Fibromyalgi

4 myter om fibromyalgi

Mange har forskjellige oppfattelser og tanker omkring fibromyalgi, og ikke alle er sanne.

FIBROMYALGI: En kronisk smertetilstand hvor smertene har vart i over tre måneder. Bilde: fizkes / Shutterstock / NTB
FIBROMYALGI: En kronisk smertetilstand hvor smertene har vart i over tre måneder. Bilde: fizkes / Shutterstock / NTB Vis mer
Publisert
Sist oppdatert

Fibromyalgi er en sykdom som er forbundet med mange fordommer og misforståelser. Økt kunnskap er viktig, både for personen med fibromyalgi selv, og for omverdenen slik at man kan møte personen med forståelse og empati.

Her følger fire vanlige myter om fibromyalgi:

Myte 1: Fibromyalgi er en psykisk sykdom

Svar: Helt feil!

Mange tror at fibromyalgi er en psykisk sykdom. Det er ikke riktig.

Det er ikke uvanlig med psykiske symptomer når man har fibromyalgi, og mentale påkjenninger kan medvirke til å utløse sykdommen hos disponerte personer, men fibromyalgi regnes ikke som en psykisk lidelse i seg selv.

«Fibromyalgi er en smertetilstand, ikke en psykisk sykdom.»

Fibromyalgi er en kronisk smertetilstand som påvirker bindevev, muskler, leddbånd og sener. Smertene kan oppstå forskjellige steder over hele kroppen, og intensiteten varierer ofte fra dag til dag. Smertene må ha vart i minst tre måneder for at man kan få diagnosen.

Mange har fordommer om at mennesker med fibromyalgi ikke egentlig opplever smerter, og at det er noe de finner på, men det er ikke riktig. Smerten er helt reell.

«Smerten er helt reell.»

Fordommene kan være knyttet til at man ikke fullt ut forstår årsaken til sykdommen. Sannsynligvis er årsaken sammensatt av flere faktorer, som langvarig overbelastning og stress, arvelige faktorer, og endringer i nervesystemets signalstoffer, som igjen påvirker hvordan nervesystemet oppfatter og regulerer smerteimpulser.

Myte 2: Smerter er det eneste symptomet

Svar: Feil!

Ved fibromyalgi er det vanlig med andre symptomer i tillegg til de langvarige smertene. Symptomene kan være utmattelse, mageproblemer med diaré eller forstoppelse, magesmerter og oppblåsthet.

Mange opplever også søvnproblemer, som overflatisk eller avbrutt søvn, eller følelse av ikke å være uthvilt om morgenen. Søvn er viktig, og bedre søvnkvalitet kan hjelpe en med å håndtere smertene. Enkelte opplever også at smertene blir bedre når søvnen blir bedre. Man kan med fordel følge råd for bedre søvnrutiner.

Det er heller ikke uvanlig at personer med fibromyalgi opplever at de kognitive funksjonene blir påvirket, for eksempel med konsentrasjonsproblemer og hukommelsesproblemer. Noen utvikler også angst og depresjon.

Det er godt dokumenter at kognitiv atferdsterapi kan være en effektiv hjelp ved fibromyalgi, da den er vist å redusere smerte, depresjon og angst, samt å bedre livskvalitet og funksjonsevne. Samtaleterapi kan gi bedre innsikt og forståelse for sykdommen, og endre tankene og atferden omkring smertene.

Selvhjelpsteknikker som reduserer stress og smerter er viktige handlingsstrategier. Det kan for eksempel være avspenningsøvelser eller mindfulness.

Andre symptomer som er vanlig ved fibromyalgi er blant annet hyppige vannlatinger, svimmelhet, hjertebank, øresus, urolige ben og overfølsomhet for lys, lyd og lukt.

Myte 3: Man skal hvile seg bedre

Svar: Feil!

Ved langvarige smerter er det vanlig å unngå fysisk aktivitet fordi det gjør vondt. Forskning viser derimot at lett trening som rolige gåturer, yoga og svømming kan gi mindre smerter på sikt, og øke livskvaliteten.

Fysisk aktivitet har ikke bare til formål å redusere smertene. Vel så viktig er det å forebygge fysisk inaktivitet, overvekt og livsstilssykdommer, samt øke funksjonen i hverdagen.

«Man bør unngå altfor hard trening, og starte i det små. »

Man bør unngå altfor hard trening, og starte i det små. Litt bevegelse er bedre enn ingenting. Ofte kan det være en fordel å få hjelp av en fysioterapeut eller annen terapeut som erfaring med fibromyalgi, og som kan lage et tilpasset treningsopplegg.

For noen kan det være så uvant å skulle trene, at det beste vil være å fokusere på små endringer i hverdagsaktiviteter, for eksempel å gå en liten runde i huset hver time, små turer utenfor eller enkle strekkøvelser.

Myte 4: Smertene er et advarselstegn på alvorlig sykdom

Svar: Sjeldent!

For mennesker med fibromyalgi er det viktig å forstå at sykdommen ikke er farlig i seg selv. Smertene er ikke et advarselstegn som signaliserer alvorlig sykdom i kroppen.

Når det er sagt kan fibromyalgi forekomme sammen med andre sykdommer, som blant annet leddgikt, sjøgrens syndrom eller systemisk lupus erythematosus (SLE). Før man får diagnosen må legen også utelukke andre årsaker til smerte. Vanligvis vil allmennlegen kunne stille en sikker diagnose. Ved tvil blir man henvist til en revmatolog.

Artikler på Lommelegen er skrevet av leger, sykepleiere, andre helsefaglige yrkesgrupper eller journalister. Forfatter, helseprofesjon og dato oppgis på alle artikler.

Vi har strenge retningslinjer for hvilke kilder vi bruker i våre artikler, og vi fremmer ikke fenomener som ikke er vitenskapelig bevist, som for eksempel alternativ behandling.

Lommelegen arbeider etter Vær Varsom-plakatens regler for god presseskikk. Vi ønsker at våre medisinske artikler skal være så nøyaktig som mulig, og hvis du finner noe feil eller unøyaktig informasjon i våre artikler, kontakt redaksjonen. Artikler som er utdatert er merket.

Les mer om medisinsk kvalitetssikring

Vi bryr oss om ditt personvern

Lommelegen er en del av Aller Media, som er ansvarlig for dine data. Vi bruker dataene til å forbedre og tilpasse tjenestene, tilbudene og annonsene våre.

Vil du vite mer om hvordan du kan endre dine innstillinger, gå til personverninnstillinger

Les mer