Forskere: - Dette vet vi om årsakene til fibromyalgi

Fibromyalgi er en kompleks sykdom som ikke bare handler om smerte. To forskere forteller oss det de vet om årsakene til sykdommen og symptomene.

FORSKER I FIBROMYALGI: Egil Fors (t.v.) er overlege og spesialist i allmennmedisin og psykiatri med sertifisert kompetanse i smertemedisin, professor ved Institutt for samfunnsmedisin og sykepleie ved NTNU, og leder av Norsk forening for Smertemedisin. Foto til venstre: privat. Foto til høyre: Prostock-studio / Shutterstock / NTB
FORSKER I FIBROMYALGI: Egil Fors (t.v.) er overlege og spesialist i allmennmedisin og psykiatri med sertifisert kompetanse i smertemedisin, professor ved Institutt for samfunnsmedisin og sykepleie ved NTNU, og leder av Norsk forening for Smertemedisin. Foto til venstre: privat. Foto til høyre: Prostock-studio / Shutterstock / NTB Vis mer
Publisert
Sist oppdatert

Du vil fra 1. mai 2023 ikke finne noe nytt innhold på Lommelegen. Vi jobber med å avvikle siten. Inntil videre kan du fortsatt lese alt innholdet som før.

Har du spørsmål om personvern? Send en mail til pvo@aller.com Andre spørsmål kan sendes til kundeservice@aller.no.

PS: Artiklene på Lommelegen er laget for å gi deg generell kunnskap og skal ikke erstatte medisinske råd eller behandling hos helsepersonell. Oppsøk lege hvis du trenger medisinsk hjelp.

Fibromyalgi er ofte forbundet med flere myter og fordommer. Noe av forklaringen på dette kan være at fibromyalgi er en svært kompleks sykdom å forstå, og at årsakene ikke enda er fullt avklart.

Det viktigste man vet i dag er at symptomene skyldes økt følsomhet i nervesystemet med endret smerteregulering i hjernen. Fibromyalgi er ikke en typisk revmatologisk sykdom, og den er ikke en eksklusjonsdiagnose, men kan være til stede samtidig med for eksempel leddgikt, migrene og depresjon.

Egil Fors er overlege ved Unicare, Coperiosenteret, spesialist i allmennmedisin og psykiatri med sertifisert kompetanse i smertemedisin, professor ved Institutt for samfunnsmedisin og sykepleie ved NTNU, og leder av Norsk forening for Smertemedisin.

Han arbeider til daglig med fibromyalgi, og har blant annet vært med til å validere de nye diagnosekriteriene, som tar høyde for at fibromyalgi ikke bare er en smertetilstand, men en kombinasjon av smerte og andre plager som for eksempel utmattelse, søvnproblemer, kognitive problemer eller depressive symptomer.

– Når man får et hjerteinfarkt, så er det på grunn av en tett blodåre, da er det en klar årsakssammenheng. Ved fibromyalgi ser man at noe ikke er som det skal, men hva det kommer av er mer diffust, sier han.

Ikke én årsak

Fibromyalgi kan komme av en kombinasjon av gener, livsstil og miljø som alle virker inn på kroppens stressystem, og setter kroppen i alarmberedskap, forklarer Fors.

EGIL FORS: overlege og spesialist i allmennmedisin og psykiatri med sertifisert kompetanse i smertemedisin, professor ved Institutt for samfunnsmedisin og sykepleie ved NTNU, og leder av Norsk forening for Smertemedisin. Foto: privat
EGIL FORS: overlege og spesialist i allmennmedisin og psykiatri med sertifisert kompetanse i smertemedisin, professor ved Institutt for samfunnsmedisin og sykepleie ved NTNU, og leder av Norsk forening for Smertemedisin. Foto: privat Vis mer

Faktorene i livsstilen eller miljøet kan for eksempel være fysiske skader eller sykdommer, immunologiske endringer, psykiske stresspåvirkninger eller traumatiske opplevelser som for eksempel fysiske traumer, overgrep- eller omsorgssvikt i barndommen.

– Når kroppen blir satt i alarmberedskap aktiveres forskjellige systemer i kroppen samtidig, noe som fører til de symptomene man ser ved fibromyalgi. Flere systemer rammes samtidig. Det kan for eksempel være hormonsystemet og immunsystemet i tillegg til nervesystemet, sier Fors.

