Fibromyalgi

Fibromyalgi er en lidelse som karakteriseres av langvarige og utbredte, muskulære smerter i kroppen, men også andre symptomer.

MUSKELSMERTER: Fibromyalgi kjennetegnes ved dype, brennende smerter flere steder i kroppen Foto: NTB Scanpix
MUSKELSMERTER: Fibromyalgi kjennetegnes ved dype, brennende smerter flere steder i kroppen Foto: NTB ScanpixVis mer

Hva er fibromyalgi?

Fibromyalgi er en komplisert lidelse som karakteriseres av langvarige og utbredte smerter i kroppens muskler, ledd og skjelett. I tillegg ledsages smertene av andre symptomer som tretthet, søvnforstyrrelser og også problemer med hukommelse og humøret. Man vet ikke helt hva fibromyalgi skyldes, men man tror at flere faktorer fører til tilstanden, ved at hjernens oppfattelse av smertefølelse endres.

LES OGSÅ: Trett og sliten? Dette kan være årsaken.

Tilstanden er ikke alltid like lett å diagnostisere, siden symptomene kan være diffuse og variere mye. Man vet ikke hva fibromyalgi eksakt skyldes, men man tror at flere faktorer, som stress, et tidligere psykisk eller fysisk traume, eller en infeksjon, som sluttresultat gir plagene ved at hjernens oppfattelse av smertefølelse endres. Tilstanden er vanligere hos kvinner, og er også assosiert med flere andre tilstander. Det finnes ingen kur, men det finnes medikamenter, og andre tiltak som trening og stressreduserende teknikker.

LES OGSÅ: Revmatisme.

SMERTER: Fibromyalgi gir typisk muskelsmerter fra store deler av kroppen. Foto: NTB Scanpix/Shutterstock
SMERTER: Fibromyalgi gir typisk muskelsmerter fra store deler av kroppen. Foto: NTB Scanpix/Shutterstock Vis mer

Symptomer på fibromyalgi

Ingen fibromyalgipasient er lik, og symptomene kan variere fra pasient til pasient, og ofte fra dag til dag. Smertene kan gjerne komme «snikende» i starten, og kjennes kun i få områder, som for eksempel nakke eller rygg, før de på senere stadier kan kjennes i store deler av kroppen. Plagene kan bli så store at man ikke klarer å arbeide eller fungere normalt i hverdagen.

I tillegg til smerter og utmattelse, har mange gjerne enda flere plager av sykdommen. Det kan også være ekstra belastende og frustrerende for pasienter å ha en sykdom som kan medføre såpass store plager, men som ikke trenger gi utslag på noen blodprøver eller andre undersøkelser, og som heller ikke er synlig "utenpå". Vanlige symptomer ved fibromyalgi inkluderer:

  • Smerter: Smertene beskrives om som dype, verkende eller brennende. De kan sitte i muskler, ledd, eller skjelettet. Smertene vandrer uten noe mønster, og varierer i intensitet. Mange opplever forverring ved stress eller overaktivitet, eller ved værforandringer.
  • Utmattelse og manglende energi. Mange har følelse av at man ikke er uthvilt på morgenen.
  • Dårlig eller oppstykket søvn, og forstyrret døgnrytme.
  • Konsentrasjonsproblemer, problemer med dårlig hukommelse og vansker med å finne ord.
  • Psykiske plager som angst, irritabilitet og depresjon er vanlig.
  • Mageproblemer i form av magesmerter, oppblåsthet, og vekslende hard eller løs avføring.
  • Andre symptomer, som hyppig vannlating, munntørrhet, svimmelhet, kvalme, øresus, hevelser i kroppen, med flere.

Kommersiell tjeneste fra Lommelegen:

Har du spørsmål om din egen helse?

Spør en spesialist i dag og få svar allerede i morgen

Hva er årsaken til fibromyalgi?

