Alkoholens plass i historien og kulturen

I alle kulturer har menneskene hatt ritualer for å skille høytid fra hverdag. I de fleste kulturer har rusmidler vært en del av slike ritualer.

Artikkelen er hentet fra boka "Kan røde hunder få ørebetennelse?" - en bok om sykdommer for barn og unge.

HistorieFør i tiden var det å lage alkohol av bær, frukt og poteter en måte å bevare maten på. Når maten var gjort om til alkohol, kunne den holde seg lenge. Alkohol inneholder nemlig mye kalorier. Bøndene var pålagt å lage en gitt mengde alkohol hvert år. Det hendte også at arbeidere fikk en del av lønna si i form av alkohol. Da hendte det selvfølgelig ofte at de ble berusede og avhengige.

I enkelte perioder i historien har fyll vært et så stort problem i noen land at myndighetene har forbudt visse typer alkohol. Slik var det i Norge fra 1916 - 1927. Salg av brennevin var forbudt, fra 1917 - 1923 var det også hetvinsforbud. Denne tiden blir kalt forbudstiden.

Hvorfor drikker mennesker alkohol?Når man leser om alt det forferdelige som kan skje med kroppen og hjernen til den som drikker mye, kan det virke rart at alkohol er forbundet med fest og moro for de fleste. Vi drikker alkohol når vi gifter oss, når vi skal feire bursdager, eller etter en seier på fotballbanen. Voksne koser seg med vin og øl.

De fleste mennesker drikker for å bli beruset. Alkoholen gjør at de blir i godt humør og glemmer hverdagens slit og mas. Når seieren er vunnet vil man bare feire og være glad! Når det er helg vil man slappe av og ikke tenke på alle oppgavene som kommer i neste uke.

I alle kulturer har menneskene hatt ritualer for å skille høytid fra hverdag. I de fleste kulturer har rusmidler vært en del av slike ritualer, og det er kanskje ikke så rart. «Det er synd på menneskene,» har den svenske forfatteren August Strindberg skrevet, og det er vel mange som er enig med ham i at menneskene har mye å stri med. Hardt arbeid, truende farer og sykdommer, og til slutt skal vi dø alle sammen! Nei, det er ikke lystelige utsikter. At menneskene har hatt og har behov for å slå seg løs og glemme alt for en stakket stund, er ikke underlig.

I mange kulturer har man til og med sett på rusen som hellig. Berusede mennesker ble både mer fantasifulle og snakket bedre for seg enn ellers. Mange ble modigere og viste fram talenter de ikke hadde når de var edrue. I det gamle Grekenland ble politiske beslutninger ofte tatt når politikerne var fulle. Dagen etter, når de var edrue igjen, diskuterte de resultatet. Bare slik kunne man få gode lover, mente grekerne.

Det heter seg at av barn og fulle folk får man høre sannheten. Dette kommer av at mange får større mot når de er berusede. De tør plutselig å være seg selv og å si hva de egentlig mener. De lar masken falle. Det kan være en befrielse for mange, men det kan også bli for mye av det gode.

Hvorfor drikker da noen så mye at de ødelegger seg selv?
Den norsk-danske dikteren Ludvig Holberg skrev i 1722 skuespillet «Jeppe på Bjerget». Jeppe er lat og svak, og veldig glad i å drikke. Han har en fryktelig streng kone som slår og herser med ham. «Alle sier at Jeppe drikker,» sier Jeppe, «men ingen spør hvorfor Jeppe drikker!»
Er forklaringen at kona Nille gjør livet surt for ham? Jeppe drikker fordi Nille slår ham? Eller slår Nille Jeppe fordi han drikker? Eller er det slik som den norske filosofen Georg Johannesen har sagt, at «Jeppe drikker fordi alle drakk på den tiden!»

Alkoholen får menneskene til å bli annerledes enn de er til vanlig. Det kan virke både skremmende og forlokkende. Derfor er det sikkert lurt å huske på hva presten sa til menighetens menn for å få dem til å drikke mindre: «Sky alkoholen! Alkoholen gjør deg aggressiv. Alkoholen får deg til å forbanne din kone. Alkoholen får deg til å ville skyte din kone. Og alkoholen får deg til å bomme!»