Kan jeg drikke alkohol når jeg har leddgikt?

Svaret avhenger av blant annet hvilke medisiner du bruker, og hvilken fase sykdommen din er i, forteller revmatolog Siri.

IKKE TOTALFORBUD: Men bruk fornuft! Foto: EsHanPhot / Shutterstock / NTB
IKKE TOTALFORBUD: Men bruk fornuft! Foto: EsHanPhot / Shutterstock / NTB Vis mer
Publisert
Sist oppdatert

Du vil fra 1. mai 2023 ikke finne noe nytt innhold på Lommelegen. Vi jobber med å avvikle siten. Inntil videre kan du fortsatt lese alt innholdet som før. Lommelegens rådgivningstjeneste ble lagt ned fra 1. mai 2023 og det er ikke lenger mulig å sende inn helsespørsmål til Lommelegen.

Har du spørsmål om personvern? Send en mail til pvo@aller.com. Andre spørsmål kan sendes til kundeservice@aller.no..

PS: Artiklene på Lommelegen er laget for å gi deg generell kunnskap og skal ikke erstatte medisinske råd eller behandling hos helsepersonell. Oppsøk lege hvis du trenger medisinsk hjelp.

I utgangspunktet kan og bør de fleste mennesker som har revmatisk sykdom følge generelle gode kostholdsråd og også offisielle råd når det gjelder alkohol.

Helsedirektoratet anbefaler at man ikke drikker alkohol for helsens skyld, at man unngår beruselse og at man ikke drikker mer enn omtrent 10 gram alkohol per dag for kvinner og 20 gram for menn.

Så er det selvfølgelig slik at mennesker med kroniske sykdommer må ta noen spesielle hensyn. Sykdommen leddgikt i seg selv tilsier ikke at man ikke skal kunne nyte alkohol på forsiktig måte som andre, men det er selvfølgelig forbehold.

Medisiner mot leddgikt kan være problematiske sammen med alkohol

De fleste med leddgikt, og mange andre revmatiske sykdommer, bruker på ett eller annet tidspunkt medikamenter mot sykdommen, og disse kan være problematiske i forhold til alkohol.

Metotreksat

Den vanligste medisinen mot leddgikt er metotreksat. Handelsnavnet på denne medisinen varierer noe ut fra hvilket legemiddelselskap som lager den, noen av handelsnavnene er Methotrexat(e), Ebetrex og Metex. (1)

Dette er en immundempende medisin. Den kan hos noen gi en leverbetennelse, og derfor kontrolleres blodprøver jevnlig når man bruker dette medikamentet. Som kjent påvirker også alkohol leveren.

Studier har vist at alkohol øker den skadelige leverpåvirkningen av metotreksat. Noen revmatologer vil nok derfor si at man ikke skal bruke alkohol i det hele tatt når man bruker metotreksat, mens andre vil oppfordre til forsiktighet med alkohol. Spesielt i oppstartsfasen og i forbindelse med doseøkninger.

Hvis det påvises økte leverprøver skal man ikke drikke alkohol.

NSAIDer

Såkalte NSAIDs (non-steroide antiinflammatoriske medisiner), som ibuprofen og lignende, øker blant annet faren for magesår og nyrepåvirkning. Dette er uheldig i kombinasjon med mye alkohol, og man bør også være forsiktig med denne kombinasjonen.

Selv om mange av disse medisinene er reseptfrie, og veldig vanlig å bruke for ulike plager, skal man utvise forsiktighet og snakk heller en ekstra gang med din lege om dette.

Andre medisiner

Andre medisiner kan også ha leverpåvirkning, snakk med legen din om det.

Kronisk sykdom og alkohol

Det å ha en kronisk sykdom i seg selv øker risikoen for en rekke tilleggsproblemer. Hvis man har veldig høy sykdomsaktivitet, med høye betennelsesprøver målt i blod og mange hovne ledd, må man være mer forsiktig med alle rusmidler, enn om man har en velbehandlet, fredelig sykdom og føler seg frisk og rask.

Høyt alkoholbruk øker risiko for andre vanlige sykdommer som hjerte/karsykdom, benskjørhet og så videre. Dette er sykdommer man også har forhøyet risiko for ved leddgikt, så det gjelder å være oppmerksom på det og vise forsiktighet.

Konklusjon

Leddgikt i seg selv er altså ikke en diagnose som krever totalavhold fra alkohol. Man skal vise forsiktighet og holde seg på et lavt til moderat forbruk, og være spesielt forsiktig når man nylig har fått sykdommen, ved bruk av medisiner, høy sykdomsaktivitet og ved stor sykdomsbyrde.

Kilder:

1) Legeforeningen.no: Norsk revmatologisk forening, pasientinformasjon Metorexat.

Artikler på Lommelegen er skrevet av leger, sykepleiere, andre helsefaglige yrkesgrupper eller journalister. Forfatter, helseprofesjon og dato oppgis på alle artikler.

Vi har strenge retningslinjer for hvilke kilder vi bruker i våre artikler, og vi fremmer ikke fenomener som ikke er vitenskapelig bevist, som for eksempel alternativ behandling.

Lommelegen arbeider etter Vær Varsom-plakatens regler for god presseskikk. Vi ønsker at våre medisinske artikler skal være så nøyaktig som mulig, og hvis du finner noe feil eller unøyaktig informasjon i våre artikler, kontakt redaksjonen. Artikler som er utdatert er merket.

Les mer om medisinsk kvalitetssikring

Vi bryr oss om ditt personvern

Lommelegen er en del av Aller Media, som er ansvarlig for dine data. Vi bruker informasjonskapsler (cookies) og dine data til å forbedre og tilpasse tjenestene, tilbudene og annonsene våre.

Vil du vite mer om hvordan du kan endre dine innstillinger, gå til personverninnstillinger

Les mer