Man vet per i dag ikke hva fibromyalgi skyldes, til tross for mye forskning på området. Mest sannsynlig er det flere, sammensatte årsaker som sammen resulterer i tilstanden. Noen teorier går ut på at tilstanden kan komme av langvarig overbelastning, enten fysisk eller psykisk, i forhold til den enkeltes kapasitet. Man tror at en viktig del av forklaringen ligger i nervesystemet, og at forandringer der medfører en forsterket følelse av smerte – denne økte sensitiviteten for smerte kan så føre til en ond sirkel med økt stress, økte spenninger i kroppen, og mer smerter. Søvnmønsteret kan også være påvirket, og noen teorier spekulerer i om tilstanden kan være utløst av bestemte infeksjoner.

Arvelighet

Genetikk er også av betydning, da tilstanden går i familier. Forskere tror at det hos personer med fibromyalgi over tid har skjedd en endring i hjernen grunnet flere psykiske eller fysiske faktorer i et komplekst samspill, som fører til forandringer som unormale nivåer av hjernens signalstoffer (neurotransmittere) – og disse endringene fører til slutt til at man blir mer sensitiv for smerte, og de øvrige symptomene som kjennetegner tilstanden. Mer forskning behøves dog for å forstå fibromyalgi bedre.

Assosierte tilstander

Flere andre tilstander er forbundet med fibromyalgi og mange som har fibromyalgi har i tillegg en av disse diagnosene:

Risikofaktorer

Man kjenner også noen risikofaktorer for å utvikle fibromyalgi. Risikofaktorer assosiert med økt sjanse for å utvikle fibromyalgi inkluderer:

  • Kvinnelig kjønn.
  • Fibromyalgi hos nær slektning.
  • Stress og dårlig søvnkvalitet, tidligere psykiske eller fysiske traumer.
  • Lav sosioøkonomisk status.

Forekomst

Fibromyalgi er vanlig i Norge, sammenlignet med i andre land. Tilstanden er absolutt vanligst hos kvinner (rundt 5 % av alle kvinner), i forhold til hos menn (rundt 1 %). Fibromyalgi kan komme i alle aldre, og sosiale lag, men debuterer vanligvis mellom 20 til 60 års alder og er vanligst hos de med lav sosioøkonomisk status. Arv er tenkt å være en viktig faktor – man kjenner ikke hvilke gener som eventuelt er involverte, men det er en klar familiær sammenheng, og sjansen for at man utvikler fibromyalgi er rundt åtte ganger så høy om man har en førstegradsslektning med tilstanden.

TENDERPUNKTER: Tidligere var en undersøkelse av spesifikke ømme punkter viktig for diagnosen, men dette er ikke lengre nødvendig. Foto: SCANPIX/Shuterstock
TENDERPUNKTER: Tidligere var en undersøkelse av spesifikke ømme punkter viktig for diagnosen, men dette er ikke lengre nødvendig. Foto: SCANPIX/Shuterstock Vis mer


Diagnostikk

Diagnosen fibromyalgi stilles basert på typiske symptomer og tegn – altså om det foreligger utbredte smerter i de fleste av kroppens regioner, som har vart i mer enn tre måneder uten klare endringer i utbredelse eller styrke, og om man ikke finner en annen forklaring for disse smertene. Tidligere gjorde man en undersøkelse av mange ømme punkter, "tenderpunkter", på kroppen, for å se hvor mange av disse som var smertefulle ved trykk – dette er ikke lenger nødvendig for å stille diagnosen.

Fibromyalgidiagnosen krever ingen unormale blodprøver, bildeundersøkelser eller andre ytterligere undersøkelser for å stilles, men disse og andre prøver kan godt bli aktuelle for å utelukke andre mulige diagnoser (differensialdiagnoser). Noen aktuelle blodprøver kan være måling av røde og hvite blodlegemer, senkningsreaksjon (SR), og flere antistofftester.


Differensialdiagnoser (hva annet kan det ligne på?)

Diagnosen fibromyalgi krever at andre sykdommer utelukkes, som for eksempel andre tilstander som kan gi utbredte smerter i kroppen. Videre følger noen eksempler på differensialdiagnoser som symptommessig kan ligne på fibromyalgi:

LES OGSÅ: Kroniske smerter i korsryggen.

