Hva er symptomer på Sjøgrens syndrom? Tørre øyne er blant plagene

Sjøgrens syndrom kan gi flere forskjellige symptomer, noen av symptomene kan være uspesifikke og kan gjøre tilstanden vanskelig å oppdage.

TØRRE ØYNE: Tørre øyne er et vanlig symptom ved Sjøgrens syndrom. Foto: fizkes / NTB
TØRRE ØYNE: Tørre øyne er et vanlig symptom ved Sjøgrens syndrom. Foto: fizkes / NTB Vis mer
Publisert
Sist oppdatert

Du vil fra 1. mai 2023 ikke finne noe nytt innhold på Lommelegen. Vi jobber med å avvikle siten. Inntil videre kan du fortsatt lese alt innholdet som før. Lommelegens rådgivningstjeneste ble lagt ned fra 1. mai 2023 og det er ikke lenger mulig å sende inn helsespørsmål til Lommelegen.

Har du spørsmål om personvern? Send en mail til pvo@aller.com. Andre spørsmål kan sendes til kundeservice@aller.no..

PS: Artiklene på Lommelegen er laget for å gi deg generell kunnskap og skal ikke erstatte medisinske råd eller behandling hos helsepersonell. Oppsøk lege hvis du trenger medisinsk hjelp.

Hva er Sjøgrens syndrom?

Sjøgrens sykdom er en autoimmun bindevevssykdom. Med andre ord er det en tilstand der immunsystemet feilaktig angriper kroppens eget vev. Ved Sjøgrens syndrom er det kroppens kjertler som rammes og det utvikles en kronisk betennelse i kjertlene. Tilstanden er kronisk, som ved Sjøgrens syndrom betyr at den ikke går over. Det er særlig spytt- og tårekjertler som blir affisert, men også andre kjertler kan rammes.

Man kan dele Sjøgrens syndrom inn i to typer:

  • Primær Sjøgrens syndrom.
  • Sekundær Sjøgrens syndrom.

Sjøgrens sykdom er en revmatisk sykdom, under gruppen av bindevevssykdommer. (1, 2)

Andre navn

På engelsk heter Sjøgrens syndrom Sjogren's syndrome.

Primær Sjøgrens syndrom

Ved primær Sjøgrens syndrom angriper sykdommene kjertlene i kroppen, særlig spytt- og tårekjertler, men også andre kjertler kan rammes. Med primær Sjøgrens har man ikke andre revmatiske sykdommer eller tilstander. (2, 3

LES OGSÅ: Nattesvette kan være et symptom på sykdom

TØRRE ØYNE: Tørre øyne er et vanlig symptom ved Sjøgrens syndrom. Øyedråper er sentralt i behandlingen. Foto: megaflopp / Shutterstock / NTB
TØRRE ØYNE: Tørre øyne er et vanlig symptom ved Sjøgrens syndrom. Øyedråper er sentralt i behandlingen. Foto: megaflopp / Shutterstock / NTB Vis mer

Sekundær Sjøgrens syndrom

Ved sekundær Sjøgrens syndrom har man affeksjon av kjertlene i kroppen, som ved primær Sjøgrens syndrom. Men man har i tillegg andre revmatiske lidelser, eksempelvis lupus eller revmatoid artritt – leddgikt. Symptomene ved sekundær Sjøgrens syndrom kan derfor variere veldig, alt etter hvilken annen revmatisk lidelse man også har.

Denne artikkelen kommer til å fokusere på symptomene som oppstår ved primær Sjøgrens syndrom. (2, 3)

Forekomst

Tilstanden rammer mye hyppigere kvinner enn menn, mer enn 90 % av dem som har Sjøgrens er kvinner. Tilstanden oppstår som regel i voksen alder, og er en svært sjelden tilstand blant barn.

Studie fra Norge gir en forekomst på Sjøgrens syndrom hos 0,05 prosent av befolkningen. (2)

Hvorfor får man Sjøgrens Syndrom

Som nevnt er Sjøgrens syndrom en autoimmun tilstand, men vi vet ikke sikkert hvorfor immunsystemet feilaktig angriper egne celler. Man tror at årsaken har sammenheng med både genetiske faktorer, som gjør at man er mer disponerte for å utvikle tilstanden, samt at det oppstår en utløsende faktor i form av en miljøpåvirkning. Selv om gener spiller en rolle er ikke tilstanden direkte arvelig. (1, 3)

Symptomer

Noen av symptomene som kan oppstå ved Sjøgrens syndrom er:

  • Tørre øyne.
  • Tørr munn.
  • Tørrhet i andre kjertler: Også kjertler andre plasser i kroppen kan rammes, som kan gi plager med tørrhet i underliv, nese, svelg og hud. Tørrhoste er også et vanlig symptom.
  • Hovne spyttkjertler: Spyttkjertler kan hovne opp, særlig utsatt er spyttkjertler lokalisert til ansiktet som ligger fremfor ørene, bak kjeven og ved øynene. Tilstanden kan være smertefull.
  • Smerter i ledd og muskler er ofte tidlige symptomer ved tilstanden.
  • Utmattelse.
  • Hudsymptomer: Både tørr hud og utslett kan oppstå ved Sjøgrens syndrom.
  • Magesmerter: Bukspyttkjertelen er som navnet tilsier også en kjertel og kan hos noen påvirkes og gi magesmerter.
  • Nerver: Sjøgrens syndrom kan medføre skade på nervesystemet, blant annet i form av nevropati, som kan gi symptomer i form av nedsatt følelse og/eller nummenhet i hender eller føtter. Nevropati kan gi en rekke andre symptomer, slik som svimmelhet, du kan lese mer om nevropati i denne artikkelen. (1, 2, 3)
TØRR HUD: Tørr hud kan være et symptom ved Sjøgrens syndrom. Foto: SUJITRA CHAOWDEE / NTB
TØRR HUD: Tørr hud kan være et symptom ved Sjøgrens syndrom. Foto: SUJITRA CHAOWDEE / NTB Vis mer

