Hva er bekhterevs?

Ankyloserende spondylitt, også kjent som Bekhterevs sykdom eller Morbus Bekhterev, er en sykdomstilstand som rammer flest menn. På engelsk heter det Ankylosing spondylitis. Sykdommen er kjent for å gi smerter og stivhet i ryggsøylen.

En revmatisk sykdom

Ankyloserende spondylitt er en såkalt seronegativ spondylartritt. Denne betegnelsen betyr at det er fravær av sykdomsmarkører i blodet som ofte ses ved andre revmatologiske tilstander. Sykdommen lar seg derfor ikke diagnostisere ved hjelp av en enkelt blodprøve. Slik er det for flere andre revmatologiske leddsykdommer, for eksempel leddgikt, hvor en blodprøve gir høy sannsynlighet for sykdommen dersom pasienten samtidig har stive og vonde ledd.

Psoriasis artritt og reaktiv artritt er eksempler på to andre sykdommer i kategorien seronegative spondylartritter.

Vondt i ryggen – hva kan årsaken være?

Utbredelse

Ankyloserende spondylitt er en relativt sjelden sykdom. Sykdommen henger sammen med en spesiell genvariant (se nedenfor), og forekomsten av denne er ulik i forskjellige deler av Norge. I Sør-Norge har omtrent 0,4% av befolkningen ankyloserende spondylitt, mens forekomsten i Troms og Finnmark er rundt 1%.

Hva skjer i kroppen?

Ankyloserende spondylitt er en sykdom som først og fremst gir plager i ryggen, og rammer leddene mellom virvlene i ryggraden og i leddene mellom ryggraden og bekkenet. Av og til rammer den deler av ryggen og/eller bekkenet, andre ganger hele ryggen.

I leddene foregår det en betennelsesprosess, hvor leddbrusken ødelegges. Uten behandling vil kroppen reagere på sykdomsprosessen med å lage nytt bein, og dette gjør at leddene etter hvert blir helt stive.

I de mest uttalte tilfellene kan ryggsøylen etter hvert bli stiv som en stokk – bokstavelig talt. Fagpersoner kaller tilstanden gjerne bambusrygg (bambuskolumna), ettersom ryggen på et røntgenbilde kan ligne en bambusstokk.

Symptomer

Hos personer med kroniske ryggsmerter, er det en viss sjanse for at ankyloserende spondylitt er årsaken. Sjansen øker dersom pasienten er under 40 år. Sykdomsstart etter 45 år er svært sjelden.

Sannsynligheten for diagnosen øker også hvis smertene har en kronisk karakter, og mange diagnosesystemer setter en grense på tre måneder. Nattsmerter er vanlig, og ikke sjelden må pasientene opp av sengen for å bevege seg nattestid.

Sykdommen kommer gjerne snikende. Som regel blir ryggsmertene mindre plagsomme ved trening, noe som er hovedgrunnen til at personer med ankyloserende spondylitt er glad i mosjon. Typisk er det også at smertene ofte ikke avtar ved hvile, noe som er vanlig ved andre typer av ryggsmerter.

«Morgenstivhet er et annet klassisk symptom ved ankyloserende spondylitt, og den typiske forverringen tidlig på dagen varer gjerne mer enn en halvtime.»

Det er typisk at pasientene opplever smertelindring ved bruk av ibuprofen (Ibux) eller andre medisiner som er i slekt med denne.

Ved undersøkelsen er det typisk å se at pasientene har en rettere brystrygg enn normalt. Bevegelsesutslagene er mindre, spesielt i korsryggen. Ved trykk er det ofte ømhet ved leddene mellom ryggen og bekkenet. I de tilfellene hvor sykdommen har fått utvikle seg en stund, kan ryggen være krum. Pasientene kan føle at bryskassen er stiv og trang.

Av og til er det også betennelse og stivhet i andre ledd enn i ryggen.

LES OGSÅ: Ulike sykdommer i ryggen

Undersøkelser og diagnose

Sykehistorien og den kliniske undersøkelser er nøkkelen i diagnostikken og utredningen av pasienter med mistenkt ankyloserende spondylitt. Men for å komme videre i diagnostikken, hører det med å gjøre tilleggsundersøkelser.

En ordinær røntgenundersøkelse kan vise betennelsesforandringer i leddene mellom korsryggen og bekkenet (IS-leddene). Forandringer i ryggsøylen kan av og til også ses på røntgen, men kommer som regel senere i sykdomsforløpet. Normale røntgenundersøkelser utelukker ikke diagnosen. En CT-undersøkelse egner seg godt for å påvise de benete forandringene.

Det er nå vanlig å utrede pasienter med MR for å sette diagnosen med større sikkerhet. MR er en god undersøkelse for å påvise sykdomsprosessen i leddene.

Artrose i ryggen – hva betyr det?

Test med blodprøven HLA-B27

Blodprøver kan også være til hjelp i utredningen, selv om en spesifikk sykdomsmarkør ikke finnes. For å utelukke andre betennelsessykdommer, hører med å ta rutinemessige revmatologiske prøver.

