Brå røykeslutt er bedre enn å trappe ned gradvis, viser ny studie.

Tidsskriftet.no viser til en fersk britisk studie hvor cirka 700 røykere ble randomisert i to grupper:

• Den ene gruppa ble bedt om å slutte å røyke på dagen
• Den andre gruppa skulle redusere forbruket jevnlig over to uker før de sluttet

Begge gruppene fikk samtaler med sykepleier og kunne bruke nikotinerstatningsprodukter.

Resultatene viste at etter fire uker var 49  prosent av dem som sluttet brått fortsatt røykfrie, mot 39  prosent i gruppen som sluttet gradvis, det vil si. en relativ risikoreduksjon på 0,8.

Etter seks måneder var henholdsvis 22  prosent og 16  prosent røykfrie, det vil si en relativ risikoreduksjon på 0,71.

LES OGSÅ: De beste metodene for røykeslutt

Anbefaler planlagt brå røykeslutt

– Hvorfor tror du at røykerne som reduserer forbruket har større problemer med å slutte enn røykerne som slutter med en gang?

– Det er vanskelig å si, men det kan være at de er mindre motiverte. Dessuten må de hele tiden ta stilling til «skal jeg ta en av mine få sigaretter nå - eller skal jeg vente litt?» Dette slipper røykeren å ta stilling til hvis de har sluttet helt, forklarer Inger Torhild Gram, som er professor i forebyggende medisin ved Universitetet i Tromsø – Norges arktiske universitet.

Fortsatt røyker en femdel av den norske befolkning daglig eller av og til. Å redusere antall daglige sigaretter er et skritt i riktig retning, men Helsedirektoratet anbefaler likevel brå røykeslutt.

– Det er studier som kan tyde på at det er bedre å bråslutte enn å trappe ned. Nedtrapping kan oppleves som seigpining for noen, og for mange kan det være like greit å gjøre kort prosess i stedet for å gradvis redusere over tid. Det betyr likevel ikke at en som skal slutte skal la være å forberede seg, ved for eksempel å lage en plan, og å bestemme seg for en dato, opplyser Bjørn Andreas Bang, seksjonssjef for Slutta.no (tidligere Røyketelefonen) i Helsedirektoratet.

Nedtrapping kan likevel være et godt alternativ for noen.

– Når vi driver med veiledning tar vi utgangspunkt i folks egne erfaringer og ønsker om fremgangsmåter, og da kan det hende at nedtrapping er det riktige. Men det viktigste er at en som ønsker å slutte lager en forpliktende og realistisk plan for å få det til, påpeker han.

LES OGSÅ: Slik kan du få hjelp til røykeslutt

Abstinensplagene er like uansett sluttemetode

Det er lite som tyder på at abstinensene er forskjellige hos en som bråslutter og en som har trapper ned først.

– Det høres kanskje logisk ut at nedtrapping ved røykeslutt gir en gradvis tilvenning til mindre nikotin, men hvor mye nikotin en som røyker får i seg avhenger av flere faktorer, som antall drag, hvor dypt det blir inhalert og så videre. Det samme gjelder bytte av merke til et med mindre nikotininnhold. Det er lett å kompensere, og dermed reduseres kanskje ikke nikotininntaket så mye som man skulle tro, forklarer Bang.

De første døgnene etter at man har sluttet å røyke er ganske avgjørende.

– Sjansen for å slutte å røyke for godt er fem ganger høyere dersom man kommer seg helskinnet gjennom de første 28 dagene, sier Bang.

LES OGSÅ: Dette skjer med kroppen når du slutter å røyke

Anbefaler medikamentell behandling ved røykeslutt

Gram anbefaler røykere som ønsker å slutte til å bruke alle hjelpemidler som finnes.

– I tillegg til medikamenter finnes det slutta.no som webside og røykeslutt-app, røykesluttkurs på de kommunale Frisklivsentralene, og motiverende samtaler med fastlege eller annet helsepersonell, sier Gram.

Røykeren har større sjanse for å klare å slutte ved å bruke medikamentell behandling.

– Røykeslutt-medikamenter som fastlegen skriver ut burde komme på blå resept. Dette er de merkelig nok ikke i dag. Medikamentell behandling anbefales også i de nye Nasjonale retningslinjer for røykeslutt fra Helsedirektoratet. Vi får håpe at fastlegene blir flinkere å tilby og skrive ut disse medikamentene. Alle de ulike nikotinpreparatene som kan kjøpes uten resept hjelper også, forteller Gram.

LES OGSÅ: Seks helseskader forårsaket av røyking

Feilbruk av nikotinlegemidler

Problemet er at nikotinlegemidlene brukes ganske ofte feil, ifølge Bang ved Helsedirektoratet.

– Vi ser at de brukes i for lave doser og i for kort tid. Det som er viktig er å be om informasjon for eksempel på apotek, og å sette seg inn i det som står i pakningsvedlegget. Nikotinlegemidler bør brukes i doser som gjør at de faktisk lindrer abstinenser, og så lenge at røykevanen har kommet på trygg avstand, sier Bang.

For noen kan det være riktig å bruke et nikotinlegemiddel i opptil et år etter oppstart av behandling.

LES OGSÅ: Antidepressiva brukes til røykeslutt

Ikke bruk snus som hjelpemiddel

Slutta.no blir ofte kontaktet av eks-røykeren når han/hun frykter tilbakefall.

– De har sluttet, men synes det er vanskelig eller frykter en bestemt situasjon de vet de kan komme opp i. Det kan være festlig lag med mye røyking, pipe rundt bålet under elgjakta, utenlandsferie, eller noe helt annet, sier Bang.

Snus bør ikke brukes som hjelpemiddel til å slutte å røyke.

– Det ser ut som snusbrukere har vanskeligere for å slutte enn de som ikke bruker snus, sier Gram.

– Hva tror du er nøkkelen til røykeslutt?

– Nøkkelen er å ikke gi opp. Hvis du mislykkes på røykesluttforsøk nummer 5 – så har du større sjanse for å klare det på forsøk nummer 6. Noen klarer å slutte på første forsøk, men de fleste må prøve flere ganger, sier Gram.

Har du et spørsmål? Send inn ditt spørsmål til en av våre leger.