Revmatolog svarer:

Hva kan utløse urinsyregikt?

Disse tingene kan trigge smertefulle anfall med urinsyregikt.

VONDT STORTÅ: Gir anfall med smerte i ledd, spesielt stortåen er ofte rammet. Video: Lommelegen.no Vis mer
Publisert
Sist oppdatert

Du vil fra 1. mai 2023 ikke finne noe nytt innhold på Lommelegen. Vi jobber med å avvikle siten. Inntil videre kan du fortsatt lese alt innholdet som før. Lommelegens rådgivningstjeneste ble lagt ned fra 1. mai 2023 og det er ikke lenger mulig å sende inn helsespørsmål til Lommelegen.

Har du spørsmål om personvern? Send en mail til pvo@aller.com. Andre spørsmål kan sendes til kundeservice@aller.no..

PS: Artiklene på Lommelegen er laget for å gi deg generell kunnskap og skal ikke erstatte medisinske råd eller behandling hos helsepersonell. Oppsøk lege hvis du trenger medisinsk hjelp.

Urinsyregikt er en leddbetennelse som kan gi akutte anfall med hovne, svært smertefulle ledd.

Tilstanden rammer personer med for høyt nivå av urinsyre i blodet, men ikke alle med slike høye nivåer vil få anfall. Urinsyrekrystaller felles da ut i vevet, blant annet i ledd, noe som skaper en kraftig akutt betennelsesreaksjon.

Hvem får urinsyregikt

Man kan være genetisk disponert for sykdommen, men livsstilsfaktorer spiller og en stor rolle. Urinsyregikt rammer ytterst sjelden barn, men typisk fra 30 års alder og oppover. Spesielt pasienter med metabolsk syndrom, overvekt/fedme, diabetes og høyt blodtrykk, og alkoholoverforbrukere er utsatt for sykdommen. Hvis man har kronisk nyresykdom, har man større risiko for å få urinsyregikt.

Hva kan utløse anfall?

Enkelte matvarer og alkohol, samt akutt sykdom kan utløse anfall

Ulike faktorer kan utløse urinsyregikt, men det er ikke alltid man finner årsaken til det aktuelle anfallet. Hvis du har hatt sykdommen lenge er det ofte lettere å finne ut hva som er årsaken til akkurat dette anfallet.

Enkelte matvarer og alkohol er det som oftest utløset anfall.

INNEHOLDER MYE PURIN: Disse matvarene bør du unngå hvis du sliter med smertefulle urinsyregiktanfall. Illustrasjon: Double Brain / Shutterstock / NTB. Norsk tekst v. Lommelegen.
INNEHOLDER MYE PURIN: Disse matvarene bør du unngå hvis du sliter med smertefulle urinsyregiktanfall. Illustrasjon: Double Brain / Shutterstock / NTB. Norsk tekst v. Lommelegen. Vis mer

Matvarer

Inntak av store mengder mat, spesielt rødt kjøtt og noen typer sjømat kan utløse anfall.

Purinrike matvarer kan utløse anfall, i alle fall før man har fått normalisert urinsyrenivået i blodet med medisiner. Puriner

Man trenger ikke unngå disse matvarene om man er velbehandlet, men i perioder med anfall og før man har fått urinsyrenivået ned bør man være forsiktig:

  • Høyt innhold av purin: Ansjos, buljong/kjøttkraft, sild, blåskjell, rogn, sardiner, kamskjell.
  • Moderat innhold av purin: fisk, fugl, kjøtt, asparges, bønner, linser, sopp, erter og spinat

Alkohol

Inntak av store mengder alkohol, spesielt øl (inkludert lettøl) og sprit kan utløse anfall. Men også vin kan trigge anfall hos de som har urinsyregikt.

Vekttap

Faste og vekttap kan utløse urinsyregiktanfall.

For de som er overvektige anbefales det likevel vekttap, samtidig som vekttap altså disponerer for anfall. For å forebygge akutte anfall i forbindelse med vekttap, se «kosthold ved urinsyregikt».

Vektreduksjonen bør være gradvis og man kan i tillegg til medikamentell behandling for å redusere urinsyrenivået i blodet trenge andre medisiner for å forebygge anfall mens man slanker seg. Man bør og være forsiktig med ulike former for faste som slankemetode om man har urinsyregikt.

Skade og kirurgi

En akutt skade eller gjennomgått kirurgi kan også utløse anfall med urinsyregikt.

LES MER OM SYMPTOMER, DIAGNOSEN OG BEHANDLING:

Artikler på Lommelegen er skrevet av leger, sykepleiere, andre helsefaglige yrkesgrupper eller journalister. Forfatter, helseprofesjon og dato oppgis på alle artikler.

Vi har strenge retningslinjer for hvilke kilder vi bruker i våre artikler, og vi fremmer ikke fenomener som ikke er vitenskapelig bevist, som for eksempel alternativ behandling.

Lommelegen arbeider etter Vær Varsom-plakatens regler for god presseskikk. Vi ønsker at våre medisinske artikler skal være så nøyaktig som mulig, og hvis du finner noe feil eller unøyaktig informasjon i våre artikler, kontakt redaksjonen. Artikler som er utdatert er merket.

Les mer om medisinsk kvalitetssikring

Vi bryr oss om ditt personvern

Lommelegen er en del av Aller Media, som er ansvarlig for dine data. Vi bruker informasjonskapsler (cookies) og dine data til å forbedre og tilpasse tjenestene, tilbudene og annonsene våre.

Vil du vite mer om hvordan du kan endre dine innstillinger, gå til personverninnstillinger

Les mer