Hva er urinsyregikt?

Urinsyregikt er en leddbetennelse som kan forårsake ekstremt smertefulle anfall. Tilstanden oppstår når kroppen får et for høyt nivå med urinsyre i blodet.

- Opphopingen kan skyldes økt produksjon eller redusert utskillelse av urinsyre. For eksempel kan nyrene først filtrere ut, også ta tilbake urinsyre fremfor å skille det ut i urinen, forklarer professor og revmatolog Till Uhlig, og utdyper:

- Ved et høyt nivå av urinsyre i blodet kan det felles ut som urinsyrekrystaller i vevet, for eksempel i ledd, seneskjeder, hud eller i nyrene. Dette oppfattes de som fremmedlegmer som skaper en kraftig betennelse.

OVersikt: Revmatiske sykdommer

Vanlige symptomer

Ved urinsyregikt oppstår vanligvis leddsmertene brått over noen få timer. Grunnleddet i stortåa blir ofte rammet, men sykdommen kan også ramme andre ledd i kroppen, fot, ankel, kne, håndledd, fingre eller albue kan bli smertefulle. Urinsyrekrystaller kan også dannes under huden i ørene.

Et rammet ledd blir ofte hovent med rød, skinnende hud som kjennes stiv og varm. Smerten forverres ved berøring. Urinkrystaller kan også dannes under huden som hvite klumper. Dette kalles tophi.

Årsaker

Uhlig forteller at gener er en viktig årsaksfaktor, og at man ofte ser sykdommer gå igjen i familier.

- Man kan ha en genetisk disposisjon som gjør at nyrene oftere trekker urinsyren tilbake til kroppen. Kroppen danner også urinsyre når celler brytes ned som kan gi en opphoping av stoffet i blodet, forklarer revmatologen.

Har man et høyt nivå av urinsyre i kroppen, kan enkelte matvarer som inneholder mye proteiner, øl eller skalldyr bidra til å utløse anfall.

Risikofaktorer

Det er sjelden man ser urinsyregikt hos barn. Vanligvis utvikler man sykdommen mellom 30 og 45 års alderen, og det er ikke uvanlig at eldre over 65 har sykdommen. Det er flere medisinske forhold og livsstil faktorer som øker risikoen for å få urinsyregikt, opplyser UptoDate.

Disse inkluderer blant annet:

• Fedme
• Høyt blodtrykk
• Kronisk nyresykdom
• Overspising eller forlenget faste
• Regelmessige og store inntak av alkohol (spesielt øl, whisky, gin, vodka eller rom)
• Inntak av store mengder kjøtt eller sjømat
• Inntak av drikke drikke med høyt innhold av glukose-fruktose sirup (eksempelvis lettbrus)

Hva kan utløse urinsyregikt?

Hos folk som allerede er diagnostisert med urinsyregikt er det enkelte situasjoner som øker risikoen for anfall.

Disse inkluderer:

• Skade eller nylig operasjon
• Faste
• Inntak av store mengder alkohol
• Overspising
• Ved å ta medisiner som induserer plutselige forandringer av urinsyrenivå i blodet.

Behandling

Langtidsbehandling har som hensikt å senke nivå av urinsyre i kroppen og unngå nye anfall. En generell grense er at nivået bør ligge under 360 mikromål per liter i blodet. Da er det lav sjanse for nye anfall.

- Man begynner med en systematisk opptrapping av behandling med medikamentet allopurinol, inntil behandlingsmålet med urinsyrenivået er nådd, sier Uhlig.

Ved akuttbehandling brukes vanligvis betennelsesdempende medisiner som NSAIDS, kolkisin eller prednisolon.

- Hos pasienter som ikke har god nok effekt av dette, tar revmatologer nå i bruk et biologisk medikament som virker kraftig på betennelsen og vil dempe smertene, sier han.

De første symptomer på leddgikt

Kostholdsråd

Tidligere var det vanlig å ha strenge retningslinjer for matvarer denne pasientgruppen burde unngå. Dette er ikke revmatologene like opptatt av lenger, og Uhlig forteller at et godt kosthold kan bidra, men ikke kan erstatte medikamentbehandling. Er urinsyrenivået blitt normalt, kan disse pasientene tåle noe alkohol og sjømat.

- Mange pasienter merker hva de ikke tåler. Totalinntaket med proteinrike måltider har betydning, men en god hjertediett viser seg også å være nyttig hos pasienter med urinsyregikt, sier han.

Ifølge Norsk Revmatikerforbund kan gode matvalg utsette og forhindre nye anfall. De anbefaler vektnedgang ved overvekt og at man sørger for å i seg nok væske for å sikre utskillelse av urinsyre. Magre meieriprodukter anbefales også. Har man problemer med å holde urinsyrenivået lavt, bør man være forsiktig med mat som inneholder mye puriner som:

• Sjømat (ansjos, sardiner, reker, krabbe, sild, kaviar, rogn)
• Kjøttekstrakter, fete sauser og kjøttbuljong
• Bønner, erter og asparges
• Sukkerholdige leskedrikker, og fruktdrikker som er rike på fruktsukker (fruktose) kan øke urinsyrenivået i blodet.
• Innmat (nyre, lever osv.)
• Øl/lettøl og sprit

Unngå disse matvarene ved urinsyregikt

KLINISK ERNÆRINGSFYSIOLOG GIR DEG FLERE RÅD: Kosthold ved urinsyregikt

Diagnosen

Diagnosen stilles gjennom pasientens egen redgjørelse og funn ved legeundersøkelse.

- Hos de aller fleste finner man økt mengde urinsyre i blodet ved en vanlig blodprøve. Helt sikker diagnose får man når det påvises urinsyrekrystaller i leddvæske/vev. Dette gjøres vanligvis hos revmatolog, men ved typiske anfall stilles diagnosen også uten prøve fra leddvæsken, opplyser Norsk revmatikerforbund.

Kan det være noe annet?

Ved mistanke om et anfall med urinsyregikt bør en tenke på andre årsaker til akutt leddhevelse, sier professoren. Han nevner blant annet reaktiv artritt som er en leddbetennelse som oppstår i kjølevannet av en infeksjon, leddgikt som er en kronisk og livslang leddsykdom, eller en infeksjon.

Hvor utbredt er sykdommen?

Urinsyregikt er den vanligste giktsykdommen hos voksne. Man antar at mellom 1 og 1,5 prosent av den voksne befolkning er rammet.

Forekomsten har økt de siste 50 årene, som mest sannsynlig skyldes økt levealder, overlevelse og endring av levesett og matvaner, skriver Diakonhjemmetsykehus på sine nettsider.

Hva er prognosen?

Selve urinsyregikt-anfallet bør gå over innen ti dager. Noen får bare ett enkelt anfall i løpet av livet, men de fleste får tilbakefall, skriver helsenorge.no.

- Har man først fått diagnosen urinsyregikt, så er det viktig å måle urinsyrenivået i blodet regelmessig i årene framover, sier Uhlig.

Likevel kan man få et så lavt nivå med urinsyre at man ikke lenger opplever anfall. Som regel vil det likevel være behov for vedlikeholdsbehandling med medikament. Har man vedvarende betennelse i blodet, som ikke blir riktig behandlet kan dette medføre vedvarende funksjonssvikt i leddene.

Kilder:

Opprinnelig skrevet 2019 av Nora C. Lindtner.
Revisjon 05.02.2021 av Elisabeth Lofthus, sykepleier.