Reaktiv leddbetennelse

Infeksjoner i kroppen kan en sjelden gang føre til betennelse i ett eller flere ledd i etterkant, uten at selve leddet er infisert, en tilstand kjent som reaktiv leddbetennelse.

Reaktiv leddbetennelse rammer vanligvis ett eller få ledd, hyppigst i knær, ankler eller føtter. Foto: NTB Scanpix / Shutterstock / 4126513
Reaktiv leddbetennelse rammer vanligvis ett eller få ledd, hyppigst i knær, ankler eller føtter. Foto: NTB Scanpix / Shutterstock / 4126513 Vis mer
Publisert
Sist oppdatert

Reaktiv leddbetennelse

Infeksjoner i kroppen, og spesielt bakterieinfeksjoner i halsen, tarmen, skjeden eller i urinrøret, kan i noen tilfeller utløse en betennelsestilstand i ett eller flere ledd sekundært til infeksjonen, uten at bakteriene finnes inne i de affiserte leddene.

Tilstanden kalles reaktiv artritt på det medisinske fagspråket. Tidligere brukte man betegnelsen Reiters sykdom/syndrom.

Dersom leddbetennelsen faktisk skyldes at bakterier har infisert leddet direkte, snakker man om en leddinfeksjon, eller septisk artritt. Det er en annen og alvorlig tilstand som krever rask behandling på sykehus. Les mer om dette her: Infeksjon i ledd

Hva er reaktiv leddbetennelse og hva skyldes det?

Reaktiv leddbetennelse er en følgetilstand etter en infeksjon, som for eksempel en bakteriell tarminfeksjon (som salmonella, shigella, yersinia, med flere), en seksuelt overført sykdom (som klamydia eller gonorré), og luftveisinfeksjoner kan også noen ganger gi denne tilstanden.

Betennelsen i leddet skyldes ikke at bakteriene infiserer leddet, men at infeksjonen fører til en immunrespons mot bakterien, og denne immunresponsen rammer feilaktig også ulike ledd i kroppen, med en resulterende betennelse som tilkommer en tid etter den utløsende infeksjonen - den eksakte mekanismen bak denne reaktive betennelsen er ikke helt forstått.

LES OGSÅ: Autoimmune sykdommer: Kroppen angriper!

Bakteriene som kan gi reaktiv leddbetennelse er i seg selv vanlige, men reaktiv leddbetennelse er en uvanlig komplikasjon, og de aller fleste slike infeksjoner forløper uten at dette oppstår. Vanligvis sees reaktiv leddbetennelse hos menn mellom 20 og 50 år, og dette skyldes at menn i større grad utvikler reaktiv leddbetennelse som følge av seksuelt overførbare infeksjoner. Personer med et spesielt gen, kjent som HLA-B27, er mer utsatt for reaktiv leddbetennelse og også et mer uttalt forløp av tilstanden, men mange som har dette genet får aldri en reaktiv leddbetennelse.

Symptomer og tegn

Symptomene på reaktiv leddbetennelse starter som regel 1-4 uker etter den utløsende infeksjonen. Disse kan inkludere smerter, nedsatt bevegelighet og hevelse i ett eller noen få ledd, vanligvis i knær, ankler eller føtter. Smerter i senefester eller i korsryggen er vanlig, og noen kan få hovne fingre eller hudutslett. Leddbetennelsen kan være kraftig og allmenntilstanden kan bli påvirket. Noen får samtidig øyebetennelse (røde, såre øyne), eller betennelse i urinrøret (svie ved vannlating).

Blodprøver hører med til diagnostikken ved reaktiv leddbetennelse, blant annet med tanke på måling av uspesifikke betennelsesmarkører som CRP.
Blodprøver hører med til diagnostikken ved reaktiv leddbetennelse, blant annet med tanke på måling av uspesifikke betennelsesmarkører som CRP. Vis mer

Diagnose

For å stille diagnosen vil legen undersøke kroppen grundig med en vurdering av betennelsestegn i rammede ledd og i ryggen, og vurdere funnene sett i sammenheng med den utløsende infeksjonen. Det vil ofte bli aktuelt med supplerende undersøkelser, som kan inkludere flere ulike blodprøver, væskeprøver fra et rammet ledd, eller prøver fra hals, urin eller avføring. Bildediagnostikk kan også bli aktuelt, som røntgenbilder av brystkassen for å utelukke annen sykdom, samt bilder av ledd og ryggen for å forsøke påvise eventuelle betennelsestegn.

LES OGSÅ: Hva er CRP og hvor høy kan den bli?

Behandling

Ved behandling av reaktiv leddbetennelse ønsker man å behandle symptomene på leddbetennelsen, og også den utløsende infeksjonen om den enda foreligger. Den reaktive leddbetennelsen kan behandles med betennelsesdempende medikamenter. Dette kan innebære såkalte NSAIDs, som for eksempel diklofenak eller ibuprofen, eller kortikosteroider (enten injisert direkte inn i leddet eller smurt på leddet i salveform). Ved kraftigere leddbetennelse vil sykehusinnleggelse og andre behandlingsalternativer kunne bli aktuelle.

Betennelsen går som regel over i løpet av 6-12 måneder, men kan ofte komme og gå. Det er viktig at man ikke holder seg helt i ro i hele tiden fram til man blir bra, og fysioterapi kan ofte være å anbefale slik at man ikke stivner hen i løpet av forløpet. En foreliggende utløsende bakteriell infeksjon kan behandles med antibiotika. Hvilken type antibiotika som velges er avhengig av hvilken bakterie det gjelder.

Kilder

Opprinnelig skrevet 25.05.05. av ukjent forfatter. Revidert 26.04.19. av Rune Erlandsen, lege. Revidert 17.02.2021 av Elisabeth Lofthus, sykepleier. Kilder til revisjon:
1) Mayo Clinic, Reactive arthritis


Artikler på Lommelegen er skrevet av leger, sykepleiere, andre helsefaglige yrkesgrupper eller journalister. Forfatter, helseprofesjon og dato oppgis på alle artikler.

Vi har strenge retningslinjer for hvilke kilder vi bruker i våre artikler, og vi fremmer ikke fenomener som ikke er vitenskapelig bevist, som for eksempel alternativ behandling.

Lommelegen arbeider etter Vær Varsom-plakatens regler for god presseskikk. Vi ønsker at våre medisinske artikler skal være så nøyaktig som mulig, og hvis du finner noe feil eller unøyaktig informasjon i våre artikler, kontakt redaksjonen. Artikler som er utdatert er merket.

Les mer om medisinsk kvalitetssikring

Vi bryr oss om ditt personvern

Lommelegen er en del av Aller Media, som er ansvarlig for dine data. Vi bruker dataene til å forbedre og tilpasse tjenestene, tilbudene og annonsene våre.

Vil du vite mer om hvordan du kan endre dine innstillinger, gå til personverninnstillinger

Les mer