Artrose i skulder

Typiske symptomer på skulderleddsartrose er smerter, stivhet og redusert bevegelighet i skulderen.

ARTROSE I SKULDER: Artrose kan oppstå i skulder, men ikke alle får symptomer. Foto: Olena Yakobchuk / Shutterstock / NTB
ARTROSE I SKULDER: Artrose kan oppstå i skulder, men ikke alle får symptomer. Foto: Olena Yakobchuk / Shutterstock / NTB Vis mer
Publisert
Sist oppdatert

Du vil fra 1. mai 2023 ikke finne noe nytt innhold på Lommelegen. Vi jobber med å avvikle siten. Inntil videre kan du fortsatt lese alt innholdet som før. Lommelegens rådgivningstjeneste ble lagt ned fra 1. mai 2023 og det er ikke lenger mulig å sende inn helsespørsmål til Lommelegen.

Har du spørsmål om personvern? Send en mail til pvo@aller.com. Andre spørsmål kan sendes til kundeservice@aller.no..

PS: Artiklene på Lommelegen er laget for å gi deg generell kunnskap og skal ikke erstatte medisinske råd eller behandling hos helsepersonell. Oppsøk lege hvis du trenger medisinsk hjelp.

Artrose kan oppstå i alle kroppens ledd. Det er ikke uvanlig å ha artroseforandringer i ledd på røntgenbilde uten symptomer, men man regner med at rundt 50 prosent av befolkningen vil få symptomgivende artrose i løpet av livet.

Hva er artrose?

Artrose, også kalt slitasjegikt, er en vanlig leddsykdom som kan ramme alle ledd i kroppen. Leddene som oftest blir rammet er kne, hofte, hånd og ledd i ryggraden.

Ved artrose vil den vanligvis så beskyttende brusken i leddflatene bli tynnere. Frisk brusk kan sammenlignes med det beskyttende, glatte laget i en teflonpanne. Ved artrose kan brusken, eller «teflonet», bli slitt helt ned. Nytt bein kan også danne seg i ytterkanten av leddene, og man kaller dette for benpåleiringer (1, 2).

Artrose i skulderleddet

Skulderleddet består av to ledd og tre ben som møtes. De tre bena er kragebenet (clavicula), overarmsbenet (humerus) og skulderbladet (scapula).

De to leddene kaller vi akromioclavikularleddet og glenohumeralleddet. Glenohumeralleddet er det største leddet i skulderen, og det er dette leddet man oftest snakker om når man sier skulderartrose. Artrose i skulderen som gir smerter, er faktisk en relativt sjelden tilstand (3,4).

LES OGSÅ: Artrose i kne

Halvparten av oss vil utvikle artrose. Symptomene er gradvis utvikling av smerte og stivhet ved belastning. Video: Lommalegen.no Vis mer

Årsaker

Man kan ikke si helt sikkert hvorfor artrose oppstår, men man vet at brusken i leddene blir tynnere og mer slitt med alderen. Dette er en naturlig prosess, men prosessen kan gå fortere hvis man tidligere har hatt skader eller sykdom som har rammet leddet. Eksempler på slike årsaker er revmatoid artritt, brudd- og seneskader i skulderen. Genetikk spiller også en rolle i utviklingen av artrose (2,3).

SKULDERLEDDET: Bildet viser anatomisk illustrasjon an skulderens ledd. Glenohumeralleddet er det største leddet, og er et såkalt kuleledd med svært stor bevegelighet. Ved artrose vil brusken i leddet bli skadet og slites ned, og det kan dannes nytt bein i yttekanten av leddet. Foto: Alila Medical Media / Shutterstock / NTB
SKULDERLEDDET: Bildet viser anatomisk illustrasjon an skulderens ledd. Glenohumeralleddet er det største leddet, og er et såkalt kuleledd med svært stor bevegelighet. Ved artrose vil brusken i leddet bli skadet og slites ned, og det kan dannes nytt bein i yttekanten av leddet. Foto: Alila Medical Media / Shutterstock / NTB Vis mer

Diagnose

Diagnosen stiller man ved sykehistorie, funn ved undersøkelse av skulderen og radiologisk bildeundersøkelse som viser artroseforandringer i skulderleddet (4).