Tørre øyne

Tørre øyner er et vanlig symptom ved Sjøgrens syndrom. Ofte oppleves dette som at man har en irritasjon på øyet, som et sandkorn eller rusk. Men i begynnelsen kan enkelte ofte oppleve økt tåreproduksjon, dette er forbigående. De fleste med Sjøgrens syndrom vil få nedsatt produksjon av tårer, og derav tørre øyner. (1, 2, 3)

LES MER OM: Tørre øyne

Tørrhet i munn

Nedsatt spyttproduksjon gjør at munntørrhet er et vanlig symptom ved Sjøgrens syndrom. Munntørrhet er ikke bare plagsomt og gjør det vanskelig å spise mat, men gir økt risiko for karies, tannskader og soppinfeksjon i munnen.

Mange med Sjøgrens kompenserer tørrheten i munnen med å drikke vann for å holde munnen fuktig, samt for å klare å spise mat. Noen matvarer i kostholdet kan bli vanskelig å spise, dette gjelder særlig tørre matvarer. (1, 2, 3)

LES MER OM: Munntørrhet

TØRR MUNN: Nedsatt spyttproduksjon gir tørrhet i munnen. Mange kompenserer for dette med vanninntak. Foto: The_Molostock / NTB
TØRR MUNN: Nedsatt spyttproduksjon gir tørrhet i munnen. Mange kompenserer for dette med vanninntak. Foto: The_Molostock / NTB Vis mer

Diagnose

Symptomene på Sjøgrens syndrom kan varierer fra person til person, samt være uspesifikk og kan derfor ligne på andre tilstander. For å finne ut om man har Sjøgrens syndrom må man gjøre en rekke utredninger hos legen. Ved mistanke om Sjøgrens syndrom er det vanlig at man blir henvist til en legespesialist innenfor fagfeltet revmatologi.

Diagnosen gjøres på bakgrunn av symptomer, tørre øyner og munn, blodprøver og eventuelt vevsprøve.

Blodprøvene anti SSA og SSB antistoffer er en viktig del av utredningen. Positive blodprøver styrker mistanken om Sjøgrens syndrom. Andre blodprøver som tyder på betennelse er også vanlig å ta under utredningen, slik som blant annet CRP og RF. CRP er hos mange med Sjøgrens syndrom normal.

Objektiv test på tørre øyner og munntørrhet er også en vanlig del av utredningen. Ved bruk av en test som heter Schirmer test kan legen objektivt måle tårefloden. Dette gjøres med en spesiell type trekkpapir som festes til øyelokket og trekker til seg fuktighet over 5 minutter. Også spyttproduksjonen kan måles objektivt med en spyttest.

En vevsprøve tatt fra innsiden av leppen kan bli aktuelt for å sette diagnosen. I denne vevsprøven leter man etter typiske forandringer som oppstår i vevet som følge av Sjøgrens syndrom. (1, 2, 3)

LES OGSÅ: Spyttkjertlenes anatomi

Behandling

Det finnes ingen behandling som kurerer Sjøgrens syndrom. Men det finnes behandling som demper symptomene og forebygger at det oppstår komplikasjoner fra sykdommen. Eksempler på slik behandling er god tannhygiene og kunstig tårevæske. Du kan lese mer om behandling ved Sjøgrens syndrom i denne artikkelen. (1, 2, 3)

Kilder

1) Mayo Clinic, Sjogren's syndrome 2) Norsk legemiddelhåndbok, Primært sjögrens syndrom 3) Helsenorge, Sjøgrens syndrom

Artikler på Lommelegen er skrevet av leger, sykepleiere, andre helsefaglige yrkesgrupper eller journalister. Forfatter, helseprofesjon og dato oppgis på alle artikler.

Vi har strenge retningslinjer for hvilke kilder vi bruker i våre artikler, og vi fremmer ikke fenomener som ikke er vitenskapelig bevist, som for eksempel alternativ behandling.

Lommelegen arbeider etter Vær Varsom-plakatens regler for god presseskikk. Vi ønsker at våre medisinske artikler skal være så nøyaktig som mulig, og hvis du finner noe feil eller unøyaktig informasjon i våre artikler, kontakt redaksjonen. Artikler som er utdatert er merket.

Les mer om medisinsk kvalitetssikring

Vi bryr oss om ditt personvern

Lommelegen er en del av Aller Media, som er ansvarlig for dine data. Vi bruker informasjonskapsler (cookies) og dine data til å forbedre og tilpasse tjenestene, tilbudene og annonsene våre.

Vil du vite mer om hvordan du kan endre dine innstillinger, gå til personverninnstillinger

Les mer