Nervene blir mer sensitive

Ved fibromyalgi er nervesystemet i kroppen mer sensitivt overfor smerter.

– Tidligere har vi tenkt fibromyalgi som en slags revmatisk sykdom med muskulære smerter, men nå forstår vi at det handler mer om nervesmerter. Det har stor betydning for behandlingen, forteller Fors.

Fors forklarer at dette paradigmeskiftet i oppfattelsen av fibromyalgi blant annet skyldes oppdagelsen av et peptid og nevrotransmitter kalt substans P i spinalvæsken til pasienter med fibromyalgi.

«Nå forstår vi at fibromyalgi handler mer om nervesmerter.» Egil Fors

– Substans P i spinalvæsken er et av de få objektive målene vi har for fibromyalgi, forteller Fors. Substans P er et stoff som irriterer nervesystemet og gir veldig brennende smerter. Det likner stoffet som finnes i rød chilipepper.

– Nervene blir irritert og det oppstår en endring i nervens funksjon som minner om en nerveskade. Det fører til i at nervesystemet blir mer sensitivt overfor stimuli.

Immunforsvaret aktiveres

Også immunforsvaret kan spille en viktig rolle ved fibromyalgi. Flere studier har vist at det er tegn på betennelse og immunaktivering hos pasienter med fibromyalgi. En av disse studiene ble publisert i 2021.

I en studie, publisert i JCI, overførte de blodserum fra pasienter med fibromyalgi til mus. Deretter er det gjort undersøkelser for å se hvordan musen reagerer på smerte. Forskerne kunne se at musene som fikk overført blodserum ble mer følsomme for mekanisk trykk og kulde, sammenliknet med kontrollgruppen.

«Musene som fikk overført blodserum ble mer følsomme for mekanisk trykk og kulde, sammenliknet med kontrollgruppen.» Egil Fors

– Dette er veldig spennende, mener Fors. Det ser ut som om antistoffer i blodet kan irritere bindevevet som omgir nervecellene, de såkalte gliacellene. Da oppstår det irritasjon i området, en slags betennelsesreaksjon, og dette kan bidra til noen av symptomene ved fibromyalgi.

– Blant annet kan det være med til å forklare hvorfor noen fibromyalgipasienter synes det gjør vondt bare å ha på seg skjorta, påpeker han.

Stresshormonet oppfører seg annerledes enn normalt

Hormonsystemet er ofte også påvirket hos fibromyalgipasienter. Hos folk flest svinger nivåene av stresshormonet kortisol gjennom dagen, med det høyeste nivået om morgenen, og det laveste nivået om kvelden.

– Mange fibromyalgipasienter har en flatere stresshormonkurve, forklarer Fors. Stresshormonet får ikke en peak om morgenen som normalt, men blir i stedet høyere om kvelden. Det resulterer i at pasientene sover dårligere om kvelden, og at de ikke opplever en energiboost om morgenen.

Endringene i stresshormonene kan også ha en innvirkning på de kognitive problemene som mange med fibromyalgi sliter med. Det er i alle fall Henrik Børsing Jacobsen overbevist om.

Hjernetåke

Henrik Børsting Jacobsen er psykolog og seniorforsker ved Psykologisk Intitutt ved Universitetet i Oslo og leder av Mindbodylab.no, som forsker i samspillet mellom hjernen og resten av kroppen. Han påpeker at endringer i stresshormonet blant annet kan forklare hvorfor mange pasienter opplever kognitive problemer.

– Hjernetåke er et kjent fenomen hos folk med fibromyalgi. De opplever betydelige begrensninger i de kognitive funksjonene. Det vanligste er å slite med å huske dagligdagse ting og til å holde fokus over tid.

Jacobsen forklarer at smerte kan oppleves som et konstant mas for kroppen, som drar fokuset vekk fra det du holder på med. Når det skjer mye så mister man evnen til å fokusere.

«Hjernetåke er et kjent fenomen hos folk med fibromyalgi.» Henrik Børsting Jacobsen

Men hjernetåka kan ikke utelukkende forklares av smertene, mener Jacobsen. Han er overbevist om at nivået av stresshormoner i kroppen er av betydning.

Han forklarer at livssituasjonen og smertene ved fibromyalgi kan oppleves som veldig stressende for kroppen, og at det er de økte nivåene av stresshormon som gjør at enkelte hjernefunksjoner fungerer dårligere.

