Fibromyalgi diagnostiseres ikke lenger på gamlemåten, ved å måle mekanisk trykkømhet, eller triggerpunkter.
Triggerpunkter er svært omstridt
I 1990 ble det lagd klassifikasjonskriterier for fibromyalgi av the American College of Rheumatology (ACR).
Her ble diagnosen fibromyalgi gitt på bakgrunn av generaliserte smerter i minst 4 av 5 kroppsregioner, og samtidig smerte- eller ømhet i minst 11 av 18 triggerpunkter.
Forskere: - Dette vet vi om årsakene til fibromyalgi
Hva kan utløse fibromyalgi?
Bruken av triggerpunkter som diagnostisk test har vært svært omstridt og kritisert, blant annet for å være vanskelig å anvende i praksis. Å ha ømme triggerpunktene er derfor ikke lenger et krav ved diagnostisering av fibromyalgi.
Kriteriene fra 1990 kan brukes i tillegg til de nye, men kan ikke stå alene.
Fibromyalgi er ikke bare en smertetilstand
I 2016 kom det noen nye diagnostiske kriterier, som baserer seg på smerteutbredelse sammen med tilstedeværelsen av andre symptomer. Diagnosekriteriene er validert for bruk i Norge.
De nye kriteriene kom som et resultat av mange års forskning, og dermed et skifte i oppfatningen av hva fibromyalgi er.
Som vi forstår fibromyalgi i dag, er det nemlig ikke bare en smertetilstand, men en kombinasjon av smerte og andre plager, som utmattelse, søvnproblemer, problemer med å tenke eller huske, depressive symptomer, irritabel tarm og hodepine.
4 myter om fibromyalgi
Hvordan stilles diagnosen nå?
Med utgangspunkt i 2016-kriteriene stilles diagnosen på bakgrunn av et spørreskjema, hvor man skal krysse av for antall områder i kroppen som gjør vondt. Smertene må ha utbredelse i minst 4 av 5 kroppsregioner.
Heretter skal man krysse av for om man har andre symptomer, som fatigue, kognitive problemer, hodepine, irritabel tarm eller depressive symptomer. Man skal samtidig vurdere alvorlighetsgraden av disse symptomene, det vil si hvor mye symptomene påvirker livskvaliteten.
Ut fra spørreskjemaet får man en samlet score, som avgjør om man oppfyller kriteriene for fibromyalgi. For å få diagnosen skal symptomene ha vært til stede i minst tre måneder.
Ingen eksklusjonsdiagnose
Tidligere har fibromyalgi vært en eksklusjonsdiagnose. Det vil si at man ikke har kunnet få diagnosen fibromyalgi hvis det var andre sykdommer som kunne forklare smerten i kroppen.
Dette er endret i diagnosekriteriene fra 2016. Med andre ord er det mulig å ha både fibromyalgi og for eksempel leddgikt, depresjon eller lupus samtidig. Dette gjør det mulig å behandle alle diagnosene på en bedre måte.
Er fibromyalgi arvelig?
Symptomer på fibromyalgi
Hos de fleste begynner fibromyalgi snikende, med smerter enkelte steder i kroppen, som kommer og går. For eksempel kan det starte med smerte i nakke eller korsrygg, hvorfra smertene etter hvert brer seg.
Etter hvert som tiden går øker smertene som regel i styrke, utbredelse og varighet. Til slutt blir de mer eller mindre vedvarende, med smerter mange steder i kroppen. Smertene kan sitte både i muskulatur, leddbånd, bindevev og sener.
Vanlige følgesymptomer er:
- Søvnforstyrrelser med overflatisk og avbrutt søvn
- Utmattelse og unaturlig trøtthet om dagen
- Hodepine
- Psykiske plager som depresjon, angst og økt irritabilitet
- Irritabel tykktarm
- Problemer med hukommelse og konsentrasjon
- Stivhet i ledd og muskler når man våkner om morgenen
- Følelse av prikking eller hevelse i hender og føtter
- Hyperaktiv blære og blæresmerter
- Hjertebank
- Tinnitus
- Overfølsomhet for lys, lyd og lukt
Hvilke symptomer som er verst, varierer fra person til person. Mange opplever at smertene forverres ved endringer i været, kulde, fuktighet, stress, dårlig søvn, angst og trøtthet.
Når søke lege?
Hvis du har kroniske smerter og en mistanke om at du har diagnosen fibromyalgi, bør du gå til fastlegen så du kan få en utredning.
Cecilie har alltid vondt: – Som å bli stukket i kroppen med noe skarpt
Legen vil stille diagnosen på bakgrunn av hvilke smerter du opplever, og det samlede symptombildet.
