Når revmatologer snakker om bindevevssykdommer snakker vi om revmatiske inflammatoriske bindevevssykdommer – altså sykdommer som kjennetegnes av betennelse i ulike typer vev og organer.
Det finnes også arvelige bindevevssykdommer som ikke er karakterisert av betennelse: syndromer som Marfan og Ehler-Danlos.
Hvilke diagnoser er bindevevssykdommer?
Når det gjelder inflammatoriske bindevevssykdommer, snakker vi om noen få ulike diagnoser:
- Sjøgren syndrom
- Systemisk lupus erytematosus (SLE)
- Mixed connective tissue disease (MCTD)
- Dermatomyositt (DM) og polymyositt (PM)
- Systemisk sklerose
- Udifferensiert bindevevssykdom (som foreløpig ikke lar seg nærmere klassifisere)
Fellestrekk for sykdommene er at de er systemiske, det vil si at de kan ramme hele kroppen og mange ulike organer.
Hvordan ser utslett ved lupus ut?
Hvor vanlig er det og hvem rammes?
Dette er sjeldne sykdommer, med unntak av Sjøgren som er ganske vanlig og rammer cirka 0,5% av den norske befolkningen.
Kvinner er langt mer utsatt enn menn for å utvikle bindevevssykdommer, men menn kan også rammes.
Sykdommene kan debutere i alle aldre, også hos barn, men de fleste er voksne når de først utvikler symptomer.
Hva er symptomene på bindevevssykdommer?
Symptomer på bindevevssykdommer varierer fra person til person og selvfølgelig med hvilken diagnose man har.
Leddsmerter, muskelsmerter og utmattelse/tretthet er vanlige symptomer ved alle tilstandene.
Andre symptomer som gjør at man kan mistenke bindevevssykdom er Raynauds fenomener (med fargeforandring på fingre ved kuldeeksponering), tørrhet i munn og øyne, muskelsvakhet, ulike typer utslett, og fortykket, stiv hud.
Tegn på Raynauds syndrom
Hvis man har en sykdom som angriper indre organer, vil man få symptomer fra disse organene. For eksempel tungpust dersom hjertet eller lungene er påvirket, eller symptomer på nyresvikt om nyrene er rammet.
Hvordan får man diagnosen?
Diagnosene stilles av spesialist i revmatologi (revmatolog). Man må gjennom en grundig utredning, både for å stille diagnosen, men også for å kartlegge hvilke organer som er rammet og hvor alvorlig sykdommen er.
Noen ganger kan det ta lang tid før man finner riktig diagnose, og noen ganger er det nødvendig å følge pasienter over lang tid for å være sikker på diagnosen.
Hva er prognosen ved bindevevssykdommer?
Hvordan sykdommen vil utvikle seg avhenger veldig av hvilken diagnose man har, men det er også stor forskjell fra pasient til pasient. Dette er kroniske sykdommer, som man foreløpig ikke kan kureres for.
Sjøgren syndrom er en plagsom, men hos de aller fleste en helt ufarlig sykdom. De fleste med Sjøgren vil ikke trenge behandling med immundempende medisiner. Likevel får et lite mindretall av også disse pasientene alvorlige komplikasjoner. De andre diagnosene kan ubehandlet lede til alvorlig sykdom, og skal følges opp av spesialisthelsetjenesten.