– Man ser en konkret sammenheng mellom nivået av stresshormon i kroppen, og hvordan pasientene med fibromyalgi klarer seg i kognitive tester, forteller han.

Psykiske traumer kan trigge stressresponsen

Også Jacobsen understreker at fibromyalgi er en utrolig kompleks og sammensatt sykdom å forstå.

– Årsaken ligger på mange nivåer, sier han. Den ligger i kroppen, i hodet og i kommunikasjonen mellom kroppen og hodet. Og den ligger i hvordan sensorikken i kroppen kommuniserer med nervesystemet vårt.

Egil Fors utdyper, og forteller at det kan være både fysiske og psykiske faktorer som setter kroppen i alarmberedskap, og aktiverer de forskjellige systemene i kroppen.

– Man kan få en aktivering av biologien i kroppen både av fysiske grunner, hvis man har fått en skade, trafikkulykke eller infeksjon, men man kan også få det av traumer som er mer psykiske, som krigstraumer, omsorgssvikt eller barnemishandling.

«Studien fant en betydelig sammenheng mellom stresspåvirkninger og utviklingen av fibromyalgi.» Egil Fors

Han forteller om en stor oversiktsstudie fra 2021 som fant en betydelig sammenheng mellom stresspåvirkninger og utviklingen av fibromyalgi.

Størst betydning hadde barnemishandling og fysiske overgrep, men også seksuelle overgrep, emosjonelle overgrep og andre stressende opplevelser og medisinske traumer viste en sammenheng med seinere utvikling av fibromyalgi.

– Det er flere veier inn i fibromyalgi. Det kan komme av barnemishandling, stress i militæret, fysisk sykdom eller en immunologisk- eller nerveaktivering, som setter i gang reaksjoner i kroppen. Da får du en sensitivisering i nervesystemet, og en aktivering av de andre systemene i kroppen, sier Fors.

Individuell tilrettelagt behandling

Når årsakene til fibromyalgi er så komplekse og sammensatte, er det også vanskelig å finne en behandling som passer alle.

– Individuelt tilrettelagt behandling er veien fram, sier Egil Fors.

Han tror på et behandlingsopplegg som er skreddersydd til å passe hver enkelt pasient.

– Da er det viktig det blir gjort en god utredning slik at man vet hvor alvorlige symptomene er. For noen med milde symptomer vil det være nok bare å lære litt om smerte, søvnbehandling og lett aerob trening. For andre, med alvorlige symptomer, vil det ofte være nødvendig med tilknytning til fysioterapeut og smerteklinikk. For de alvorlig dårlige pasientene kan kognitiv behandling være en mulighet som et supplement, mener Fors.

I tillegg legger Fors vekt på viktigheten av å behandle tilleggsproblemene.

– Hvis man er deprimert, angst eller har katastrofetanker, er det viktig at pasientene får hjelp til dette. Noe av utfordringen ved behandlingen er at fibromyalgipasienter har ulike grader av symptomer. Alle kan ikke sendes til en smerteklinikk, og det er derfor viktig at fastlegene også bruker mer tid på utredningen, for at behandlingen blir optimalisert, avslutter han.

Artikler på Lommelegen er skrevet av leger, sykepleiere, andre helsefaglige yrkesgrupper eller journalister. Forfatter, helseprofesjon og dato oppgis på alle artikler.

Vi har strenge retningslinjer for hvilke kilder vi bruker i våre artikler, og vi fremmer ikke fenomener som ikke er vitenskapelig bevist, som for eksempel alternativ behandling.

Lommelegen arbeider etter Vær Varsom-plakatens regler for god presseskikk. Vi ønsker at våre medisinske artikler skal være så nøyaktig som mulig, og hvis du finner noe feil eller unøyaktig informasjon i våre artikler, kontakt redaksjonen. Artikler som er utdatert er merket.

Les mer om medisinsk kvalitetssikring

Vi bryr oss om ditt personvern

Lommelegen er en del av Aller Media, som er ansvarlig for dine data. Vi bruker dataene til å forbedre og tilpasse tjenestene, tilbudene og annonsene våre.

Vil du vite mer om hvordan du kan endre dine innstillinger, gå til personverninnstillinger

Les mer