Kosthold ved fibromyalgi

Det finnes mange dietter som hevdes å hjelpe ved fibromyalgi, men hva viser egentlig forskningen?

LEDDSMERTER er et av hovedsymptomene ved fibromyalgi Foto: NTB Scanpix/Shutterstock
LEDDSMERTER er et av hovedsymptomene ved fibromyalgi Foto: NTB Scanpix/Shutterstock Vis mer

Vi gjør oppmerksom på at denne artikkelen ikke er oppdatert de siste to årene. Utviklingen innen medisin går raskt, og informasjonen kan derfor være foreldet.

Publisert
Sist oppdatert

Du vil fra 1. mai 2023 ikke finne noe nytt innhold på Lommelegen. Vi jobber med å avvikle siten. Inntil videre kan du fortsatt lese alt innholdet som før. Lommelegens rådgivningstjeneste ble lagt ned fra 1. mai 2023 og det er ikke lenger mulig å sende inn helsespørsmål til Lommelegen.

Har du spørsmål om personvern? Send en mail til pvo@aller.com. Andre spørsmål kan sendes til kundeservice@aller.no..

PS: Artiklene på Lommelegen er laget for å gi deg generell kunnskap og skal ikke erstatte medisinske råd eller behandling hos helsepersonell. Oppsøk lege hvis du trenger medisinsk hjelp.

Hva er fibromyalgi?

Fibromyalgi er en smertetilstand som oftest oppstår i voksen alder og som er vanligere hos kvinner enn menn. Personer med fibromyalgi kan ha smerter både i muskler og ledd, eller en av disse. I tillegg er det vanlig med symptomer som utmattelse, vekslende avføringsmønster, oppblåsthet og konsentrasjonsproblemer (1). Fibromyalgi sammenfaller også ofte med irritabel tarmsyndrom (IBS).

Det er ikke klart hva fibromyalgi skyldes, og det finnes ikke medisiner som har direkte effekt mot sykdommen. Derfor oppsøker mange pasienter alternative behandlere og prøver ulike livsstilstiltak og kostholdsendringer for å bedre symptomene.

Det er helt naturlig å ønske å «prøve alt», men derfor finnes det også mange ulike kjerringråd og alternative behandlinger som hevder å ha effekt mot fibromyalgi.

SYKDOM MED MUSKELSMERTER: Triggerpunkter ved fibromyalgi. Foto: NTB Scanpix/Shutterstock
SYKDOM MED MUSKELSMERTER: Triggerpunkter ved fibromyalgi. Foto: NTB Scanpix/Shutterstock Vis mer

Få gode studier

Forskning på behandling av fibromyalgi har i stor grad konsentrert seg om fysikalsk behandling, kognitiv terapi, stressmestring og hjelp til bedre søvn. Ved andre revmatiske sykdommer som revmatoid artritt, ofte kalt leddgikt, er inflammasjon en del av sykdomsbildet. Derfor kan kosthold være med på å redusere inflammasjonen og dermed påvirke sykdommen direkte. Siden fibromyalgi ikke er en betennelsessykdom, er ikke et betennelsesdempende kosthold like aktuelt.

Når det ikke finnes så mye forskning på hvordan kosthold direkte kan påvirke en sykdom, blir rådet å spise generelt sunt og næringsrikt for å unngå at kostholdet fører til andre plager. Altså i store trekk det samme kostholdet som anbefales alle nordmenn for å forebygge livsstilssykdommer (2).

I store trekk anbefales det samme kostholdet som anbefales alle nordmenn for å forebygge livsstilssykdommer Mari Eskerud, klinisk ernæringsfysiolog

Det innebærer å spise mer frukt, grønnsaker, belgvekster, nøtter og fisk og mindre kjøtt og bearbeidede kjøttprodukter, salt og salt mat samt mindre sukker og matvarer med høyt sukkerinnhold. Et plantebasert kostholdsmønster med et godt inntak av omega-3 er forøvrig også den beste oppskriften på et anti-inflammatorisk kosthold. Så om man ønsker å prøve det er et høyt inntak av antioksidantrik mat som frukt, grønnsaker og bær i ulike farger og fet fisk en god fremgangsmåte.

Fibromyalgi og mageplager

Det viser seg at mange personer med fibromyalgi også har IBS. Hvorfor man ser denne sammenhengen er ikke kjent. Et av symptomene på IBS er smerter, ikke fra muskler og ledd men fra magen. Å redusere disse plagene vil derfor kunne bidra til mindre smertebelastning totalt for personer med fibromyalgi.

Den best dokumenterte dietten ved IBS er lavFODMAP-diett. Dietten går i korte trekk ut på å eliminere kilder til FODMAP (fermenterbare oligo-, di- og monosakkarider) fra kostholdet. Disse karbohydratmolekylene absorberes ikke i kroppen, men fermenteres i tykktarmen og danner gass. Denne gassen kan gi oppblåsthet og smerter forbundet med økt trykk i tarmen. FODMAP kan også bidra til at det kommer mer vann inn i tarmen som kan gi ubehag.

