Revmatolog svarer:

Hva er sakroileitt?

Symptomer er som regel gradvis innsettende ryggsmerter og stivhet.

BETENNELSE: IS-leddene (markert med rødt) har betennelse. Det kalles sakroileitt. Illustrasjon: medicalstocks / Shutterstock / NTB
BETENNELSE: IS-leddene (markert med rødt) har betennelse. Det kalles sakroileitt. Illustrasjon: medicalstocks / Shutterstock / NTB Vis mer
Publisert
Sist oppdatert

Du vil fra 1. mai 2023 ikke finne noe nytt innhold på Lommelegen. Vi jobber med å avvikle siten. Inntil videre kan du fortsatt lese alt innholdet som før. Lommelegens rådgivningstjeneste ble lagt ned fra 1. mai 2023 og det er ikke lenger mulig å sende inn helsespørsmål til Lommelegen.

Har du spørsmål om personvern? Send en mail til pvo@aller.com. Andre spørsmål kan sendes til kundeservice@aller.no..

PS: Artiklene på Lommelegen er laget for å gi deg generell kunnskap og skal ikke erstatte medisinske råd eller behandling hos helsepersonell. Oppsøk lege hvis du trenger medisinsk hjelp.

Sakroileitt betyr at det er betennelse i ileosakralleddet (IS-leddet) i bekkenet. En annen betegnelse er IS-leddsartritt.

Sakroileitt påvises best og tidligst med MR av bekkenleddene, men når betennelsen har stått i lengre tid kan man og se forandringer på CT og røntgenbilder.

Hvem får påvist sakrolieitt?

Sakroileitt er et av de viktigste funnene ved axial spondylartritt – som vi ofte kaller Bekhterev sykdom- eller ankyloserende spondylitt. Dette er en revmatisk inflammatorisk leddsykdom som rammer bekkenledd, ryggsøyle og eventuelt andre ledd, som regel store ledd som knær, hofter og ankler.

Man kan også se sakroileitt hos pasienter med psoriasisartritt og tarmsykdommene Crohns og Ulcerøs kolitt.

FLEST MENN RAMMES: Smertene starter før 40–45 års alder. Foto: tpawat / Shutterstock / NTB
FLEST MENN RAMMES: Smertene starter før 40–45 års alder. Foto: tpawat / Shutterstock / NTB Vis mer

Hva er symptomene på sakroileitt?

Symptomene på sakroileitt er som regel gradvis innsettende ryggsmerter og stivhet. Smertene og stivheten er ofte verre på morgenen og natta, og lindres av bevegelse.

Menn får oftere sakroileitt enn kvinner og smertene starter før 40–45 års alder.

Hvordan diagnostiseres sakroileitt?

Sakroileitt blir i dag som regel påvist med MR av bekkenleddene. Dersom betennelsen har stått lenge kan man se forandringer på CT og røntgen.

MR-forandringene kan være vanskelig å tolke hos noen, for eksempel kan det etter graviditet ses forandringer som likner sakroileitt i ganske lang tid.

Hvis man har fått påvist sakroileitt skal man utredes av revmatolog for å få riktig diagnose, med en grundig undersøkelse og blodprøver.

Ved Bekhterev sykdom har omtrent 90 % vevstypen HLAB27. Sykdommen har en ganske sterk arvelighet, og mange av pasientene har noen i familien med samme sykdom. Mange har forhøyede inflammasjonsmarkører i blodet (senkning og CRP).

Sakroileitt er også assosiert med andre betennelsessykdommer som psoriasis, inflammatorisk tarmsykdom og betennelse på øynene (uveitt) og det gjøres en gjennomgang med tanke på dette.

Hvordan behandles sakroileitt?

Dette avhenger noe av hva som er den underliggende årsaken til sakroileitten. Felles er imidlertid at trening og bevegelse har god symptomlindrende effekt, men faktisk og en effekt på selve betennelsen i IS-leddet og kan hindre progresjon av sykdommen.

Alle pasienter skal derfor få instruksjoner om dette og fysioterapi.

Såkalte non-steroide antiinflammatoriske medikamenter (NSAIDs) har gjerne god effekt, men skal ikke brukes om man har inflammatorisk tarmsykdom. Noen pasienter klarer seg fint med trening og NSAIDs i perioder. Hvis ikke dette er tilstrekkelig behandles man med immundempende medisiner, først og fremst i form av anti-TNF.

Artikler på Lommelegen er skrevet av leger, sykepleiere, andre helsefaglige yrkesgrupper eller journalister. Forfatter, helseprofesjon og dato oppgis på alle artikler.

Vi har strenge retningslinjer for hvilke kilder vi bruker i våre artikler, og vi fremmer ikke fenomener som ikke er vitenskapelig bevist, som for eksempel alternativ behandling.

Lommelegen arbeider etter Vær Varsom-plakatens regler for god presseskikk. Vi ønsker at våre medisinske artikler skal være så nøyaktig som mulig, og hvis du finner noe feil eller unøyaktig informasjon i våre artikler, kontakt redaksjonen. Artikler som er utdatert er merket.

Les mer om medisinsk kvalitetssikring
Mer om

Vi bryr oss om ditt personvern

Lommelegen er en del av Aller Media, som er ansvarlig for dine data. Vi bruker informasjonskapsler (cookies) og dine data til å forbedre og tilpasse tjenestene, tilbudene og annonsene våre.

Vil du vite mer om hvordan du kan endre dine innstillinger, gå til personverninnstillinger

Les mer