Symptomer

Symptomer på skulderleddsartrose er smerter, stivhet og redusert bevegelighet i skulderen. Smertene kan sitte både foran, på siden og bak på skulderen, og noen med langtkommen sykdom kan til og med ha vondt når armen er helt i ro. Ofte blir smertene verre når man løfter eller bærer tungt.

Etter hvert kan mange merke at bevegelsesutslaget man før hadde i skulderen blir mindre, og skulderen blir stivere å bevege. Fordi brusken i leddet kan ha fått en mer ujevn overflate, kan man høre en slags knirkelyd i skulderen (3).

Behandling

Det finnes ingen helbredende medisiner mot artrose, men det er flere ting som kan hjelpe.

Skulderøvelser

Treningsøvelser for skulderen er ofte det man forsøker i tidlig fase. Øvelsene gjør man for å bevare bevegelsesutslaget, og for å hindre at skulderen blir stivere (3). Man kan få nyttige øvelser og god veiledning av fysioterapeut.

FYSIOTERAPI: En fysioterapeut vil undersøke deg og gi veiledning og behandling ved artrose. Foto: Albina Gavrilovic / Shutterstock / NTB
FYSIOTERAPI: En fysioterapeut vil undersøke deg og gi veiledning og behandling ved artrose. Foto: Albina Gavrilovic / Shutterstock / NTB Vis mer

Medikamentell behandling

I perioder kan det være behov for å bruke smertestillende medisiner som paracetamol og ikke-steroide antiinflammatoriske medikamenter (NSAIDS). Disse medisinene kan ha bivirkninger, og bør derfor følges opp av lege ved lengre tids bruk. Annen smertebehandling er steroidinjeksjon i skulderleddet (2,4).

LES OGSÅ: Smertestillende uten resept: Hva er trygt å bruke?

Skulderoperasjon

Har man mye smerter og ikke opplever bedring av trening og medikamentell behandling, kan man bli henvist videre til ortoped for vurdering av skulderprotese. Skulderprotese betyr at man setter inn et helt eller delvis kunstig skulderledd. Med innsettelse av skulderprotese ønsker man at pasienten skal bli smertelindret. Ofte får pasienten også bedre bevegelse i skulderen, selv om dette ikke er et mål ved operasjonen i seg selv (5).

LES OGSÅ: Derfor hjelper trening ved artrose

Kilder:

  1. BMJ Best Practice, Osteoarthritis
  2. Lommelegen, Artrose
  3. John Hopkins medicine, Shoulder arthritis
  4. Helsebiblioteket, Artrose i glenohumeralleddet- Veileder i fysikalsk medisin og rehabilitering
  5. Lovisenberg sykehus, Skulderproteseoperasjon

Kilder er sist hentet 14.10.21

Artikler på Lommelegen er skrevet av leger, sykepleiere, andre helsefaglige yrkesgrupper eller journalister. Forfatter, helseprofesjon og dato oppgis på alle artikler.

Vi har strenge retningslinjer for hvilke kilder vi bruker i våre artikler, og vi fremmer ikke fenomener som ikke er vitenskapelig bevist, som for eksempel alternativ behandling.

Lommelegen arbeider etter Vær Varsom-plakatens regler for god presseskikk. Vi ønsker at våre medisinske artikler skal være så nøyaktig som mulig, og hvis du finner noe feil eller unøyaktig informasjon i våre artikler, kontakt redaksjonen. Artikler som er utdatert er merket.

Les mer om medisinsk kvalitetssikring

Vi bryr oss om ditt personvern

Lommelegen er en del av Aller Media, som er ansvarlig for dine data. Vi bruker informasjonskapsler (cookies) og dine data til å forbedre og tilpasse tjenestene, tilbudene og annonsene våre.

Vil du vite mer om hvordan du kan endre dine innstillinger, gå til personverninnstillinger

Les mer