Er fibromyalgi arvelig?

Sykdommen ser ut til å være mer hyppig i noen familier, og man kan være født med noe som kalles genetisk disposisjon for å utvikle sykdommen.

ARVET FIBROMYALGI? Selv om diagnosen er arvelig er likevel sjansen størst for ikke å arve den. Foto: Yuriy K / Shutterstock / NTB
ARVET FIBROMYALGI? Selv om diagnosen er arvelig er likevel sjansen størst for ikke å arve den. Foto: Yuriy K / Shutterstock / NTB Vis mer
Publisert
Sist oppdatert

Du vil fra 1. mai 2023 ikke finne noe nytt innhold på Lommelegen. Vi jobber med å avvikle siten. Inntil videre kan du fortsatt lese alt innholdet som før. Lommelegens rådgivningstjeneste ble lagt ned fra 1. mai 2023 og det er ikke lenger mulig å sende inn helsespørsmål til Lommelegen.

Har du spørsmål om personvern? Send en mail til pvo@aller.com. Andre spørsmål kan sendes til kundeservice@aller.no..

PS: Artiklene på Lommelegen er laget for å gi deg generell kunnskap og skal ikke erstatte medisinske råd eller behandling hos helsepersonell. Oppsøk lege hvis du trenger medisinsk hjelp.

Fibromyalgi er en kronisk smertesykdom. Sykdommen fører også med seg flere symptomer, deriblant fatigue og søvnproblemer.

Hvis du selv har fibromyalgi og har barn lurer du sikkert på om barna kan arve sykdommen, og hvis du har foreldre med fibromyalgi lurer du på om du selv kan bli rammet.

Hva som forårsaker sykdommen er sammensatt, men arvelighet er en av flere kjente faktorer.

Genetiske faktorer

Ifølge det medisinske nettstedet Verywellhealth (3) har flere studier påvist en genetisk predisposisjon for fibromyalgi. Det vil si at noen er født med gener som gjør at de er mer utsatt enn andre for å utvikle fibromyalgi i løpet av livet.

Forskerne har funnet flere gener som kan ha en sammenheng med fibromyalgi. Det er spennende funn, og kanskje noe som gjør at vi kan få enda mer kunnskap om sykdommen.

Man kan ikke ta en gentest for å finne ut om du vil få sykdommen eller ikke. Det er i allefall foreløpig ikke mulig.

Opphopning i familier

Fibromyalgi ser ut til å forekomme hyppigere i noen familier, enn andre.

Men arvegangen er ikke slik som ved enkelte andre sykdommer, som for eksempel blødersykdom og fargeblindhet, at man arver sykdommen fra foreldre, eller blir bærer av sykdommen, ut fra et gitt mønster som kalles recessivt nedarvingsmønster.

Det er likevel ikke noe tvil om at fibromyalgi «hoper seg opp» i enkelte familier. Hvis du har foreldre eller søsken som har fibromyalgi, (førstegrads-slektninger) har du derfor en helt reell økt risiko for å få sykdommen, sammenlignet med andre som ikke har nære slektninger med sykdommen.

Det er flere faktorer som kan være årsaker til at noen utvikler fibromyalgi, miljø og hendelser kan også spille en rolle. Når det gjelder fibromyalgi er det et viktig poeng at det fortsatt er mye vi ikke vet, og det er behov for mer forskning.

Hvor stor er risikoen for å arve sykdommen?

Så hvor stor er risikoen, og hvor arvelig er sykdommen? Det er vanskelig å slå nøyaktig fast.

Fibromyalgi forekommer hos 2-4% av befolkningen, ifølge studier (5). Kvinner rammes langt hyppigere enn menn.

«Risikoen for å få fibromyalgi er flere ganger økt hvis du har en nær slekning med fibromyalgi.» Mayoclinic (1)

Hvis vi sammenligner med andre revmatiske lidelser som også har opphopninger i familier, som for eksempel leddgikt (revmatoid artritt) så har barn av foreldre med fibromyalgi 8,5 ganger større risiko å arve foreldrenes sykdom, enn barn av pasienter med leddgikt (5).

Husk: Størst sannsynlighet for ikke å arve den

Som med de fleste andre tilstander hvor man kan se en opphopning av sykdommer i noen familier, så er sannsynligheten for ikke å utvikle sykdommen langt større, en risikoen for å faktisk få sykdommen.

Hvis du har en mor, far, søster eller bror er det derfor ikke grunn å forvente at du også blir rammet av tilstanden. Det er fortsatt størst sannsynlighet for at du ikke får fibromyalgi. Husk det!


Artikler på Lommelegen er skrevet av leger, sykepleiere, andre helsefaglige yrkesgrupper eller journalister. Forfatter, helseprofesjon og dato oppgis på alle artikler.

Vi har strenge retningslinjer for hvilke kilder vi bruker i våre artikler, og vi fremmer ikke fenomener som ikke er vitenskapelig bevist, som for eksempel alternativ behandling.

Lommelegen arbeider etter Vær Varsom-plakatens regler for god presseskikk. Vi ønsker at våre medisinske artikler skal være så nøyaktig som mulig, og hvis du finner noe feil eller unøyaktig informasjon i våre artikler, kontakt redaksjonen. Artikler som er utdatert er merket.

Les mer om medisinsk kvalitetssikring

Vi bryr oss om ditt personvern

Lommelegen er en del av Aller Media, som er ansvarlig for dine data. Vi bruker informasjonskapsler (cookies) og dine data til å forbedre og tilpasse tjenestene, tilbudene og annonsene våre.

Vil du vite mer om hvordan du kan endre dine innstillinger, gå til personverninnstillinger

Les mer