Effekten av lavFODMAP-diett hos personer med fibromyalgi er faktisk studert. I en spansk studie fra 2016 ble 38 deltakere satt til å følge dietten og fulgt opp underveis. 31 deltakere fullførte og resultatene viste signifikant reduksjon i symptomer på både fibromyalgi og IBS (3). Dette var en liten studie, men resultatene tyder på at det kan være nyttig for personer med IBS å få veiledning rundt lavFODMAP og kosthold ved IBS.

LES OGSÅ: Hvordan diagnostiseres fibromyalgi?

Sunn vekt

Å opprettholde en sunn kroppsvekt er vanskelig for de fleste i vårt moderne samfunn. Det blir ikke akkurat enklere hvis man også har en kronisk sykdom med smerter og utmattelse som vanlige symptomer. Selv om det er krevende er det gode grunner til å jobbe for å opprettholde en sunn vekt også for personer med fibromyalgi.

Forskning viser nemlig en sammenheng mellom høy kroppsmasseindeks (KMI/BMI) og nivå av fibromyalgisymptomer som smerte, stivhet og depresjon, samt redusert arbeidsevne (4).

Forskning viser nemlig en sammenheng mellom høy kroppsmasseindeks (KMI/BMI) og nivå av fibromyalgisymptomer som smerte, stivhet og depresjon, samt redusert arbeidsevne (4). Mari Eskerud, klinisk ernæringsfysiolog

Hvorfor man ser denne sammenhengen mellom høy kroppsvekt og grad av fibromyalgisymptomer er ikke helt kartlagt. Det kan være at fettvevet bidrar til økt inflammasjon eller endret hormonprofil. Det kan også være motsatt, at ved større fibromyalgiplager er risikoen for vektøkning større, og at man derfor ser en sammenheng. Samtidig er alvorlig fedme i seg selv assosiert med muskel- og skjelettplager. Derfor er det sannsynlig at vekttap kan ha effekt på disse plagene også hos personer med fibromyalgi (4).

LES OGSÅ: Når bør du gå ned i vekt?

Alternative råd og dietter

Felles for alle sykdommer og tilstander der medisinvitenskapen enda ikke har en kur er at det dukker opp alternative dietter, kosttilskudd og behandlinger som hevder å ha effekt. Det er ikke rart, nettopp fordi alle ønsker å gjøre alt de kan for å bli friske eller redusere plagene sine. Dermed er det også penger å tjene på å tilby hjelp til desperate pasienter. Men, hadde noen av disse tiltakene fungert spesielt godt hadde det ikke eksistert tusen ulike påstander om hva som kan hjelpe.

Vi er alle ulike, og sykdom kan påvirke oss ulikt. Derfor kan selvsagt også dietter av ulike typer ha effekt for enkeltpersoner. Ønsker du å prøve ut en diett mot fibromyalgi så vær bevisst på at du ikke gjør så store endringer at du inntar for lite energi og næringstoffer over lang tid så det går utover helsen din. Tenk også på at kostholdet bør være rikt på sunne matvarer som frukt og grønnsaker.

Vær skeptisk!

Ønsker du å prøve kosttilskudd og går på medisiner, så diskuter alltid dette med legen din fordi en del tilskudd, også helt naturlige varianter, kan interagere med medisiner. Vær også ekstra skeptisk til produsenter som tilbyr abonnementsordninger og lite informasjon om hvordan produktet skal ha effekt.

Vær også ekstra skeptisk til produsenter som tilbyr abonnementsordninger og lite informasjon om hvordan produktet skal ha effekt. Mari Eskerud, klinisk ernæringsfysiolog

Det kosttilskuddet flest nordmenn har behov for å ta er D-vitamin, og dette er også aktuelt for personer med fibromyalgi.

Kilder:

1. Helsenorge - Fibromyalig 2. Helsenorge - Kostrådene 3. Marum A P et al, A low fermentable oligo-di-mono saccharides and polyols(FODMAP) diet reduced pain and improve ddaily life in fibromyalgia patients, Scandinavian Journal of Pain, 2016 4. Kim H-C et al, Association of Body Mass Index With Symptom Severity and Quality of Life in Patients With Fibromyalgia, Arthritis Care Res, 2012

Artikler på Lommelegen er skrevet av leger, sykepleiere, andre helsefaglige yrkesgrupper eller journalister. Forfatter, helseprofesjon og dato oppgis på alle artikler.

Vi har strenge retningslinjer for hvilke kilder vi bruker i våre artikler, og vi fremmer ikke fenomener som ikke er vitenskapelig bevist, som for eksempel alternativ behandling.

Lommelegen arbeider etter Vær Varsom-plakatens regler for god presseskikk. Vi ønsker at våre medisinske artikler skal være så nøyaktig som mulig, og hvis du finner noe feil eller unøyaktig informasjon i våre artikler, kontakt redaksjonen. Artikler som er utdatert er merket.

Les mer om medisinsk kvalitetssikring
Mer om

Vi bryr oss om ditt personvern

Lommelegen er en del av Aller Media, som er ansvarlig for dine data. Vi bruker informasjonskapsler (cookies) og dine data til å forbedre og tilpasse tjenestene, tilbudene og annonsene våre.

Vil du vite mer om hvordan du kan endre dine innstillinger, gå til personverninnstillinger

Les mer