Behandling

Fibromyalgi er en kronisk sykdom uten kjent kurerende behandling, men mye kan gjøres for å bedre livskvaliteten. Behandlingen går ut på å bedre symptomene og å opprettholde en god helse – som lindring av smerter, bedring av søvnkvalitet, reduksjon av stressnivå, og tilrettelegge for at man kan fortsette i jobb. God informasjon og kunnskap om sin egen tilstand, samt et godt samarbeid med fastlegen, er også viktig. Behandlingen av fibromyalgi kan inkludere både medikamenter og ikke-medikamentelle tiltak, der det sistnevnte er det viktigste. Siden symptomene kan variere såpass mye, kan behandlingen også variere betydelig, avhengig av symptomene.

STRESS NED: Regelmessig trening og bevegelse, en sunn livsstil med et godt søvnmønster, og metoder for stressreduksjon som passer den enkelte, er viktige tiltak ved fibromyalgi. Foto: NTB Scanpix/Shutterstock
STRESS NED: Regelmessig trening og bevegelse, en sunn livsstil med et godt søvnmønster, og metoder for stressreduksjon som passer den enkelte, er viktige tiltak ved fibromyalgi. Foto: NTB Scanpix/Shutterstock Vis mer


Ikke-medikamentelle behandlingstiltak:

  • Trening og fysioterapi: Regelmessig trening, flere ganger i uken, vil ofte bedre symptomene over tid. I starten kan det kanskje forverre smertene, men over tid vil mange oppleve bedring. Det er viktig å starte forsiktig, og øke belastningen gradvis. Eksempler på øvelser er gåing, svømming og sykling. Fysioterapitimer er nyttige for å lære øvelser til å bedre styrke, kondisjon og stivhet. En ergoterapeut kan hjelpe med å finne måter å arbeide på som er mindre belastende for kroppen.

  • Kognitiv terapi, gruppeterapi og stressmestring: Undersøkelser viser at begge deler reduserer smerter, depresjon og angst hos pasientene. Mange har også nytte av å lære seg teknikker for å leve med og kontrollere smertene. Det finnes ulike mestringskurs og rehabiliteringsopplegg som tilbyr tverrfaglig rehabilitering. Mange kan også selv finne aktiviteter som er avslappende for en selv. Man bør tillate seg selv tid til å slappe av, og å lære seg å si nei til ting uten skyldfølelse, som er viktig for å redusere stress.

    LES OGSÅ: Hva er kognitiv terapi?

  • Søvn og hvile: God søvn kan gi mindre utmattelse, som også kan redusere overfølsomhet for smerte. Det er viktige med gode søvnrutiner, som å gå til sengs til samme tid hver kveld, og unngå å sove på dagtid. I tillegg bør man unngå kaffe, alkohol, mat eller trening før man legger seg.

  • En balansert, sunn livsstil: “Arbeid passelig mye, tren passelig mye, og hvil passelig mye" er et fint motto. Man bør forsøke å ikke være altfor aktiv på de gode dagene, da dette kan gjøre at man får flere dårlige dager. På motsatt vis er det viktig å ikke bli helt passiv, selv på de dårlige dagene. De som dropper ut av arbeidslivet og ikke gjør noe i løpet av dagene, får det som regel ikke bedre sykdomsmessig. Man bør også tilstrebe å ha et sunt kosthold.


Medikamentell behandling:

  • Såkalte trisykliske antidepressiva har vist seg å kunne bedre smerter og stivhet, og også å kunne gi bedre søvn. Andre antidepressiva kan eventuelt også forsøkes.
  • Vanlige smertestillende har som regel liten effekt – paracetamol og betennelsesdempende medisiner (NSAIDs) kan forsøkes, men har ingen kjent effekt på fibromyalgi. Tramadol, som er et morfinlignende smertestillende preparat, har vist seg å ha noe effekt, men dokumentasjonen er svak. Man må være forsiktig med sterkere smertestillende medikamenter, da de er avhengighetsskapende, og kan kanskje også forverre smerteplagene over tid.
  • Enkelte epilepsimedisiner kan også forsøkes i behandlingen av fibromyalgiplager.

LES OGSÅ: Smertestillende uten resept: Hva er trygt å bruke?

Kilder

Kilder Mayo clinic, Fibromyalgia