ved promille på 1,5 og høyere vil de fleste ha problemer med å huske alt som skjer, og hukommelsestapet vil øke med stigende alkoholkonsentrasjon.

– Ved svært høy alkoholkonsentrasjon vil deler av nervesystemet bli lammet. Det farligste som kan skje da, er at respirasjonssenteret (pustesenteret) i hjernen hemmes så mye at pustingen stanser. Promille fra rundt 3,0 og oppover kan være dødelig, påpeker hun.

LES OGSÅ: Har du for høye verdier på leverprøver?

Hvorfor kan menn drikke mer alkohol enn kvinner?

Kvinner bør ikke drikke mer enn 14 alkoholenheter i uken, mens menn bør ikke overskride 21 alkoholenheter, ifølge Verdens Helseorganisasjon.

EKSPERT: Hilde Skyvulstad er avdelingsdirektør i Helsedirektoratet. Foto: Rebecca Ravneberg, Helsedirektoratet
EKSPERT: Hilde Skyvulstad er avdelingsdirektør i Helsedirektoratet. Foto: Rebecca Ravneberg, Helsedirektoratet Vis mer

– Hvorfor er det egentlig slik?

– Det meste av alkoholen nedbrytes i leveren, men noe brytes ned i magesekken av et enzym allerede før alkoholen kommer i blodet. Menn har mer av dette enzymet som heter «alkoholdehydrogenase» enn kvinner. Dette fører til at en større andel av alkoholen går over i blodet hos kvinner og gir en høyere promille, forklarer Skyvulstad i Helsedirektoratet.

Siden kvinner ofte er mindre enn menn og har mindre volum å fordele alkoholen på, vil dette utgjøre at promillen hos kvinner blir høyere enn hos menn når de inntar samme mengde alkohol.

– Drikker man på tom mage, tas alkoholen raskere opp i blodet og promillen blir høyere. Dette gjelder for begge kjønn, påpeker Skyvulstad.

Øker risiko for kreft

Ved å drikke ett eller to små glass vin daglig økes risikoen for kreft, ifølge Helsedirektoratet.

Risikoen for skader på en rekke indre organer kan øke hvis du drikker tre alkoholenheter, for eksempel tre små glass vin, hver dag.

– Høyt blodtrykk, hjerneslag, leversykdom og kreft er blant sykdommene du øker risikoen for å få hvis du drikker mye over tid, advarer Mathisen.

Bruk av alkohol over tid øker også risikoen for utvikling av alkoholisme.

– Alle kan utvikle alkoholisme, men noen er mer disponert enn andre. Det finnes ingen sikker nedre grense for hvor mye og hvor ofte du må drikke for å utvikle avhengighet, dersom du er disponert for dette, sier Mathisen.

Ifølge tall fra SIRUS (Statens institutt for rusmiddelforskning) skal det være rundt 90 000 storkonsumenter i Norge.

En vanlig definisjon på storkonsument er en person som drikker mer enn 10 cl (80 gram) ren alkohol per dag i gjennomsnitt over hele året. Det vil altså si 36,5 liter ren alkohol per år.

LES OGSÅ: Alvorlig psykisk syke er mest utsatt for rusavhengighet

MEST UTSATT FOR LEVERSKADER: Kvinner har høyere risiko for alkoholbasert leverskade enn menn ved det samme alkoholinntaket. Foto: Scanpix
MEST UTSATT FOR LEVERSKADER: Kvinner har høyere risiko for alkoholbasert leverskade enn menn ved det samme alkoholinntaket. Foto: Scanpix Vis mer

Stadig flere får skrumplever

Det har vært en økning i antall sykehusinnleggelser for alkoholrelatert levercirrhose de siste 10 årene. Men for å få alkoholbetinget skrumplever av alkohol skal det drikkes relativt mye.

– De fleste som har alkoholbasert leverskade har drukket alkohol svarende til minst én flaske vin daglig i mange år, har John Willy Haukeland, overlege ved Gastromedisinsk avdeling på Oslo Universitetssykehus (OUS) Ullevål, tidligere uttalt til Lommelegen.no.

Han understreker at det er individuelt hvorvidt man utvikler skrumplever, men tilleggsfaktoren av overvekt kan spille en viktig rolle. I tillegg er det godt dokumentert at menn tåler alkohol bedre enn kvinner. Kvinner har derfor høyere risiko for alkoholbasert leverskade enn menn ved det samme alkoholinntaket.

– Dersom du er usikker på om du drikker på en helsevennlig måte, kan en samtale med fastlegen være til hjelp. Fastlegen kan hjelpe deg med å finne ut hvilket drikkemønster du har og eventuelt hvordan du kan endre drikkemønsteret, råder Mathisen i Helsedirektoratet.

Artikler på Lommelegen er skrevet av leger, sykepleiere, andre helsefaglige yrkesgrupper eller journalister. Forfatter, helseprofesjon og dato oppgis på alle artikler.

Vi har strenge retningslinjer for hvilke kilder vi bruker i våre artikler, og vi fremmer ikke fenomener som ikke er vitenskapelig bevist, som for eksempel alternativ behandling.

Lommelegen arbeider etter Vær Varsom-plakatens regler for god presseskikk. Vi ønsker at våre medisinske artikler skal være så nøyaktig som mulig, og hvis du finner noe feil eller unøyaktig informasjon i våre artikler, kontakt redaksjonen. Artikler som er utdatert er merket.

Les mer om medisinsk kvalitetssikring

Vi bryr oss om ditt personvern

Lommelegen er en del av Aller Media, som er ansvarlig for dine data. Vi bruker dataene til å forbedre og tilpasse tjenestene, tilbudene og annonsene våre.

Vil du vite mer om hvordan du kan endre dine innstillinger, gå til personverninnstillinger

Les mer