Alkoholisme, tilstand som foreligger når et menneske er så avhengig av alkohol at det går ut over den fysiske eller psykiske helse.
Alkoholavhengighet er en alvorlig, og ofte langvarig tilstand som innebærer en betydelig og vanskelig kontrollerbar trang til å innta alkohol, fortrengelse av øvrige interesser og ofte av nødvendige gjøremål, og tilstanden vedvarer til tross for at vedkommende har kunnskap om skadelige konsekvenser vedrørende sitt inntak.
Det vil ofte være mulighet for utvikling av en betydelig alkoholtoleranse, samt abstinenssymptomer ved opphold i inntaket.
Utbredelse
Forekomsten av alkoholavhengighet i vestlige land synes å ligge på rundt 5 %. Omtrent dobbelt så mange drikker alkohol på en måte som potensielt kan være helseskadelig, med risiko for å utvikle avhengighet.
Symptomer og tegn

Alkoholforgiftning
Et langvarig høyt forbruk av alkohol vil kunne påvirke kroppen på mange ulike måter. Diagnosen vil ofte være basert på opplysninger fra sykehistorien, som informasjon om betydelig alkoholinntak i bestemte drikkemønstre der dagen organiseres etter drikkingen, og eventuelt nedsatt sosial funksjon.
Les mer om symptomer og tegn på alkoholmisbruk
Det trenger ikke nødvendigvis være spesifikke kroppslige symptomer i en tidlig misbruksfase, men videre følger noen mulige symptomer og tegn som kan forekomme ved alkoholavhengighet og det store forbruket som det innebærer:
- Sterk trang til å drikke alkohol, med rastløshet om man ikke får tak i det
- Psykiske problemer, agitasjon, psykiske sykdommer som depresjon og angst, samt økt selvmordsfare
- Sosiale og familiære problemer
- Høyt blodtrykk
- Sure oppstøt
- Overvekt
- Rødmusset ansiktsfarge, røde øyne, og lukt av gammel alkohol
- Gjentatte fysiske skader og uhell
- Høyt sykefravær

Ruslidelse og psykisk sykdom, kalles ROP-lidelse
Ved et mer langvarig høyt alkoholkonsum kan følgende sykdomstegn i større grad kunne bli aktuelle:
- Redusert allmenntilstand, dårlig hygiene med sår og skader på kroppen
- Tegn på skade av nervesystemet med balanse- og koordinasjonsproblemer, skjelvinger og nedsatt følelsessans
- Tegn på leverskade, som for eksempel gulsott, rødhet i håndflatene, forstørret (eller etter hvert innskrumpet) lever, utvidelser av vener i blant annet spiserør, eller psykisk påvirkning
- Tegn på skade av bukspyttkjertelen, som fettholdig avføring, vitaminmangel eller ernæringsproblemer, samt nyoppstått diabetes mellitus
Behandling
Alkoholavhengighet er et alvorlig problem, og det finnes ingen lettvinte løsninger. Det første, og ofte viktigste steget på veien til å drikke mindre er å kunne innrømme for seg selv at man har et problem, og å være motivert for å slutte med alkoholmisbruket. Totalavhold vil for noen ikke oppleves som en realistisk løsning – noen ganger vil det derfor være best å ikke satse på totalavhold som mål, men heller en normalisering av alkoholforbruket.
Viktige deler av behandlingen er god informasjon fra legen om elementene ved alkoholavhengighet, at den som drikker ansvarliggjøres (men ikke dømmes), og gjøres klar over at det ikke finnes noen mirakelkur, og at for å slutte er det bare ens egen motivasjon det står på. Viktig er også et godt sosialt støtteapparat, som familie og venner, eventuelt samtaleterapi, og støttegrupper som Arbeidslivets komité mot alkoholisme og narkomani (AKAN) og Anonyme Alkoholikere (AA). Samtidig behandling av kroppslige og/eller psykiske sykdommer er også viktig.
Forebyggende medikamentell behandling mot alkoholmisbruk og innleggelse på rusbehandlingsinstitusjoner vil også kunne være aktuelle behandlingsalternativ, men også disse er avhengig av en høy egenmotivasjon hos den det gjelder.
Prognose
Det er viktig med regelmessig oppfølging hos lege for å kunne følge gangen videre, for å få informasjon, motivasjon, og å støtte og legge planer for hvordan man skal håndtere tilbakefall – de færreste klarer å endre sine alkoholvaner den første gangen de forsøker det. Man antar at rundt halvparten av alkoholavhengige drikker videre som før, omtrent en tredjedel blir noe bedre, mens 25-30% klarer å slutte.
Kilder
Denne artikkelen er skrevet av Rune Erlandsen, 29.11.2018, Kilder: fhi.no
Denne artikkelen er basert på et kortere notat av Cecilie Arentz-Hansen og Kåre Moen 01.01.2000, men er betydelig utvidet og revidert.