Alkoholabstinens

Alkoholabstinens er et begrep som brukes om de symptomene som kan oppstå hvis en person plutselig stopper å drikke etter å ha drukket mye og lenge.

SYMPTOMER ETTER LANGVARIG ALKOHOLMISBRUK: Ved brå stopp kan man oppleve abstinenssymptomer. Delir og kramper er to svært alvorlige symptomer. Foto: NTB Scanpix/Shutterstock
SYMPTOMER ETTER LANGVARIG ALKOHOLMISBRUK: Ved brå stopp kan man oppleve abstinenssymptomer. Delir og kramper er to svært alvorlige symptomer. Foto: NTB Scanpix/ShutterstockVis mer

Abstinens betyr avholdenhet. Alkoholabstinens er et begrep som brukes om de symptomene som kan oppstå hvis en person plutselig stopper å drikke etter å ha drukket mye og lenge. I mange tilfeller dreier det seg om en alkoholavhengig person som har sluttet å drikke fordi har er blitt syk.

LES OGSÅ: Skadevirkningene av alkohol

Symptomer

Først tett drikking i flere døgn, ofte med et daglig forbruk på 7-20 standardenheter (SE) og så opphold i drikkingen. Tegnene på abstinens oppstår vanligvis fra 0 til 3 døgn etter siste alkoholinntak. Hvis personen har brukt beroligende medisiner eller sovetabletter i tillegg (for eksempel av typen Valium, Vival Stesolid eller Rohypnol), kan abstinenstegnene noen ganger komme enda senere.

  • Lett abstinens: Rastløshet, uro, irritabilitet og søvnløshet. Angst. Skjelvinger, som er tydeligst på fingrene. Rask puls.
  • Kraftig abstinens: Rastløshet, uro, irritabilitet, søvnproblemer og mareritt. Angst og depresjon. Hodepine. Kvalme og eventuelt oppkast. Skjelvinger. Svett og klam hud. Vidåpne pupiller. Rask puls.
  • Abstinenskramper: Bevisstløshet og rykninger i armer og bein.
  • Delir (delirium tremens): Tegn på kraftig abstinens (se over) sammen med tegn på akutt sinnssykdom (psykose). Personen er desorientert, tenker uklart og har hallusinasjoner. Hallusinasjoner vil si at man ser eller hører ting som ikke finnes i virkeligheten. Synshallusinasjoner er typisk for delir. Personen kan "se" små dyr som kryper på kroppen eller rundt i rommet.

Behandling

Lette abstinensreaksjoner trenger ingen spesiell behandling. Abstinensen går over uten medisiner.

Ved kraftigere abstinensreaksjoner bør du kontakte lege. Hvis drikkestoppen har vært ufrivillig, er årsaken gjerne at det har oppstått en sykdom. Da er det viktig med en legeundersøkelse med tanke på å finne årsaken til abstinensen, slik at den kan behandles.

Ellers består behandlingen av:

Ro, hvile og omsorg

En person med alkoholabstinens trenger ro og hvile, helst i et stille rom med dempet belysning. Personen bør få rikelig med drikke og tilskudd av B-vitaminer.

Behandling av angst og søvnløshet

Vanlige beroligende medisiner og sovemedisiner er farlige å bruke sammen med alkohol. Kombinasjonen kan føre til pustestans. Medisiner som Truxal, Esucos, Buronil og Vallergankan brukes, etter forskrivning av lege.

LES OGSÅ: 16 råd for god søvn

Forebyggelse av abstinenskramper

Faren for kramper er størst hos personer som har hatt abstinenskramper tidligere, som har brukt både alkohol og tabletter, eller som har fått alkoholabstinens etter å ha sluttet å drikke på grunn av en annen sykdom. Epilepsimedisiner, for eksempel Tegretol, kan forebygge abstinenskramper. Det er viktig at slike medisiner ikke blir misbrukt, ved at personen tar dem for å forebygge kramper, men samtidig fortsetter å drikke.

Sykehusinnleggelse?

Kraftige abstinenssymptomer og delir kan være livstruende tilstander på grunn av fare for hjertesvikt og hjerneslag. Langvarige eller gjentatte krampeanfall kan føre til økt trykk i hjernen og kan også bli livstruende. Ved slike tilstander er sykehusinnleggelse aktuelt. Noen ganger kan sykehusinnleggelse også være ønskelig før abstinensen blir så alvorlig.

Abstinenskramper går ofte over av seg selv i løpet av kort tid.

LURER DU PÅ NOE?

Spør en av våre leger.
Brynjulf Barexstein

Brynjulf Barexstein

ALLMENNLEGE

Send inn spørsmål

Oppsummering:

Abstinenssymptomer graderes som lett eller kraftig, men delir eller kramper er svært alvorlige symptomer som krever sykehusinnleggelse.

Kilder:

Revisjon ved Alf Kristoffer Ødegaard, lege. 31.10.2018 Første gang skrevet av Cecilie Arentz, Hansen og Kåre Moen, lege, 01.01.2000.