Helgefylla:

Hvor skadelig er det å drikke seg full en gang i uka?

Et høyt alkoholinntak på kort tid øker ikke bare risikoen for ulykker og voldsepisoder, men også sykdommer.

HELG OG HØY PROMILLE: Ganske vanlig, spesielt blant unge voksne. Foto: View Apart / Shutterstock / NTB
HELG OG HØY PROMILLE: Ganske vanlig, spesielt blant unge voksne. Foto: View Apart / Shutterstock / NTB Vis mer
Publisert
Sist oppdatert

Alle vet vi at alkohol er skadelig, og at et langvarig overforbruk av alkohol er risikofylt for helsa. Men hva om vi bare drikker hver fredag eller lørdag?

I Norge er helgefylla et alminnelig fenomen. Men hva skjer egentlig i kroppen når vi er fulle, og kan helgefyll øke risikoen for sykdom?

Når er man full?

Hvor høy promille man har før man føler seg full varierer fra person til person. Faktorer som påvirker effekten av alkohol er blant annet kroppsmassen, alder, kjønn og personlig toleranse.

Dette skjer i kroppen ved stigende promille

Det er individuelle forskjeller i forhold til hvordan alkoholen påvirker oss, men som tommelfingerregel gir promillen følgende virkninger:

  • Omkring 0,5 promille: Du føler deg lettere påvirket.
  • Mellom 0,5 og 1 promille: Du blir mer kritikkløs og risikovillig.
  • Over 1 promille: Balansen blir dårligere, talen snøvlete og du har mindre kontroll på kroppens bevegelser. Du blir trøtt, sløv og kan bli kvalm.
  • Over 1,5 promille: Problemer med hukommelsen. Hukommelsesproblemene øker med stigende promille.
  • Svært høy promille: Bevisstheten nedsettes og du kan bli bevisstløs. Pustesenteret i hjernen kan bli hemmet. Oppkast er vanlig. Dersom du kaster opp i søvne kan du bli kvalt. En promille omkring 3 promille eller høyere kan være dødelig.

Helgefyll øker risikoen for ulykker

Helgefyll er alminnelig blant mange unge og voksne mennesker. Da drikker man mye på kort tid, og promillen kan fort bli høy. En høy promille øker risikoen for ulykker, alkoholforgiftning og hjerte- og karsykdommer.

Spesielt er risikoen for ulykker og vold stor, da selv et mindre alkoholinntak påvirker vår kognitive prestasjonsevne, psykomotoriske ferdigheter, reaksjonshastighet, risikovillighet og impulskontroll.

Gir høyt blodtrykk

Flere studier (2, 3, 4) har vist at det å gå regelmessig på fylla er forbundet med høyere blodtrykk. Høyt blodtrykk øker risikoen for blant annet hjerteinfarkt og hjerneslag.

Alkohol påvirker også nivået av stresshormoner i kroppen. Et symptom på dette kan være uregelmessig hjerterytme.

Lavt blodsukker

En enkelt fyllekule med høyt alkoholinntak kan føre til alvorlig lavt blodsukker. Spesielt diabetikere bør være oppmerksomme på dette.

Et stort inntak av alkohol hemmer leverens evne til å danne nytt sukker. Blodsukkeret kan derfor bli veldig lavt. Blodsukkeret kan fortsette å falle i opptil tolv timer etter man har sluttet med å drikke. Hos en med diabetes kan dette føre til føling.

Seksuelle sykdommer

En høy promille øker sannsynligheten for at du handler mer risikofylt og impulsivt. Impulsiviteten gjelder også din seksuelle atferd.

Selv om du normalt er påpasselig med å bruke kondom når du har sex med en ny partner, kan alkoholen virke inn på dømmekraften din, og du kan ende med å ha ubeskyttet sex. Da øker risikoen for seksuelt overførbare sykdommer.

Alkohol er nervegift

Alkohol er en nervegift som kan gjøre at nervecellene i hjernen blir skadet eller i verste fall dør. Jo mer umoden hjernen er, jo mer sårbar er den for alkoholens nerveskadelige effekter.

En studie fant at fyllekuler minst en gang hver måned er forbundet med demens seinere i livet (6).

Kreft

WHO påpeker at det ikke finnes et trygt nivå av alkohol, da risikoen for flere typer kreft øker med selv små mengder alkohol. Risikoen øker med økende inntak av alkohol.

Dette gjelder blant annet brystkreft, kreft i munn og svelg, leverkreft, kreft i spiserøret og strupehodet, og tarmkreft.

Artikler på Lommelegen er skrevet av leger, sykepleiere, andre helsefaglige yrkesgrupper eller journalister. Forfatter, helseprofesjon og dato oppgis på alle artikler.

Vi har strenge retningslinjer for hvilke kilder vi bruker i våre artikler, og vi fremmer ikke fenomener som ikke er vitenskapelig bevist, som for eksempel alternativ behandling.

Lommelegen arbeider etter Vær Varsom-plakatens regler for god presseskikk. Vi ønsker at våre medisinske artikler skal være så nøyaktig som mulig, og hvis du finner noe feil eller unøyaktig informasjon i våre artikler, kontakt redaksjonen. Artikler som er utdatert er merket.

Les mer om medisinsk kvalitetssikring

Vi bryr oss om ditt personvern

Lommelegen er en del av Aller Media, som er ansvarlig for dine data. Vi bruker dataene til å forbedre og tilpasse tjenestene, tilbudene og annonsene våre.

Vil du vite mer om hvordan du kan endre dine innstillinger, gå til personverninnstillinger

Les mer