Vaskulitt er en sjelden og nokså ukjent gruppe revmatiske sykdommer. Vaskulittene innebærer betennelse i blodårer. De finnes i mange ulike typer, med varierende symptomer og tegn avhengig av hvilke blodårer som er rammet.

Hva er vaskulitt?

Ordet vaskulitt stammer fra latin og betyr “betennelse i blodåren”, noe som er beskrivende for hva som skjer ved tilstanden. Vaskulittene er en ganske stor sykdomsgruppe med mange ulike tilstander som har til felles at det oppstår en betennelse i blodårer. Denne betennelsen kan skyldes ulike årsaker, enten en primært oppstått vaskulittilstand, eller vaskulitt sekundært til noe annet, som for eksempel andre sykdomstilstander eller medikamentbruk.

Konsekvensen av en betennelse i en blodåre er at karet blir trangere og/eller mindre elastisk, noe som kan medføre at mindre blod kan passere igjennom karet og til det aktuelle organet, noe som kan gi problemer i områdene som ikke får nok blod. Betennelsen kan også være så omfattende at den går helt tvers igjennom åreveggen, slik at vevet rundt åren også blir rammet av betennelsen.

Vaskulitt må ikke forveksles med arterosklerose

Hva er symptomer og tegn?

Alle våre organer krever kontinuerlig oksygentilførsel via blodårene for å opprettholde sin funksjon. Avhengig av hvilke årer i kroppen som rammes, kan ulike komplikasjoner komme som et resultat av en vaskulittilstand. Noen av disse komplikasjonene kan inkludere:

• Betennelse i ledd (artritt) – til dels i mange ledd
• Betennelse i de små blodkarene i nyrene (glomerulonefritt)
• Tarmproblemer (som følge av for liten blodforsyning)
• Nevrologiske symptomer
• Vann i lungene
• Gangren (koldbrann - sår som gror dårlig) på armer, ben, hender og føtter

Hvilke ulike typer vaskulitter finnes?

Vaskulittene deles inn i ulike typer avhengig av hvilke blodkar som rammes. Grovt sett deles tilstandene inn etter størrelsen på blodårene de affiserer.

Kalde hender og føtter - hva er årsaken?

1. Storkarsvaskulitt

Dersom betennelsen rammer hovedpulsåren (aorta) eller en av hovedgrenene fra denne, kalles det storkarsvaskulitt. Et klassisk symptom på dette er såkalte røykebein (claudicatio intermittens), som skyldes dårlig blodtilførsel til bena, slik at de blir kalde og utsatt for sår og infeksjoner. Dessuten kan man også oppleve at pulsen blir utydelig, som konsekvens av at hovedpulsåren blir utvidet. Blant storkarsvaskulittene finner man tilstander som Takayasus arteritt og kjempecellearteritt.

LEGEN SVARER: Vaskulitt - hvor lenge vil det vare og vil det gå over av seg selv?

2. Mellomkarsvaskulitt

Mellomkarsvaskulitt rammer også relativt store blodårer, og kan i likhet med storkarsvaskulitt oppdages ved å ta bilder ved en såkalt angiografiundersøkelse. Denne typen vaskulitt disponerer for gangren - spesielt på fingre og tær - som følge av dårlig blodgjennomstrømning i et område. Generelt vil man også kunne merke at huden blir kald og utsatt for sår som har vanskelig for å gro. Små utposninger på årer i huden er heller ikke uvanlig. Blant disse finner man tilstander som Kawasakis sykdom og polyarteritt nodosa.

LES OGSÅ: Dette er Raynauds sykdom

Dette er Raynauds sykdom

3. Småkarsvaskulitt

Småkarsvaskulitt rammer de minste årene i kroppen. Avhengig av hvilke små blodårer som rammes, kan symptomene variere fra elveblest (urtikaria), betennelser på øyet, eller påvirkning av nyrer eller luftveier.

Dersom kun årer i huden rammes, kalles det ofte for godartet vaskulitt, siden ingen indre organer er rammet, og da finnes det ofte en ytre årsak til vaskulitten (som for eksempel et medikament eller noe som irriterer). Eksempler på småkarsvaskulitter inkluderer mikroskopisk polyangiitt og granulomatøs polyangiitt.

Hvordan stilles diagnosen?

Avhengig av hvilke vev og årer som er rammet vil det være ulike måter å stille en vaskulittdiagnose på. Det er viktig å utelukke andre sykdommer som kan gi mange av de samme symptomene, som for eksempel åreforkalkning, infeksjoner og kreftsykdommer.

Ved hjelp av blodprøver kan man få vite om sykdommen har rammet indre organer som lever og nyrer. Det finnes blodprøver som påviser spesielle antistoffer i blodet som kan være til stor hjelp i diagnostikken.

Vevsprøver (biopsier) vil alltid være viktige i denne prosessen, og prøver fra slimhinner, nyrer, muskelvev og lunger kan også gi mye informasjon.

Dersom større blodårer er rammet, kan en angiografi være til stor hjelp. Ved en angiografi sprøytes en kontrastvæske som synes på røntgenbilder inn i blodårene, slik at karene visualiseres. På bildet vil man så for eksempel kunne se en utposning av blodåren i forkant av innsnevringen; et bilde som er ganske typisk for vaskulitt.

Bildediagnostikk som CT vil også kunne gi mye informasjon dersom man mistenker en vaskulittilstand i større kar.

Dette er sklerodermi

Hvordan behandle vaskulitt?

I motsetning til lokale vaskulitter begrenset til huden krever de fleste vaskulittilstander som også rammer indre organer behandling med sterke medikamenter.

De medikamentene som brukes virker hovedsakelig ved å hemme immunsystemet, og såkalte kortikosteroider blir mye brukt. Kortikosteroider har mye bivirkninger ved bruk over lengre tid, som endret fettfordeling på kroppen og beinskjørhet.

Andre immunhemmende medikamenter, som noen typer cellegift, kan også være en aktuell behandlingsmulighet.

Prognose: Hvordan vil det gå?

Noen typer vaskulitter har høy dødelighet dersom de ikke behandles, men de siste årene har behandlingstilbudet blitt svært godt. Det er imidlertid ikke helt uvanlig å oppleve tilbakefall av vaskulittlidelsen ved opphør av behandling. Påvirkede organer som lunger eller nyrer kan kreve spesifikk behandling avhengig av skaden som har oppstått som følge av vaskulitten.

Kilder:

Denne saken ble oppdatert i sin helhet av Rune Erlandsen, lege, 2018. Kilder til revisjon: Uptodate Opprinnelig skrevet av Johannes Rolin, daværende medisinstudent, 2008. Kilder:Oslo Revmatikerforening, Norsk Revmatikerforbund