Kneleddsartrose kalles også gonartrose, osteoarthritis of the knee på engelsk eller slitasjegikt i kneet. Slitasjegikt er noe misvisende da andre faktorer enn slitasje spiller større rolle.
Artrose kan ramme alle ledd i kroppen, men oftest knær, hofte og fingre.
Hva er artrose i kne?
Kneet er det leddet som oftest rammes av artrose. Kneleddsartrose er definert som forandringer i kneleddet som involverer brusk, unormal beinformasjon og forandringer i leddhinne og leddvæske. (1)
Brusken ligger som en beskyttende pute i leddflatene, og denne blir gradvis tynnere. Dette er en normal, aldersbetinget prosess som kan fremskyndes eller fremprovoseres av skader, langvarige belastninger, overvekt og ikke minst genetiske faktorer. (2)
Arvelig?
Det er flere årsaker til at artrose i kneet oppstår, men genetikk er en viktig faktor. Hvorvidt du utvikler artrose eller ikke kan være bestemt av genene dine, selv om det foreløpig ikke er kartlagt nøyaktig hvordan.
Tvillinge- og familiestudier har påvist at arv spiller en viktig rolle hos halvparten av de som utvikler artrose. (9)
Primærartrose og sekundærartrose i kne
De fleste tilfellene av artrose er såkalt idiopatisk, også kalt primærartrose, der man ikke kjenner nøyaktig den underliggende årsaken.
I noen tilfeller er årsaken kjent, da kalles det sekundær artrose. Dette gjelder artrose som kommer etter for eksempel skader, infeksjoner i leddet, svulster i leddet eller leddgikt. Korsbåndskader er spesielt forbundet med risiko for å utvikle artrose 10–15 år etter skade. (4)
Hvem får artrose i kne?
Jo eldre du er, jo større risiko. Artrose er en degenerativ leddsykdom. Det betyr at rammer hyppigst eldre, og at sykdommen gradvis blir verre. De fleste med kneartrose er over 50 år, men det kan oppstå hos yngre også – særlig sekundær artrose.
Artrose i kne er en vanlig tilstand som rammer både kvinner og menn, men det er litt flere kvinner enn menn som rammes.
Overvekt og fedme gir også økt risiko for artrose i kne. Overvekt kan øke belastningen på leddet og forverre effekten av skade på leddbrusk. (9)
Fysisk belastende arbeid gir generelt høyere risiko for artrose. Kneartrose har blitt påvist oftere blant gruvearbeidere. (9)
Visse idretter, som vektløfting og bryting, er forbundet med risiko for utvikling av artrose i kneet. (9)
Knesmerter: Hva kan være årsaken?
Symptomer
Gradvis utvikling av smerte i kneet.
Ofte får man vondt i kneet ved gange, og disse smertene er verst når du starter å gå og når du går nedover.
Til å begynne med vil man oppleve smerter under og etter aktivitet, men senere vil man kunne oppleve at smertene blir konstante også i hvile.
Kneleddet kanogså føles stivere og mindre mobilt. Artrosen kan gi betennelse, som kan gi hevelse og varmeøkning over leddet. Med tiden vil det komme benpåleiringer som vil være synlig som fortykket ledd eller knuter ved leddene, spesielt er dette synlig på fingre. Feilstillinger kan forekomme sent i sykdomsforløpet. (2)
Forløp
Forløpet varierer svært fra pasient til pasient. Når man har artrose vil symptomene svinge, de fleste har både gode og dårlige perioder. Noen vil ha smerter i noen år, men så kan dette «brenne ut» og senere være lite plagsom. Noen vil utvikle gradvis stivhet og redusert leddfunksjon. (2)
Når bør man oppsøke lege?
Hvis du er plaget av smerter i ledd, bør du ta det opp med din fastlege. Spesielt ved leddsmerter som ikke går over etter noen uker, tross at man forsøker å bevege seg riktig, trene og lignende, skal man oppsøke lege. Man skal alltid oppsøke lege ved hovne ledd. (2)
Dette er patellofemoralt smertesyndrom
Diagnose
Diagnosen stilles ved sykehistorie, undersøkelse av kneet og ved typiske røntgenfunn. Som oftest vil en form for bildediagnostikk være nødvendig for å stille eksakt diagnose, men det kan gå lang tid før man ser forandringer på røntgen. Det er ikke alltid samsvar mellom grad av smerter i kneet og røntgenforandringer.
