Hva er symptomene på fibromyalgi?

En utfordrende diagnose å leve med. Slik utvikler typisk sykdommen seg over tid.

FIBROMYALGI: Er en kronisk smertetilstand som påvirker bindevev, muskler, leddbånd og sener. Bilde: fizkes / Shutterstock / NTB
FIBROMYALGI: Er en kronisk smertetilstand som påvirker bindevev, muskler, leddbånd og sener. Bilde: fizkes / Shutterstock / NTB Vis mer
Publisert

Hva er fibromyalgi?

Fibromyalgi er en kronisk smertetilstand med varighet i over tre måneder, som påvirker bindevev, muskler, leddbånd og sener.

Generelt kan kroniske smerter deles inn i primære smerter, som er en smertetilstand uten kjent årsak, og sekundære smerter, hvor underliggende sykdom er årsak til smertene. Fibromyalgi hører inn under de primære smertene, det vil si at det er en smertetilstand i kroppen som ikke skyldes andre sykdommer.

Årsaken til at mennesker får fibromyalgi er sannsynligvis sammensatt av flere faktorer, som langvarig overbelastning og stress, arvelige faktorer, og endringer i nervesystemets signalstoffer, som igjen påvirker hvordan nervesystemet oppfatter og regulerer smerteimpulser.

Tidlige symptomer

Hos de fleste begynner fibromyalgi snikende, med smerter enkelte steder i kroppen, som kommer og går. For eksempel kan det starte med smerte i nakke eller korsrygg, hvorfra smertene etter hvert brer seg.

Smertene starter ofte i ung alder. Ofte flytter smertene seg rundt på kroppen, uten et bestemt mønster.

Smertene blir beskrevet på forskjellige måter. De kan være dype, murrende og influensalignende, med ømhet og stivhet i vevene, eller overflatiske, brennende eller sviende.

Senere symptomer

Etter hvert som tiden går øker smertene som regel i styrke, utbredelse og varighet. Til slutt blir de mer eller mindre vedvarende, med smerter mange steder i kroppen. Smertene kan sitte både i muskulatur, leddbånd, bindevev og sener.

Følgesymptomer

Ved fibromyalgi er det vanlig med andre symptomer i tillegg til smerter.

Vanlige følgesymptomer er:

  • Søvnforstyrrelser med overflatisk og avbrutt søvn
  • Utmattelse og unaturlig trøtthet om dagen
  • Stivhet i ledd og muskler når man våkner om morgenen
  • Følelse av prikking eller hevelse i hender og føtter
  • Problemer med hukommelse og konsentrasjon
  • Psykiske plager som depresjon, angst og økt irritabilitet
  • Irritabel tykktarm
  • Hyperaktiv blære og blæresmerter
  • Hodepine, både spenningshodepine og migrene
  • Hjertebank
  • Tinnitus
  • Overfølsomhet for lys, lyd og lukt

Hvilke symptomer som er verst, varierer fra person til person. Mange opplever at smertene forverres ved endringer i været, kulde, fuktighet, stress, dårlig søvn, angst og trøtthet.

Den negative smertespiral

Å leve med langvarige smerter påvirker livskvaliteten i høy grad. Ofte havner smertepasienten i en negativ smertespiral, hvor de får katastrofetanker, negative forventninger til fremtiden, angst for smerten, og en følelse av å mangle kontroll over smertene. Det kan være vanskelig å akseptere diagnosen, og å fokusere på annet enn smerten.

Alle ovennevnte faktorer kan bidra til en uhensiktsmessig smertehåndtering, hvor man isolerer seg fra andre mennesker og sosiale fellesskaper, og hvor man blir fysisk inaktiv. Fysisk inaktivitet fører igjen til flere smerter, og man kommer på denne måten inn i en negativ smertespiral.

Prognosen ved fibromyalgi

Fibromyalgi er en kronisk sykdom uten kjent helbredende kur. Noen opplever at smertene blir bedre med tiden, men ofte er tilstanden langvarig. Det er vanlig med gode og dårlige dager, og perioder som er bedre enn andre.

Det er mange tiltak man kan gjøre for å håndtere smertene og de øvrige følgesymptomene. For eksempel finnes det måter å lindre smertene på, både med medisiner, men også med mestringsstrategier.

Man bør også følge råd for bedre søvnkvaliteten, og redusere stress i hverdagen. Fysisk aktivitet er viktig, og kognitiv terapi kan være en god hjelp for mange. Mange opplever bedring i symptomene ved behandling av fysioterapeut med massasje og varmeterapi.

Artikler på Lommelegen er skrevet av leger, sykepleiere, andre helsefaglige yrkesgrupper eller journalister. Forfatter, helseprofesjon og dato oppgis på alle artikler.

Vi har strenge retningslinjer for hvilke kilder vi bruker i våre artikler, og vi fremmer ikke fenomener som ikke er vitenskapelig bevist, som for eksempel alternativ behandling.

Lommelegen arbeider etter Vær Varsom-plakatens regler for god presseskikk. Vi ønsker at våre medisinske artikler skal være så nøyaktig som mulig, og hvis du finner noe feil eller unøyaktig informasjon i våre artikler, kontakt redaksjonen. Artikler som er utdatert er merket.

Les mer om medisinsk kvalitetssikring

Vi bryr oss om ditt personvern

Lommelegen er en del av Aller Media, som er ansvarlig for dine data. Vi bruker dataene til å forbedre og tilpasse tjenestene, tilbudene og annonsene våre.

Vil du vite mer om hvordan du kan endre dine innstillinger, gå til personverninnstillinger

Les mer