Hudlege svarer:

Hva er dermatomyositt?

Veldig sjelden sykdom som rammer huden og musklene.

UTSLETT: Tilstanden gir et rødt eller lilla utslett på flere forskjellige hudområder, rundt øynde. Knokene får også et utslett som kan flasse litt., Foto: Chu KyungMin / Shutterstock / NTB
UTSLETT: Tilstanden gir et rødt eller lilla utslett på flere forskjellige hudområder, rundt øynde. Knokene får også et utslett som kan flasse litt., Foto: Chu KyungMin / Shutterstock / NTB Vis mer
Publisert

Du vil fra 1. mai 2023 ikke finne noe nytt innhold på Lommelegen. Vi jobber med å avvikle siten. Inntil videre kan du fortsatt lese alt innholdet som før.

Har du spørsmål om personvern? Send en mail til pvo@aller.com Andre spørsmål kan sendes til kundeservice@aller.no.

PS: Artiklene på Lommelegen er laget for å gi deg generell kunnskap og skal ikke erstatte medisinske råd eller behandling hos helsepersonell. Oppsøk lege hvis du trenger medisinsk hjelp.

Dermatomyositt er en veldig sjelden sykdom som rammer huden og musklene. I noen tilfeller er kun huden rammet. Det er en overaktivitet i immunforsvaret som fører til en betennelse i blodårene som forsyner musklene og huden.

Hva er årsakene?

Man vet ikke helt sikkert hva som forårsaker dermatomyositt. Det er kroppens eget immunforsvar som går til angrep på seg selv, såkalt autoimmunitet.

Kvinner er oftere rammet og det er noen kjente risikofaktorer som arv, annen autoimmun sykdom, kreft og infeksjon.

Hva er plagene?

Plagene er er smerter og svakhet i musklene og utslett. Ofte kommer utslettet før muskelplagene. Ellers er plagene redusert allmenntilstand med tretthet og følelsen av å være utslitt.

Hudforandringer ved dermatomyositt

Hudforandringene er flere og varierer veldig. Huden kan bli fortykket, kjennes grov og tørr.

Det vil kunne oppstå et rød/lilla utslett på flere forskjellige hudområder:

  • Ansikt og bryst
  • Rundt øynene (et heliotrop utslett)
  • Over knokene, albuene, knærne og tærne, et knuteformet, rødt utslett med litt flassing (Gottrons papler)
  • Rundt neglene
  • Utslett i hodebunnen som gir kløe og hårtap

Utslettet forverres ved sollys.

Ved ubehandlet dermatomyositt vil det kunne danne seg kalkavleiring under huden, såkalt kalsinose. Disse kjennes som harde klumper og kan være veldig smertefulle.

HELIOTROP UTSLETT: Utslett rundt øynene. Foto: Science Photo Library / NTB
HELIOTROP UTSLETT: Utslett rundt øynene. Foto: Science Photo Library / NTB Vis mer

Plager i musklene

Det er smerter, ømhet og svakhet i musklene, spesielt i de store muskelgruppene som nakke, hofte, rygg og skuldre.

Det vil være tungt og vanskelig å reise seg fra en stol eller komme ut av sengen på grunn av muskelsvakhet. Noen vil oppleve problemer med å svelge og endringer i stemmen.

Ved utbredt dermatomyositt vil musklene i hjertet, mage/tarm og lungene også kunne være rammet.

Når oppsøke lege?

Hvis du opplever symptomer som ovenfor beskrevet bør du naturligvis oppsøke lege.

Hvordan diagnostiseres dermatomyositt?

Diagnosen stilles ved en sykehistorie, undersøkelse og prøvetaking. Dette gjøres av en revmatolog, ofte er en hudlege også involvert. Det vil tas blodprøver, avbilding av musklene ved hjelp av MR, måling av muskelstyrken (EMG), vevsprøve fra hud og musklene.

Hvordan behandles dermatomyositt?

Behandlingen vil avhenge av hvor uttalt sykdommen er. Sykdommen har ingen kur. I mange tilfeller vil sykdommen ha lange perioder der det ikke er plager.

Aktiv sykdom behandles med immundempende medisiner som kortison og methotrexate. Hudutslettet behandles med kortisonkremer. Kalkavleiringene kan behandles med kirurgi.

Det er endel egen tiltak som man kan gjøre:

  • Unngå sterk soleksponering
  • Bruke solbeskyttelse med klær, solbriller og solkrem
  • Trene jevnlig med øvelser for å styrke muskler (veiledning fra fysioterapeut)

Artikler på Lommelegen er skrevet av leger, sykepleiere, andre helsefaglige yrkesgrupper eller journalister. Forfatter, helseprofesjon og dato oppgis på alle artikler.

Vi har strenge retningslinjer for hvilke kilder vi bruker i våre artikler, og vi fremmer ikke fenomener som ikke er vitenskapelig bevist, som for eksempel alternativ behandling.

Lommelegen arbeider etter Vær Varsom-plakatens regler for god presseskikk. Vi ønsker at våre medisinske artikler skal være så nøyaktig som mulig, og hvis du finner noe feil eller unøyaktig informasjon i våre artikler, kontakt redaksjonen. Artikler som er utdatert er merket.

Les mer om medisinsk kvalitetssikring

Vi bryr oss om ditt personvern

Lommelegen er en del av Aller Media, som er ansvarlig for dine data. Vi bruker dataene til å forbedre og tilpasse tjenestene, tilbudene og annonsene våre.

Vil du vite mer om hvordan du kan endre dine innstillinger, gå til personverninnstillinger

Les mer