Ultralyd kan også brukes. MR brukes av og til, spesielt med tanke på om man vil sjekke om det kan ha en annen årsak enn artrose og kartlegging av knær.
Kan det være noe annet?
Det er flere andre tilstander i kneet som kan ha lignende symptomer som kneartrose:
- Bursitt – slimposebetennelse i kneet
- Leddgikt
- Psoriasis leddgikt
- Urinsyregikt kan ramme knær, selv om stortå er mest vanlig.
- akteriell infeksjon i leddet
- Fibromyalgi
- Avaskulær beinnekrose/osteonekrose. En tilstand der beinvev dør, oftest i endepartier på knokler
- sjeldne bindevevssykdommer
- Borreliose
- Skader i kneet, som for eksempel meniskskade
LES OGSÅ: Andre smertetilstander i kneet
Kneskålen ute av ledd
Hva hjelper?
Ifølge nasjonale og internasjonale retningslinjer bør alle personer med symptomer og funn på artrose i hofte og/eller kne få tilbud om en grunnbehandling bestående av informasjon, trening og råd om vektreduksjon, hvis nødvendig. (4)
Informasjon
Det er viktig at du som har artrose i kne får god informasjon om hva artrose er og hva du selv kan gjøre for å redusere smerter og stivhet. Fastlegen din, ortoped eller fysioterapeut kan gi deg informasjon.
Trening
Det er godt dokumentert at trening hjelper pasienter som har artrose og er den behandlingen som har best effekt – enten du har små eller store problemer på grunn av artrosen din.
Det er vist at trening reduserer smerte, bedrer fysisk funksjon og letter aktiviteter i hverdagen. Fysioterapeuter kan hjelpe deg med å komme i gang med trening og tilpasse øvelser til det beste for deg. (10)
Styrketrening av musklene i lår og hofte gir betydelig mindre artrosesmerter etter kun noen uker. (4)
LES OGSÅ: Trening hjelper pasienter med slitasjegikt
Gå ned i vekt
Hvis du er overvektig eller har fedme vil en vektreduksjon redusere belastning og betennelse i kneet. Dette er derfor et viktig tiltak.
Behandling av artrose (slitasjegikt)
Medisiner
Det finnes ingen medisiner eller kur som kan helbrede eller stoppe utviklingen av artrose.
Smertestillende som paracetamol og ikke-steroide antiinflammatoriske medikamenter (NSAIDs) kan brukes i perioder, men bør ved langvarig bruk kontrolleres av lege. (2)
Noen klinikker og sykehus tilbyr også kortisoninjeksjoner som kan dempe smerte og betennelse i en periode. (4, 9)
Kirurgi - kneprotese
Kneprotese vurderes hvis du har mye plager, og du har prøvd andre tiltak uten god nok effekt. En kneprotese er et kunstig ledd som skal erstatte kneleddet. Det består av metall og plast. Målsettingen med det kunstige leddet er å gi deg bedre leddfunksjon og mindre smerter. Å få satt inn en kneprotese er en relativt stor operasjon, og i ettertid vil det kreve egeninnsats og gjenopptrening for et godt resultat. Det er viktig å være klar over at kneprotesen vil gi deg noen begrensninger sammenlignet med et normalt kneledd.
Forutsetningen for at pasientene skal bli fornøyde, er at man i utgangspunktet skal ha betydelige plager, at man har rimelige forventninger til det kunstige leddet og at det er helt nedslitt brusk på røntgenbildet. Resultatene er generelt bedre for kneproteser enn for hofteproteser. (4)
En annen operasjon som gjøres noen ganger ved kneartrose er osteotomi som er en operasjon som prøver å rette på skjevstilling i leddet.
Kilder:
1) PubMED: Knee Osteoarthritis Causes 2004 2) Lommelegen.no: Artrose av lege i spesialisering innen revmatologi, Siri Opsahl Hetlevik, 2021. 3) Store Medisinske Leksikon: Artrose 4) Forskning.no: Mange korsbåndopererte får leddsykdom 2011 5) Diakonhjemmet Sykehus: Artrose i hofte og kne Sist oppdatert 2021 6) Tidsskriftet for Leger: Artrose kan behandles på flere måter 2013 7) NHS.uk: Osteoarthritis 8) https://orthoinfo.aaos.org/en/diseases--conditions/arthritis-of-the-knee/ 9) BMJ.com: knee osteoarthriris knee 10) Aktivmedartrose.no: Oslo universitetssykehus, Universitetet i Oslo.