Ved mistenkt ankyloserende spondylitt, kan det være til hjelp å se etter en spesiell genvariant i blodet i tillegg – HLA-B27.

HLA-B27 er et vevstypeantigen som er sterkt koblet til ankyloserende spondylitt. 90% av alle med sykdommen har denne genvarianten, og omtrent 6,5% av alle med genvarianten får sykdommen. Dette betyr samtidig at sykdommen er arvelig i de alle fleste tilfeller.

HLA-B27 er et molekyl som er med på å hjelpe spesialiserte immunceller i sitt arbeid i kroppen. Hva slags rolle HLA-B27 har i sykdomsutviklingen ved akyloserende spondylitt, er ikke kjent.

Fire risikofaktorer for ryggsmerter

Varierende forekomst

Hvor vanlig ankyloserende spondylitt er i befolkningen, varierer dermed også med hyppigheten av genvarianten HLA-B27. Dette varierer en del rundt om i verden. Det ses også variasjoner i Norge. Dette forklarer forskjellen i forekomst mellom Sør- og Nord-Norge. I Europa anslås det at rundt 20% av befolkningen bærer genvarianten.

Menn rammes to og en halv ganger så hyppig som kvinner. Tidligere trodde man at mannlige pasienter i langt større grad var overrepresentert, og at sykdommen var omtrent ti ganger så hyppig blant menn.

Behandling

Sentralt i håndteringen av pasienter med ankyloserende spondylitt, er å ta symptomene alvorlig, mistenke diagnosen og henvise rask til spesialisthelsetjenesten. Det er viktig at pasientene får starte raskt med behandling når diagnosen er satt.

Å holde betennelsesprosessen nede med medisiner ser ut til å bedre prognosen. Derfor bør det vurderes om pasientene skal stå på langvarig behandling med betennelsesdempende medisin. En del betennelsesdempende medisiner gir også smertelindrende effekt. Dersom smertene er store, bør pasientene få tillegg av andre smertemedisiner.

Kortisoninjeksjoner kan være aktuelt når sykdommen slår seg ned i ledd andre steder enn i ryggen.

Biologiske legemidler

Sykdommen er kronisk, det vil si at de som er rammet må leve med sykdommen livet ut. Derfor er viktig at pasientene følges av spesialister, ettersom behandlingseffekten må evalueres og eventuelt endres med tiden.

Det er nå stadig vanligere at pasienter med ankyloserende spondylitt, som ved andre revmatologiske tilstander, behandles med biologiske medisiner. Det er spesialisthelsetjenesten som er ansvarlige for igangsetting og oppfølging av denne typen behandling.

Livvstil og trening

Røyking ser ut til å forverre prognosen, og pasientene bør derfor oppfordres til røykeslutt. Pasienter med ankyloserende spondylitt har noe høyere risiko for hjerte- og karsydom enn den generelle befolkningen, og røykeslutt er derfor viktig også for å forebygge denne typen alvorlig sykdom.

Trening og fysisk aktivitet er viktig, noe som bør skje gjennom fysioterapi kombinert med egenøvelser. Det er sentralt at pasientene får opplæring og kunnskap rundt sin egen sykdom.

Ved hjelp av trening og riktig medikamentell behandling kan mer enn halvparten av pasientene holde seg i arbeid frem til pensjonsalder.

Anitas langvarige smerter i ryggen hadde en forklaring

Isjias

Kan gi flere plager

Ved ankyloserende spondylitt er det ikke uvanlig at sykdommen også gjør seg gjeldene andre steder i kroppen.

• Den vanligste tilleggsplagen er regnbuehinnebetennelse. Omtrent 40% av pasienter med ankyloserende spondylitt får dette. Kjennetegn på dette er rødt og smertefullt øye, lysskyhet og synsforstyrrelser. Som regel er øyebetennelsen ensidig hos pasienter med ankyloserende spondylitt. Rask diagnostikk og behandling er svært viktig, da sykdommen i verste fall kan gi blindhet.
• Betennelse i fester for sener og leddbånd er heller ikke uvanlig, og dette ses vanligvis i beina.
• Benskjørhet er vanligere hos pasienter med ankyloserende spondylitt enn i den generelle befolkningen. Det anslås at omtrent 30% av pasientene får dette. Spesielt ses det økt risiko for brudd i ryggsøylen – dette rammer omtrent 10%. Ryggbrudd kan være alvorlig hos slike pasienter, ettersom bruddet blir betydelig med utstabilt dersom leddene mellom ryggvirvlene er forbenet. Ved slike brudd er det vanlig at pasientene opereres for å gi ryggen stabilitet.
• Ledningsforstyrrelser i hjertet kan oppstå, men er sjelden. Det samme er feil på hjerteklaffene.
• Leddbetennelse kan også forekomme i andre ledd enn i ryggen. Ved betennelse og destruksjon av hofteleddene kan det være aktuelt å skifte til et kunstig ledd (protese).

Kilder:

1. BMJ Best Practice. Ankylosing spondylitis. November 2018. 2. Store norske leksikon. Vladimir Bekhterev. August 2019. 3. Store medisinske leksikon. Ankyloserende spondylitt. September 2019.